Krav om umiddelbar fjerning av urettmessig bruk av logoen NYT NORGE. Det vises til din Facebook side og din blogg hvor du omtaler merkeordningen Nyt Norge og i forbindelse med denne bruker logoen NYT NORGE. Vi krever at du umiddelbart fjerner alle Nyt Norge logoene, både på Facebook, bloggen og eventuelt andre steder hvor logoen er brukt.

Det er KSL matmerk som eier fellesmerket Nyt Norge og din bruk av merket er urettmessig. Dersom logoene ikke fjernes vil KSL matmerk vurdere søksmål med krav om vederlag og erstatning for den urettmessige bruken.

Med vennlig hilsen
for KSL matmerk
Nina Hegdahl (sign.)
Advokat

Dette er bemerkelsesverdig, men dessverre ikke unikt. En milliardnæring forsøker å beskytte seg ved å angripe en parodisk bruk av eget varemerke. Slik jeg leser varemerkeloven, så gjelder den bruk av varemerker i forbindelse med salg av varer og tjenester (§ 1):

Enhver kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven (varemerkerett).

Varemerkeloven definerer også varemerkerettens innhold for varemerker som er velkjent i riket (jeg antar Nyt Norge er det) i § 4 slik:

For et varemerke som er velkjent her i riket, innebærer varemerkeretten at ingen uten samtykke fra merkehaveren kan bruke et tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller annet slag, hvis bruken ville medføre en urimelig utnyttelse av eller skade på det velkjente varemerkes særpreg eller anseelse (goodwill).

Reklame omfattes av forbudet – men det må likevel være reklame for “varer eller tjenester“. Christoffer Biong selger ikke akkurat en vare eller tjeneste, og reklamerer heller ikke for andre varer eller tjenester. Det er mulig det burde fremgå av bildene at varemerket er beskyttet ved registrering (etter § 11), men det er en bagatell.

Denne konklusjonen finner også støtte i forarbeidene. I Ot prp 98 (2008-2009), kap. 14, uttaler Justisdepartementet følgende:

Til § 1: “Det stilles ikke krav om at den som oppnår enerett må være næringsdrivende, men det er bare enerett til bruk i næringsvirksomhet som oppnås. Privat bruk faller utenfor beskyttelsen”

Til § 4: “I alminnelighet vil det dreie seg om bruk i næringsvirksomhet hvis bruken skjer innenfor kommersiell aktivitet med sikte på økonomisk vinning, og ikke som et privat anliggende”

Jeg vil mene at Christoffer Biong både juridisk og moralsk er i sin fulle rett til å bruke dette varemerket i en ikke-kommersiell sammenheng. Dette er et klart eksempel på parodisk bruk, som må være tillatt – også når vi ser på åndsverkloven. Åndsverkloven § 4 sier at:

Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Disse bildene er nye og selvstendige verk, som i tillegg har preg av politiske ytringer. Christoffer Biong bør ikke tolerere at milliardindustrien bak Nyt Norge-merket prøver å presse ham til taushet, og det bør ikke vi andre heller. Ytringsfriheten må være sterkere enn pengeinteressene.

(Lagt til 02.09.10): Åndsverklovens § 46 inneholder en kvalifisering av unntaket i § 4:

Et åndsverk må ikke gjøres tilgjengelig for almenheten under en tittel, et dekknavn eller et merke som er egnet til å fremkalle forveksling med tidligere offentliggjort verk eller dets opphavsmann.

Men også her mener jeg det er lite som skulle tilsi at bruken av Nyt Norge-merket skaper forveksling med Nyt Norge-kampanjen. Nyt Norge-kampanjen er utbredt, og ingen burde tro at Nyt Norge selv står bak bildene nedenfor – slik at bildene ikke er egnet til å fremkalle forveksling med tidligere offentliggjort verk eller dets opphavsmann. Christoffer Biong har da også gjort oppmerksom på at det er han selv som har laget disse, og han har fremstilt dem i en kontekst hvor det ikke bør være rom for slik forvirring.

