Christers blogg

Å velge parti handler om å prioritere – å velge bort noen ting til fordel for andre. Siden jeg jo er en generøs person, vil jeg nå gi også de som ikke vil stemme SV noen gode grunner til hvorfor.

1. Fordi du syns de rike skal bli rikere, og de fattigere fattigere

Hvis du liker at folk velter seg i penger, og syns forskjeller er en god ting (“Du er din egen lykkes smed”, “Forskjeller er motiverende”, “Folk som investerer tar en risiko, og de må få uttelling for det”), så er neppe SV partiet for deg. Vi er for formuesskatten (som Hallvard Bakke i dagens Klassekampen så korrekt opplyser er en av de laveste i Europa som det er) – som stort sett bare rammer de rikeste uansett, vi er for arveavgiften (arv opprettholder sosiale forskjeller, og det er nesten bare de rikeste som blir rammet), vi er for økt sosialhjelp, mer penger til skole og sier nei til at penger som er ment å gå til velferd skal havne i lomma på velferdsprofitører (firmaer som tar ut overskudd fra å drive velferdstjenester for det offentlige).

2. Fordi du syns jorda bør være til glede her og nå, og ikke for de som kommer etter oss.

Hvis du mener at det er tryggere å satse på høy sigarføring nå enn at de som kommer etter oss (som kanskje ikke blir født en gang) skal ha samme muligheter, så er neppe SV partiet for deg. Vi nekter å godta at enda mer olje skal utvinnes (og dermed ikke bare risikere å ødelegge bærekraftig fiske i Norskehavet og vakker natur, men også bidra til enda høyere klimautslipp); vi nekter å godta økte utslipp fra biltrafikken eller industrien, vi nekter å godta at miljøskadelig atferd skal premieres med høye statssubsidier i form av veiutbygging der det kan bygges ut kollektivtrafikk i stedet.

3. Fordi du mener noen mennesker er bedre enn andre.

Hvis du mener at mennesker med et annet kjønn, en annen hudfarge eller en annen kultur, som er rusmisbrukere, som har en annen seksuell legning enn deg, som har et kriminelt rulleblad eller som går på trygd er dårligere, slemmere, lukter vondt eller hører hjemme andre steder enn i ditt nærmiljø, så er neppe SV partiet for deg. At folk er ulike er en styrke for et samfunn. Det gjør at vi kan lære av hverandre og bli bedre mennesker. Straff og rehabilitering, arbeidslinja og bekjempelse av undertrykkende tradisjoner er viktige, men må aldri føre til at vi glemmer grunnleggende prinsipper som likeverd og verdighet.

Som du ser er det altså gode grunner til ikke å stemme SV. Men jeg håper flere innser at disse grunnene ikke er særlig bra for den verden vi lever i!

Hvis du vil ha grunner til å stemme SV, kan du også gå til SVs hjemmeside: http://www.sv.no

Foreningen Fredsskolen vil starte muslimsk privat grunnskole i Oslo. Byråd Torger Ødegaard er positiv. Jeg mener søknaden ikke bør innvilges, av to grunner.

For det første er det snakk om en privatskole. Privatskoler har ikke bare generelt sett dårligere infrastruktur og færre muligheter til å drive godt, men de er også den beste måten å bryte ned fellesskolen på og skape eller opprettholde forskjeller mellom elever. Jeg ser ingen grunn til å mistro at Foreningen Fredsskolen mener alvor med at de ønsker å hindre at barn sendes til koranskoler i utlandet og at ekstremistiske miljøer får innflytelse på barna, men det innebærer likefullt at barna får styrket en religiøs identitet og en identitet som “annerledes”.

For det andre er det snakk om en religiøst fundert skole. Jeg mener det er et alvorlig psykisk overgrep mot barn å drive med religiøs indoktrinering – samme hvor mild form den har. Forkynnende religionsundervisning eller skoleaktiviteter eller religionsundervisning som behandler religioner som likeverdige med andre livssyn propper barnas hoder fulle med løgner og falske forhåpninger. Religion passiviserer og outsourcer etisk bevisstgjøring. Religiøst funderte skole eller oppdragelse er blant de mer motbydelige utslagene av organisert religion. Det er misbruk av barns sårbare mottakelighet og troskyldighet.

Jeg mener det er viktig å lære om religion og å forstå religionenes indre liv, både for å forstå verden og for å kunne forstå menneskene rundt oss. Men jeg mener det må foregå i en sammenheng hvor religioner beskrives som sosiale konstruksjoner og analyseres kritisk. Og da er det også greit at foreldre med et religiøst livssyn gir sine barn en annen versjon, slik at barna selv gradvis kan gjøre seg opp en mening. Men det å godta religiøse privatskoler er noe helt annet. Da får ikke barna like lett den andre versjonen.

Så vil noen sikkert hevde at dette er å diskriminere islamske trossamfunn, siden kristne trossamfunn har fått opprette privatskoler. Jeg har forståelse for at man kan ha det synet. Men det at andre har fått lov til å gjøre en dårlig ting, gjør ikke den dårlige tingen bedre; tvert i mot. Nei, jeg mener at ved første mulige anledning bør gitte godkjennelser til kommersielle og religiøse privatskoler (herunder Steinerskolene) trekkes tilbake. Og så, når den offentlige skolen klarer å integrere pedagogiske alternativer, må også øvrige privatskoler avskaffes. SV skal ha honnør for sin motstand.

