Christers blogg

Etter oppslag i Utdanning, meldte en rekke medier (bl.a. NRK, VG, Stavanger Aftenblad) på søndag 5. juli at elever fra vestkanten i Oslo skaffer seg legeattest for å unngå å havne på skoler på grunn av “alle innvandrerne ved skolen”. Som Twingly viser på VG-oppslaget har dette engasjert mange bloggere også: Jan Simonsen videreformidler et innlegg fra en av NorgesPatriotene, Målmannen forstår vestkantungdommen godt ut fra tankegangen om at like barn leker best (huff) og Ukorrigerte meninger mener det må være greit å bytte skole av mistrivselsgrunner. Av de 10 bloggene VG linker til er imidlertid de som ikke liker situasjonen i klart flertall, men velger ulike løsninger. Angiverstaten toer sine hender og unnskylder seg med friheten til å velge, selv om forfatteren synes situasjonen er forkastelig. DLF lirer av seg noe vås om at skolene skal organiseres på “frivillig og fredelig vis”, og tror det løser problemet. Nedskrevet er bekymret for ghettotendenser, og tror situasjonen på de videregående skolene har med bomiljøene å gjøre. Hansen ner i gaten avviser hele debatten som agurk-oppslag som blåses opp av media, selv om forfatteren virker å synes problemstillingen er kjip hvis den er reell. Lille rød påpeker at dette er et problem skapt av Høyreskolen.

Jeg tror Lille rød har mye rett, og jeg tror Nedskrevet bommer litt. Jeg tror ulike barn leker best – altså at et miljø hvor skoleungdom møter andre ungdommer med ulike bakgrunner, interesser, faglig nivå og fagkrets både skaper et bedre samfunn og bedre læring. Å nyttiggjøre seg kunnskap handler i mange tilfelle om å kunne se på det man kan med nye øyne, og sjansen for at du klarer det er større når du må omgås de som er ulike deg selv og få freshe perspektiver.

Osloskolen har blitt mer og mer segregert opp gjennom årene, etter hvert som vi har hatt det såkalte “frie skolevalget” på videregående. Jeg så det da jeg jobba som lærer selv, og ikke minst da jeg jobba som elevombud i Oslo kommune. Jeg hørte aldri om legeattestproblematikken, og jeg vet ærlig talt ikke hvor omfattende fenomenet er. Men jeg så det omvendte – på flere av de “hvite” vestkantskolene jeg besøkte kunne skoleledelsen fortelle meg at de opplevde at de få elevene med minoritetsbakgrunn de hadde slutta etter kort tid. Grunnen var utfrysing, mobbing, manglende sosial inkludering.

Vi kan snu ghettoproblematikken Nedskrevet tar opp på hodet – vi har hvite ghettoer i Oslo – områder hvor hvit ungdom rotter seg sammen, kler seg likt, snakker likt og begynner å drikke på likt. I disse hvite ghettoene er ensrettinga og segregeringa langt sterkere enn i “innvandrerghettoene”. Du skal lete lenge for å finne en ren pakistanerghetto eller ren vietnameser- eller somalierghetto i Oslo. Men for å finne en sosial situasjon som er langt jævligere å komme seg inn i, trenger du ikke gå lenger enn til enkelte nabolag eller bydeler i Oslo vest. Forskjellen er at elevene som mistrives der, ikke betaler en lege dyrt for å skrive legeattest og bytte skole – de bare slutter.

Det “frie skolevalget” bidrar til å forsterke segregeringsprosesser der hvor du har “hvite” eller “brune” ghettoer. For de skolene som blir “brune” ghettoskoler er veien vanskelig å gå for å endre image, rett og slett fordi de får mindre penger jo færre elever de har, og jo mindre penger de får, jo mindre status har de, og jo mindre status de har, jo flere minoritetsungdommer vil havne der, rett og slett fordi minoritetsungdom i flere tilfeller har en klassebakgrunn som tilsier at de har dårligere skoleresultater og dermed færre valgmuligheter.

Samtidig er det ikke bra i en by med så klare hvite ghetto-tendenser å sementere skolevalget fullstendig. Derfor er jeg tilhenger av en blanding av karakterbasert opptak og regionsopptak, som var kompromissordningen i Oslo inntil Høyre, Frp og Venstre tvang gjennom rent karakterbasert opptak på studieforberedende. (Merk at på alle andre fag har det alltid vært karakterbasert opptak.) Og så bør folka i de hvite ghettoene ta et ansvar og begynne å integrere seg selv litt bedre.