Heller ikke designloven skulle beskytte Nyt Norge mot denne typen bruk. § 10 inneholder unntak fra beskyttelsen designretten gir:

Unntak fra designretten

Designretten er ikke til hinder for at designen:

1. Utnyttes i privat og ikke-kommersielt øyemed,
2. Utnyttes til eksperimentelle formål, eller
3. gjengis med det formål å sitere eller undervise, forutsatt at handlingen er i samsvar med god forretningsskikk og ikke i urimelig grad skader den normale utnyttelsen av designen, samt at kilden blir oppgitt.

Dette er samme type unntak som gjelder fra varemerkebeskyttelsen, og må også ses i lys av prinsippene i åndsverkloven § 4.

Dette er heller ikke noe nytt. Adbusters har drevet med det samme i en årrekke. Se galleriet på deres nettsider for en rekke eksempler på hvordan de og andre har vridd på logoer til kjente selskaper.

(Tillegg slutt.)

Etter tillatelse fra Christoffer Biong,viderebringer jeg her bildene, så du kan se selv hva du mener om logobruken. Jeg gjør oppmerksom på at Nyt Norge-logoen er et registrert varemerke, og at jeg ikke tjener penger på denne bloggen eller på landbruksprodukter av noen art.

Andre om denne saken:

• indregard.no: Nyt Norge! Og bli saksøkt.
• Bjørn på norsk: Nyt Norge – og norske søksmål
• ABCNyheter: Truet blogger med søksmål
• [HOUSEBLOG]: Nyt Norge! Og bli saksøkt
• Thule Thinks: Nyt Norge threatens legal action against blogger
• Insignificances: Norway: Freedom of speech at risk
• Undreverset: KSL Matmerk og Nyt Norge #nytnorgegate
• Norvegiasyndromet: Uffda. Best practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

Jeg begynte å gå gjennom alternativene etter elimineringsmetoden:

Miljøpartiet De Grønne

Er det kanskje egentlig best å stemme på et parti som har “miljø” i navnet sitt? Jeg har mye sympati for MDG, men det funker dessverre ikke å stemme på dem. For det første er de for små til å få representasjon – og jeg mener ikke bare litt. De er så bitte-bittesmå at de ikke en gang hadde sjanse på plass i Oslo da de stilte fellesliste med Senterpartiet. For det andre er de positive til markedsøkonomi (arbeidsprogrammet deres, side 6), med sterkt innslag av privat eiendomsrett. Det gjør at de vil ha store problemer med bl.a. reelt vern av trua natur. Selv om de ser at “kapitalisme” er usosialt, kommer de bare med uforpliktende prat om “balanse”. For det tredje vil de satse tungt på samfunnslønn, noe som vil være enormt kostnadsdrivende og holde folk fast i fattigdom og utenfor arbeidslivet. For det fjerde har partiet svært begrensa med politikk på bl.a. velferd. I sum er det likevel at det er fullstendig urealistisk for dem å bli representert og få innflytelse som veier tyngst.

Rødt

Hva så med partiet Rødt? De påberoper seg jo å skulle være den rødgrønne regjeringas dårlige samvittighet på venstresida – som ved å havne på vippen skal sørge for å gjøre livet surt for regjeringa hvis den ikke oppfyller sine løfter – bl.a. vil de hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dette er vel og bra – men de har også lovet å garantere mot en borgerlig regjering. Og det betyr at så lenge det er stortingsflertall for oljeboring i Lofoten og Vesterålen (med Ap), så kan ikke et opposisjonsparti ha noe håp om å gjøre noe fra eller til. Og erfaringene fra Oslo viser jo også at Rødt ikke alltid er på parti med miljøet – f.eks. gikk de sammen med “betongkoalisjonen” Ap og Frp for å sørge for at det blir bilhavn i Kongshavn – i stedet for friområde. Så – om Rødt faktisk skulle klare å bli representert (noe jeg tviler på), vil de ikke gjøre noen forskjell – og jeg er ikke sikker på om de egentlig ønsker å være noen positiv miljøkraft hvis det står mellom vekst og vern.

Venstre?