I dag kan VG rapportere at OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) mener Norge sløser bort penger på skole. Aftenposten rapporterer at OECD mener den norske renta må opp. Begge artiklene baserer seg på OECDs “Economic Survey of Norway 2008” – en rapport som kommer hvert til hvert halvannet år. (Anbefalingene finner du en pdf her. ) Her foreslår de også at vi må øke antall arbeidstimer for å møte behovet for økte pensjonsutbetalinger og redusere framtidige pensjons- og helseutgifter; at vi må “reformere” sykelønns- og uføretrygdsystemet til å ligne mer på arbeidsledighetstrygden; at skolene må bli større, med større klasser; at skolene må få flere “eksterne incentiver” til å prestere bedre (mer offentliggjøring av resultater) og at lønnsforskjellene i samfunnet må øke. Alt sammen er dette ganske radikale angrep på hvordan det norske samfunnet i dag er organisert.

Følgende sitat fra Policy Brief (sammendrag om anbefalinger, se pdf over), kan illustrere godt hvordan rådene bunner vel så mye i politiske veivalg som i faglige råd:

A more radical change would be to use this information [assessment tests/nasjonale prøver] to provide direct monetary incentives for school teachers. The county and municipality of Oslo have already taken this step and the Oslo administration is convinced that it has had beneficial effects on both results and cost-efficiency. In a country with Norway’s traditions this might be too radical a reform to impose centrally, given the legitimate doubts (min utheving) about how such incentives really work. (s.11)

I 2003 kom boka “New Public Management – The transformation of ideas and practice” ut. Den var en statsvitenskapelig antologi som tok for seg utviklingen av NPM-reformer. I kapittel 3 skriver Kerstin Sahlin-Andersson:

“However, even though international organisations may present themselves as neutral arenas of interaction, they are not any more neutral than other organisations are. International organisations not only co-ordinate and mediate interests and ideas, but, like all other organisations, they influence and shape the activities that take place under their auspices. (…) How an organisation conducts its operations depends on its environment and on what it has to do to be considered important and worth dealing with. The latter determines the way an organisations obtains legitimacy and resources.” (s. 67-68)

Hennes poeng når hun skriver om OECD og NPM er at organisasjoner søker legitimitet og oppmerksomhet, og derfor sprer informasjon, kommer med anbefalinger og selger modeller som tilsynelatende løser problemer landene står ovenfor. Men for å få oppmerksomhet om en reformagenda, må den være teoretisk legitim, revolusjonerende, gi en pakkeløsning og være assosiert med fremherskende verdier i samfunnet. I OECDs tilfelle har disse anbefalingene til Norge først kommet fra OECDs Economics Department, og deretter blitt diskutert i komité med medlemslandene og Europakommisjonen. Det er dermed heller ikke kun fagfolk som har sittet og diskutert disse anbefalingene; også representanter for ulike medlemsland har deltatt. Ingen av disse er nøytrale, og sammenhengen vil trolig være slik at et land vil vokte seg vel for å gå utenfor den konsensus som eksisterer om hvilke verdier som skal dominere i organisasjonen.

Hvilke verdier er det så som skal dominere? Vel, OECD introduserer seg på sine nettsider med det følgende:

“The OECD brings together the governments of
countries committed to democracy and the
market economy from around the world to:

• Support sustainable economic growth
• Boost employment
• Raise living standards
• Maintain financial stability
• Assist other countries’ economic development
• Contribute to growth in world trade”

Hovedfokuset på markedsøkonomi innebærer at det er en økonomiliberal diskurs som ligger til grunn for arbeidet OECD gjør. OECDs fokus gjør derfor at fagpersoner og myndighetsrepresentanter i OECD nødvendigvis søker blant alle tenkelige løsninger på utfordringer, men søker blant de aksepterte, det velkjente og det som er passende i deres verden. Det bør man tenke over, før man ukritisk godtar deres anbefalinger…

Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte nyhetene i dag morges. Lærerne i Osloskolen skal få gjenreist sin autoritet… ved hjelp av t-skjorter! T-skjorter med påskriften “Jeg er sjefen”, plakater med slagordet “Ro! Orden! Disiplin!” og jakkemerker om å komme tidsnok på skolen skal gi elevene respekt for lærerne sine. (Dagsavisen, Kommunal Rapport)

Dette er det reneste sludder og vås. Tant og fjas fra ende til annen, og dyrt er det også. Utdanningsetaten skal ha for at de på enkelte områder har brakt Osloskolen noen hakk videre (Høyre prøver å ta æren, men det er tross alt de som har sitti med makta i Oslo mesteparten av tida de siste 25 åra), og bedret særlig lesinga til elevene. Men Astrid Søgnen er en dame med mye bein i nesa og harde hender, og nå har det kanskje bikka litt over.

Jeg håper Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet reagerer – det skulle bare mangle. Jeg håper foreldre og elever gjør massivt opprør mot denne kampanjen som bærer i seg en eim av fortidas kadaverdisiplin og umenneskelige skole. Lærere og Vårt Land reagerer også.

Det er klart lærerne skal ha autoritet, men den autoriteten må komme fra at man er flink til å sette og håndheve tydelige rammer, at man har et godt samarbeid med hjemmet og eleven, at man klarer å ha øye for hver enkelt elevs særtrekk og at man ikke minst har en sterk faglig tyngde. Denne kampanjen viser på elegant absurd vis Høyreskolens fokus på ytre motivasjon. Det burde ikke stått “Jeg er sjefen” på disse t-skjortene. Det burde stått “Ceci n’est pas autorité“.

Oppdatering: NRK Østlandssendingen har laget klipp hvor du kan se materiellet, og hvor Utdanningsforbundet Oslo reagerer.