Foreningen Fredsskolen vil starte muslimsk privat grunnskole i Oslo. Byråd Torger Ødegaard er positiv. Jeg mener søknaden ikke bør innvilges, av to grunner.

For det første er det snakk om en privatskole. Privatskoler har ikke bare generelt sett dårligere infrastruktur og færre muligheter til å drive godt, men de er også den beste måten å bryte ned fellesskolen på og skape eller opprettholde forskjeller mellom elever. Jeg ser ingen grunn til å mistro at Foreningen Fredsskolen mener alvor med at de ønsker å hindre at barn sendes til koranskoler i utlandet og at ekstremistiske miljøer får innflytelse på barna, men det innebærer likefullt at barna får styrket en religiøs identitet og en identitet som “annerledes”.

For det andre er det snakk om en religiøst fundert skole. Jeg mener det er et alvorlig psykisk overgrep mot barn å drive med religiøs indoktrinering – samme hvor mild form den har. Forkynnende religionsundervisning eller skoleaktiviteter eller religionsundervisning som behandler religioner som likeverdige med andre livssyn propper barnas hoder fulle med løgner og falske forhåpninger. Religion passiviserer og outsourcer etisk bevisstgjøring. Religiøst funderte skole eller oppdragelse er blant de mer motbydelige utslagene av organisert religion. Det er misbruk av barns sårbare mottakelighet og troskyldighet.

Jeg mener det er viktig å lære om religion og å forstå religionenes indre liv, både for å forstå verden og for å kunne forstå menneskene rundt oss. Men jeg mener det må foregå i en sammenheng hvor religioner beskrives som sosiale konstruksjoner og analyseres kritisk. Og da er det også greit at foreldre med et religiøst livssyn gir sine barn en annen versjon, slik at barna selv gradvis kan gjøre seg opp en mening. Men det å godta religiøse privatskoler er noe helt annet. Da får ikke barna like lett den andre versjonen.

Så vil noen sikkert hevde at dette er å diskriminere islamske trossamfunn, siden kristne trossamfunn har fått opprette privatskoler. Jeg har forståelse for at man kan ha det synet. Men det at andre har fått lov til å gjøre en dårlig ting, gjør ikke den dårlige tingen bedre; tvert i mot. Nei, jeg mener at ved første mulige anledning bør gitte godkjennelser til kommersielle og religiøse privatskoler (herunder Steinerskolene) trekkes tilbake. Og så, når den offentlige skolen klarer å integrere pedagogiske alternativer, må også øvrige privatskoler avskaffes. SV skal ha honnør for sin motstand.

Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte nyhetene i dag morges. Lærerne i Osloskolen skal få gjenreist sin autoritet… ved hjelp av t-skjorter! T-skjorter med påskriften “Jeg er sjefen”, plakater med slagordet “Ro! Orden! Disiplin!” og jakkemerker om å komme tidsnok på skolen skal gi elevene respekt for lærerne sine. (Dagsavisen, Kommunal Rapport)

Dette er det reneste sludder og vås. Tant og fjas fra ende til annen, og dyrt er det også. Utdanningsetaten skal ha for at de på enkelte områder har brakt Osloskolen noen hakk videre (Høyre prøver å ta æren, men det er tross alt de som har sitti med makta i Oslo mesteparten av tida de siste 25 åra), og bedret særlig lesinga til elevene. Men Astrid Søgnen er en dame med mye bein i nesa og harde hender, og nå har det kanskje bikka litt over.

Jeg håper Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet reagerer – det skulle bare mangle. Jeg håper foreldre og elever gjør massivt opprør mot denne kampanjen som bærer i seg en eim av fortidas kadaverdisiplin og umenneskelige skole. Lærere og Vårt Land reagerer også.

Det er klart lærerne skal ha autoritet, men den autoriteten må komme fra at man er flink til å sette og håndheve tydelige rammer, at man har et godt samarbeid med hjemmet og eleven, at man klarer å ha øye for hver enkelt elevs særtrekk og at man ikke minst har en sterk faglig tyngde. Denne kampanjen viser på elegant absurd vis Høyreskolens fokus på ytre motivasjon. Det burde ikke stått “Jeg er sjefen” på disse t-skjortene. Det burde stått “Ceci n’est pas autorité“.

Oppdatering: NRK Østlandssendingen har laget klipp hvor du kan se materiellet, og hvor Utdanningsforbundet Oslo reagerer.