Hva så med partiet Venstre? Dette er også et parti jeg av og til kan ha sympati for. De prater mye om miljø, og i mange miljøsaker har de sammenfallende standpunkter med bl.a. SV. Rent sett bort fra at Venstre ideologisk står for en markedsliberal politikk som fremmer forbruk og skaper skjevere fordeling, så sitter Venstre i en posisjon på Stortinget som gjør at de ikke vil utgjøre den store forskjellen de heller. Venstre vil nemlig enten måtte inngå i en mindretallsregjering, hvor Ap og Frp da kan danne flertall på utsida av dem – eller i en opposisjon mot en Ap- eller H-/Frp-regjering – hvis ikke det da er en rødgrønn regjering videre. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så vil de da i de store og tunge miljøsakene være nødt til å svelge nederlag på nederlag. I Oslo har de lojalt holdt H-/Frp-byrådet ved makta år etter år, selv om det har betydd trenering av miljøsaker og dårligere administrasjon.

Kristelig folkeparti

KrF er et annet parti som snakker en del om miljø. Men KrF er i samme “dødens posisjon” for miljøet som Venstre, og har også lojalt støttet opp om H-/Frp i Oslo. Med andre ord liten troverdighet der i gården også. For ikke å snakke om all den religiøse bagasjen som følger med å støtte KrF.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet er kanskje norsk politikks frekkeste parti. De elsker å tale med to tunger. På den ene siden kan de prate varmt om miljøet i generelle ordelag. Men når de må velge mellom miljøhensyn og andre hensyn, velger de konsekvent noe annet. Partiet står konsekvent på industriens og den økonomiske vekstens side. Deres kortsiktige tenking om hva som skaper arbeidsplasser gjør at Norge fortsatt står fast i en miljømessig hengemyr. De har vært den rødgrønne regjeringas store bremsekloss på miljø. Å stemme Arbeiderpartiet fordi SV ikke får gjennomslag for sin miljøpolitikk på alle felter er som å fortsette å pisse i buksa for å holde seg varm hver gang man blir kald fordi man pissa i buksa tidligere, eller som å gi mer penger til manipulatorene i TV Visjon Norge for at de skal fortsette å be for at dine økonomiske problemer skal løse seg. Det er fullstendig meningsløst. Og får Ap lov til å regjere i mindretall, vil de søke flertall med Høyre og Frp – mot miljøet – ved første og beste anledning. Huff.

Senterpartiet

Hvis vi nå ser bort fra at Sp ikke har sjanse til å bli representert i Oslo, så har de noen gode miljøstandpunkter, bl.a. når det gjelder Lofoten og Vesterålen. Men deres morderiske politikk overfor rovdyr og vei-forelskelse, samt verdispørsmål på andre felter gjør det uaktuelt å vurdere Sp.

Høyre

Høyre hadde en stund Børge Brende, som var flink til å snakke om miljø. Det har de heldigvis ikke lengre, slik at det er lettere å gjennomskue hvor lite de bryr seg i praksis. Høyre står for en politikk som er retta inn mot å la forbruk vokse uhemmet og de ønsker mer veier. Miljø er ingen prioritet der i gården – der handler det om kroner, øre og regneark og hvordan de rike kan bli rikere. Imidlertid er de ikke like ille som…

Fremskrittspartiet

Frp har jeg brukt nok energi på å avkle miljøpolitikken til før, så det er neppe nødvendig å si noe mer om dem her, annet enn at de antakeligvis er det verste valget for miljøet blant alle partiene som har sjanse til å komme inn på tinget i år.

Sosialistisk Venstreparti

Da har vi kommet til SV – mitt eget parti. Kan vi være fornøyd med miljøinnsatsen de siste fire åra? Og er SV et godt miljøvalg framover? Vel, regjeringa har ingen perfekt merittliste på miljøsida. Det er mye ugjort. Men vi har fått gjennomslag for mer SV-politikk på miljø enn noen gang: 3 milliarder til vern av regnskogen, ingen nye forurensende gasskraftverk, hindret oljeboring i Lofoten og Vesterålen i fire år, mer penger til kollektivtrafikk, endring av avgiftene på forurensende biler, vi har fått gjennom et klimaforlik i Stortinget, vi har fått økt støtten til vindkraft, vi har etablert et fond for fornybar energi m.m. Kanskje viktigst er at Ap har vært bundet til å måtte ta hensyn til SVs krav i løpet av perioden. For første gang i historien har Ap vært nødt til å forhandle med et miljøparti i alle politiske saker. En rødgrønn regjering er det eneste regjeringsalternativet som sikrer at et miljøparti alltid vil være en del av flertallet – og at flertallet må ha med seg miljøpartiet. Ingen andre regjeringsalternativer kan sørge for det samme. Hvis man er misfornøyd med hva regjeringa har utretta på miljø, så må man fortelle det på den eneste måten som nytter – nemlig å stemme på SV, og sørge for at et sterkt SV kan holde Ap og Sp i øra i fire år til.

Nå ser det også ut til at det er håp: Dagbladets siste måling viser klart rødgrønt flertall, og et sterkere SV på 9,1 prosent. Snittmålingen til Dagbladet viser 7,6 prosent, mens TV2s snitt-partibarometer viser SV på 7,2 prosent – en anelse opp. Men skal det holde helt hjem, så kommer vi ikke utenom mobilisering de siste timene! Godt miljøvalg!

Men det som egentlig er interessant med saken, er tabellen som viser hvor mye pengestøtte de tre største partiene har fått til sammen. For 2008 og 2009, som er de årene det blir gitt støtte som er relevant for årets valgkamp, er fordelingen slik:

1. Ap: 22 200 000
2. Høyre: 21 000 000
3. Frp: 8 000 000

Høyre og Frp liker å slå seg på brystet og syte om hvor mye penger Arbeiderpartiet får fra LO. DN sin oversikt viser at bildet faktisk er et helt annet. Høyre og Frp til sammen får 29 millioner kroner, som er nesten 7 millioner mer enn Arbeiderpartiet.

Nå innvender du kanskje at dette ikke gir hele bildet – det er jo andre partier som også får støtte? Vel, det er ikke like lett å finne helt oppdaterte tall for alle partiene, men på Statistisk sentralbyrå sine sider finner vi statistikk for alle partiene.

Hvis vi da ser på alle inntekter under ett – offentlig støtte, støtte fra organisasjoner og fra privatpersoner etc., og på alle tre nivåer i styringssystemet, så fordelte partienes inntekter seg slik i 2007:

1. Ap: 143 818 161
2. H: 81 351 579
3. Frp: 73 300 877
4. SV: 44 031 372
5. KrF: 43 233 941
6. Sp: 33 549 161
7. V: 24 839 553
8. Rødt: 7 711 850
9. Pensjonistpartiet: 3 352 539
10. Miljøpartiet De Grønne: 396 191
11. Kristent Samlingsparti: 284 044
12. Det Liberale Folkepartiet: 63 181

Slår vi sammen partienes inntekter og deler i sosialistiske partier + Senterpartiet på den ene siden, og borgerlige partier på den andre, får vi følgende fordeling:

Ap+SV+Sp+Rødt+MDG: 229 506 735

H+Frp+Krf+V+PP+KSP+DLF: 226 425 714

Hvis vi bare ser på stortingspartiene på hver side, er inntektene fordelt slik:

Ap+SV+Sp: 221 398 694

H+Frp+Krf+V: 222 725 950

Merk at denne statistikken ikke tar høyde for de siste to årenes gaver, som jo gir mer penger i særlig Ap, Høyres og Frps kasser, og at enkelte borgerlige partier, slik som Kystpartiet, ikke er med.

Holder vi den offentlige partistøtten utenfor, og ser på hvilke partier som får mest inntekter fra andre kilder, så blir bildet slik:

1. Ap: 41 859 297
2. H: 30 753 751
3. KrF: 15 478 612
4. Frp: 12 593 305
5. SV: 11 295 584
6. Sp: 6 680 901
7. V: 6 397 891
8. Rødt: 2 341 218
9. Pensjonistpartiet: 829 473
10. MDG: 90 100
11. DLF: 63 181
12. KSP: 20 416

Fordelingen mellom blokkene blir da slik når alle partiene er med:

Venstresiden: 62 267 100

Høyresiden: 66 136 629

Når bare stortingspartiene er med, blir det slik:

Venstresiden: 59 835 782

Høyresiden: 65 223 559

Men det som egentlig er mest interessant i denne debatten, fordi det er det Høyre og Frp har kritisert venstresiden for, er hvilke inntekter partiene får fra andre kilder enn egen organisasjon og det offentlige. Hva kommer fra private givere? Inkludert i disse tallene er også partiskatt fra egne partimedlemmer i de partiene som har det.

Da er lista slik:

1. Ap: 11 975 637
2. H: 7 870 658
3. Krf: 4 312 018
4. Frp: 3 808 115
5. SV: 2 688 463
6. Sp: 1 275 422
7. Rødt: 965 094
8. Venstre: 961 466
9. PP: 273 483
10. MDG: 29 450
11. DLF: 26 540
12. KSP: 19 400

For blokkene, alle partier inkludert, ser det da slik ut:

Venstresiden: 16 934 066

Høyresiden: 17 271 680

For stortingspartiene:

Venstresiden: 15 939 522

Høyresiden: 16 952 257

Oppsummering:

Nesten uansett hvordan du vrir og vender på det, så er de mest pengesterke partiene i norsk politikk de borgerlige partiene. Stemmestøtten til partiene på venstresida er noe høyere, men for stortingspartiene isolert har de borgerlige partiene klart best pengeinngang. Pengestøtten fra 0rganisasjoner, foretak og andre givere til partienes hovedorganisasjoner ser ut til å ha økt fra 1998 til 2007, og tallene i dagens DN indikerer at de kan ha økt enda mer, særlig på borgerlig side.

Med disse tallene på bordet, bør det bli slutt på sytinga og klaginga fra Høyre og Frp på at fagbevegelsen velger å gi pengestøtte til de som ivaretar deres interesser, siden de borgerlige partiene gladelig tar i mot pengestøtte like stor eller større grad fra de som føler at de borgerlige partiene ivaretar interessene deres. Av stortingspartiene er faktisk Høyre det partiet som er mest avhengig av andre gaver, med hele 9,6 prosent av inntektene i 2007 fra andre enn partiets egen virksomhet og det offentlige.

Sa noen “stein i glasshus”?

De som liker privatisering (anbud, konkurranseutsetting, salg til private) eller bruk av markedsmekanismer i offentlig sektor (oppdeling i ulike selskaper, konkurranse mellom dem, kontraktsstyring m.m.), påstår at de liker det fordi de mener det gir billigere, bedre og mer effektive tjenester – med mer valgfrihet og mindre byråkrati. Dessverre for dem – og dessverre for alle oss som har blitt utsatt for deres eksperimenter i Oslo de siste 14 årene – så er ikke dette sant.

Både de erfaringene vi har i Oslo, og den forskningen som har vært gjort på denne typen reformer (se f.eks. Lægreid og Christensens arbeider), viser at resultatet er det stikk motsatte av det vi blir lovet. Det er dårligere tjenester (skal man ta ut profitt når man driver arbeidskraftbaserte tjenester på samme eller lavere budsjett får man mindre penger å bruke på f.eks. bleier til eldre), mindre brukerinnflytelse (beklager, men jeg kan ikke gjøre noe med dette, du må snakke med bestillerkontoret, som så må sende en bestilling til tjenesteutfører før jeg kan gjøre noe), dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte (noe må de konkurrere på i tjenester hvor de store kostnadene er nettopp personalkostnadene) (dette gjør det også vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft), dårligere politisk styring (ikke bare hele poenget med mange slike reformer, men også en konsekvens av at styringskjeden blir lengre), mer kostbare ledere (siden de får mer ansvar og blir ansatt på åremål, kan de kreve mer lønn i hyppigere lønnsforhandlinger), mindre medvirkning for de ansatte (som stort sett har mer innflytelse i offentlige virksomheter) (og ansattes medvirkning er en av de viktigste nøklene til vellykket og effektiv drift) og mye større krav til juridisk kompetanse i kommunene (du trenger skarpskodde jurister som kan utforme hårfint nøyaktige anbudsdokumenter) – noe som igjen er dyrere.

Så, hvis ikke det blir mindre byråkrati eller bedre tjenester for pengene av privatisering og konkurranseutsetting, hva er da grunnen til at privatiseringselskerne fortsetter å messe om hvor mye bedre det blir med mer privatisering? Enkelt: Ideologi. De klarer ikke forsone seg med tanken på at ikke markedet og private selskaper, med sine glossy reklamebrosjyrer og visittkort som bare er så mye kulere enn det de får som politikere, ikke er bedre enn den trauste, grå staten. Staten er roten til alt ondt i Høyres, Frps, Venstres og Krfs verden. Og så lenge de har den hellige overbevisningen, så kan ingen erfaringer som tilsier at løsningene deres ikke funker få dem til å endre mening. Vi trenger ikke deres eksperimenter lenger.

[Teppe opp. Scenen er svart.]

Voiceover (VO) [i amerikansk filmtrailerstil]: Aaaand now, ladies and gentlemen, for one month only, the Blog Theater proudly presents Partitestmusikalen!

[Spot går på, avslører en enslig kvinne på scenen, med kort, grålig hår, enkel svart topp og brune kordfløyelsbukser. Etterhvert som hun synger, toner partilogoen til Rødt fram på bakveggen, omgitt av røde faner og klassisk kommunist-style plakater.]

Kvinne 1 [med stirrende øyne, hevet hånd og sammenbitte tenner]:

[Mel.: Avanti popolo, trad. Tekst: Lars Forsell]

Kom med förtrampade gå med förtyckta
vi går mot frihet vi går mot lycka.
Slå ner dom mäktiga
slå ner dom rika
för alla lika är världen till.

Röda är fanorna och rött vårt blod
vi vill en värld som är för alla god.
Socialismen ger dig mod min vän,
socialismen går mot friheten.

Kom med förtrampade gå med förtryckta
socialismen den för till lycka.
Kom med förtrampade
och slåss för livet
och kamp för frihet
är också din,
kasta din boja av och kom min vän.
Socialismen bär till friheten krossa förtyckarna som världen styr
röda mot svarta molnen dagen gryr.

Kom med förtrampade
gå med förtryckta
vi går mot frihet
vi går mot lycka
hör hur det dånar i rättens krater,
gå med kamrater det är rätten stat.

Röda är fanorna och rött vårt blod,
vi vill en värld som är för alla god.
Socialismen är god min vän,
socialismen går mot friheten

[Scenen går i svart for sceneskifte. Ny spot på jente til venstre for forrige (høyre for publikum). Ung, maks 20 år. Brunette, kledd i småradikale, hippe klær. Etterhvert som hun synger, toner SV-logoen fram på veggen bak, omgitt av rødt og grønt, barn som leker i en park.]

Kvinne 2 [med naiv og småspak falsett]:

[Mel.: Ellinors vise, av Sverre Kjeldsberg. Tekst: Klaus Hagerup.]

Ka e det som æ drømme om
at æ en dag ska våkne opp å vite,
at arbeidet æ leve med,
e mykje mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm
som trekke garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga å jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

[Scenen går i svart, og ny spot går på en ung jente, blond i feminine sommerklær (blomstrete kjole). Bak henne står et mannskor av menn i dress med plasthjelmer fra industrien. De får lys på seg i samme stund som de stemmer i, og bak toner Ap-logoen fram, omgitt av industri, oljeplattformer og sykehjemspasienter som smiler.]

Kvinne 3 [tygger tyggegummi, tvinner håret og småfniser mens hun synger]:

[Mel.: Vi er AUF-ere (trad. fra DSU? (AUFs danske søsterorganisasjon). Tekst: (trad.)]

Skal vi ha kaffe, wienerbrød og egoisme
Nei, røde faner, sang og sosialisme
Nå får det være slutt på pessimismen
Visjonene de er i optimismen

Kvinne 3 [fortsetter] og mannskoret [stemmer i]:
For vi er AUF’ere
Det er de fleste som vi treffer
Ta og vær litt mer bevisst
Vis de andre; du er sosialist

[Lyset slukkes, og kommer på igjen med mann rundt 40 i blågrå felleskjøpet-overall og høygaffel i hånda. Mens han synger toner Senterpartilogoen fram i bakgrunnen, omgitt av bugnende åkre og bilder av sauer i fjellet.]

Mann 1 [på brei totning-dialekt]:

[Mel. og tekst: Pål sine høner (trad.) - med en liten omskrivning i kursiv]

Pål sine høner på haugan ut sleppte, høna så lett over haugane sprang;
Pål kunne vel på hønom fornemma,
ulven var ute med rova så lang.
:/: klukk, klukk, klukk sa høna på haugom. :/:
Pål han sprang og rengde med augom: “No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor.”

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,
fekk han sjå ulven låg høna og gnog;
Pål han tok seg ein stein uti neven,
dugleg han då til ulven slo.
:/: Ulven flaug så rova han riste, :/:
Pål han gret for høna han miste:
“No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor.”

Hadd’ eg no nebb, og hadd’ eg no klør,
og visste eg berre kvar ulvane låg,
skulle eg dei både rispa og klora
framtil nakken og bak over lår.
:/: Skam få alle ulvene gråe! :/:
Gjev det var så vel at dei alle var daude,
så skull’ eg trygt koma heim åt ho mor!

Ikkje kan ho verpa, og ikkje kan ho gala,
ikkje kan ho krypa, og ikkje kan ho gå.
Eg får gå meg åt kverna og mala
og få att det mjølet eg miste i går.
:/: “Pytt,” sa’n Pål, “eg er ikkje bangen :/:
kjeften og motet har hjelpt no så mang ein,
eg tor’ nok vel koma heim åt ho mor!”

Pål han kornet på kverna til å sleppa
så at det ljoma i kvar ein vegg,
så at agnene tok til å flyga,
og dei vart lange som geiteragg.
:/: Pål han gav seg til å le og til å kneggja :/:
“No fekk eg like for høna og for egga,
no tor’ eg trygt koma heim åt ho mor.”

[Scenen går i svart. Lyset kommer på en transkjønnet person med pupper og rester av skjeggstubb, buksedress og pønkesveis. Etterhvert som hun/han synger kommer Venstre-logoen fram i bakgrunnen, omgitt av jernbane og grønt som veksler med veier og industri; glade og smilende mennesker vekslende med politi og overvåkingskameraer; og Lars Sponheim som gliser mens han holder en høne.]

[Vem vet. Tekst og melodi: Lisa Ekdahl.]

Du är en saga för god för att vara sann
Det är en saga i sig att vi funnit varan
Vi kunde lika gärna aldrig någonsin mötts
Eller var vårt möte redan bestämd långt innan vi fötts

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
vi vet inget idag

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
vi vet inget idag

Du är en saga för god för att vara sann
Det är en saga i sig att vi funnit varan
Vi kunde lika gärna aldrig någonsin mötts
Eller var vårt möte redan bestämd långt innan vi fötts

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
vi vet inget idag

[Scenen går i svart. Lyset kommer på igjen på et ungt, hvitt og blondt par i begynnelsen av tjueåra, han i dress og med vannkjemmet hår, hun i en lett knelengdes sommerkjole i enkel utforming, sølvkors rundt halsen. De holder hender, og det glimter i gifteringene deres. Etterhvert som de synger, toner KrF-logoen fram, med bilder av velkledde og smilende mennesker, kirker og varme hender.]

Mann 2 [med streng stemme]:

[Mel. og tekst: Lua av, Margrethe Munthe]

Nei, nei gutt,
dette må bli slutt!
Ikke storme inn i stua
før du har fått av deg lua!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.

Husk å ta
alltid lua a’!
Ikke kast den, ikke sleng den,
pent og rett på knaggen heng den!
Tørk av foten din
og gå stille inn.

Kvinne 4 [ser først skjelmsk bort på kjæresten sin, og synger så i en forførerisk og stadig mindre dydig stemme]:

[Tekst og mel.: Fader du har skapt meg (trad.?) - annen variant brukt her]

Fader du har skapt meg. Livet mitt jeg gir deg. Ta meg. Bruk meg.

 Jesus du har frelst meg. Livet mitt jeg gir deg. Ta meg. Bruk meg.

 Hellig Ånd, kom og fyll meg! Livet mitt jeg gir deg! Ta meg! Bruk meg!

[Scenen går i svart. Lyset settes på en solbrun gutt med håret sleika bakover, rundt 18, med eplekjekk holdning, pannebånd og sosse-klær. Han blunker til jentene i salen. Etterhvert som han synger kommer Høyrelogoen til syne bak, med pengesedler, EU-flagg og golfbaner rundt seg.]

[Kursiv, av Trang Fødsel. Tekst: Aaserud/Samuelsen]

Mann 3 [uten snev av selvironi]:

Pappa driter penger. Det er lett å se
Mamma går med minkpels, og kjører BMW
Jeg har alt jeg trenger, og jeg nyter det.
Jeg har lomma full av tusenlapper,
og alle damene de
digger, digger, digger at jeg står med kursiv
hos de aller største bankene i landet.
Digger, digger, digger at mitt jetset liv, og at jeg har en diger hytte med en King Size brygge ne’ve vannet.

Pappa kjører merche, naturligvis.
Mamma har en elsker, en gammel gris.
Alle vil på TV, for enhver pris.
Og alle sammen gliser nor det kommer en avis som
Digger, digger, digger at de står med kursiv
hos de aller største bankene i landet.
Digger, digger, digger deres jetset liv, og at de har en diger hytte med en King Size brygge ne’ve vannet.

Pappa spiller tennis, og drikker årgangsvin.
Mamma spiller golf, og sniffer kokain.
Jeg har vondt i huet av litt for mye gin.
Og alle sammen gremmes over at ikke søster’n min
digger, digger, digger at hun står med kursiv
hos de aller største bankene i landet.
Digger, digger, digger at sitt jetset liv, og at hun har en diger hytte med en King Size brygge ne’ve vannet.

Med en King Size brygge ne’ve vannet

Med en King Size brygge ne’ve vannet

[Lyset slukkes. Det kommer på igjen på en rødsprengt mann, midt i 30-åra, overvektig og med måne, med litt for liten dressbukse og litt for stor dressjakke, slips anno 1993 og hvite joggesko. Etterhvert som han synger, toner Frp-logoen fram bak han, omgitt av glade mennesker i grilldress, mennesker med brun hud og sladda ansikt på vei inn i en politibil med håndjern; pølser. Mye pølser.]

Mann 4 [med mye innlevelse og glede, særlig på refrenget, men også litt småsurt]:

[Rompa mi, av D.D.E. Tekst: Idar Lind. Melodi: Frode Viken]

Æ frisert mæ på håret, kjøpt mæ nye sko
og investert i klær som e på moten no
Clerasil i ansiktet, Gilette aftershave
og godlukt under arman som virkelig reiv

Du spandert på oss drosje, æ tok mæ sjøl en dram
Du låg inn-te brøstet mett før vi hadd komme fram
Du strauk mæ over håret og kyssa mæ på munn’
Æ fatta’tj ka som foregikk,
men skjønt det hadd en grunn

Æ spurt forsiktig da du hadd spandert taxi’n
Du sa: Det e rompa di som e så sexy

Rompa mi – Du e så glad i rompa mi
Æ pumpe jern for å få kroppen sunn
Æ grille mæ i solarium
Rompa mi – Du e så glad i rompa mi
Det einaste du e interessert i – e rompa mi

Æ lånt mæ tjukke bøker og lest te æ stupt
om store filosofa og folk som tenke glupt
Fikk billetta te operan og klassisk ballett
Æ gikk på konsert med en strykekvartett

Æ tok et luksus kokkekurs, vart skikkelig gourmet
Kjeller’n fylt æ opp med Liebfraumilch og Cabernet
Æ diska opp og prøvd å få dæ lykkelig og mett
Du sa at det va rompa mi som va hovedrett

Æ snakka kunst og litteratur
Du sa: Det e rompa di som e kultur

[Lyset går av. Mørkt noen sekunder. Så kommer alle ut på scenen igjen og avsynger i fellesskap en forrykende soulklassiker.]

[Think. Tekst og melodi: Aretha Franklin, Teddy White]

Think (think) think (think) think (think)
think (think) think (think) think (think)

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

Let’s go back, let’s go back, let’s go way on back when
I didn’t even know you, you came to me and too much you wouldn’t take
I ain’t no psychiatrist, I ain’t no doctor with degree
It don’t take too much high IQ’s to see what you’re doing to me

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

Oh freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, yeah freedom
Freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, ooh freedom

There ain’t nothing you could ask I could answer you but I won’t (I won’t)
I was gonna change, but I’m not, to keep doing things I don’t

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

People walking around everyday, playing games that they can score
And I ain’t gonna be the loser my way, ah, be careful you don’t lose yours

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

You need me (need me) and I need you (don’t you know)
Without eachother there ain’t nothing people can do

Oh freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, yeah freedom
Freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, ooh freedom

There ain’t nothing you could ask I could answer you but I won’t (I won’t)
I was gonna change, but I’m not, if you’re doing things I don’t

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

You need me (need me) and I need you (don’t you know)
Without eachother there ain’t nothing people can do

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

You had better stop and think before you think, think!!

[Applaus. Slutt.]