DN er selvsagt ikke alene på dyr-mat-ballen. De får selskap av Aftenposten med overskriften Norge har Europas dyreste matvarer, hvor Europabevegelsens Paal Frisvold denne gangen ikke imponerer med sitt forsøk på å slå mynt på saken. Til og med Nationen er med: Norge har Europas dyreste mat, skriver de. Nettavisen og NA24 drar det selvfølgelig lengst, med overskriften “Alkohol er 130 prosent dyrere” og ingressen “Vanvittige prisforskjellene på Norge og resten av Europa” i en sak som i motsetning til de andre avisenes er en journalistisk bearbeiding og vinkling av SSBs pressemelding. Ikke bare er ikke rettskriving og grammatikk journalist Nina Schages sterkeste sider, men artikkelen tuller med tall i tillegg. “Generelt kostet matvarer og alkoholfri drikke dobbelt så mye i Norge” skriver Schage. Hvis du titter på SSBs nettsider, så ser du at det faktiske tallet er 54 prosent høyere – ikke 100 prosent høyere (154-100=54) .

Mye vil ha mer, og vi har veldig mye i dette landet som vi har. Stakkars oss, altså!

Norge ligger faktisk 77 prosent over EU-gjennomsnittet, høyt over de neste på lista, Sveits (44), Irland (31) og Nederland (30). Det er kjipest å bo i Serbia (-63), Bosnia-Herzegovina (-70) og Albania (-73).

Likevel elsker vi altså å syte og klage over penger i Norge. Tomatprisene er for lave for bøndene.  “Bompenger er som Luksusfellen“. “Blodpris” for is. Kanskje ikke rart at halvparten av sommervelgerne har lagt sin elsk på Høyre og Frp, som er mestere i å klage på hvor dyrt alt er her til lands.

Avisene er også fulle av tips for å få billigere ting. Billigere øl (med avstemning om hva som er “riktig” ølpris, selvfølgelig), billigere mote, billigere mobil, billigere studielån.

Og til slutt: Alle er selvfølgelig i fyr og flamme interessert i å sjekke skatteoppgjørene sine – og avisene må jo bidra til hysteriet.

Hva er moralen? Jo, vi har det egentlig ganske greit, men mye vil ha mer. Kanskje på tide å stikke fingeren i jorda og slutte å tro at vi har det så vondt her til lands? Min erfaring er at det er lite klaging fra de som faktisk er sliterne og som kunne hatt det litt romsligere, mens de som har fete biler, båter, hytter og jobber er de som også er ivrigst på å mase om at ting skulle vært bedre.

(Takk til Sigve Indregard for å ha postet SSB-statistikken på Facebook, sånn at jeg ble oppmerksom på den).

Alternativ behandling er “alternativ” fordi den ikke underlegges de samme kravene til bevis som konvensjonell medisin. Ofte postulerer tilhengerne av alternativ behandling at akkurat den behandlingsformen de støtter representerer en filosofisk annerledes tilnærming til verden som ikke kan underkastes ordinær vitenskap. Dette er bare tull. En hver form for medisinsk behandling vil i det den virker generere observerbare og målbare fenomener som kan knyttes til behandlingen – nemlig en bedring av tilstanden det gjelder, som ikke er tilfeldig, og som skyldes behandlingen i seg selv. Hvis dette ikke observeres, så virker behandlingen heller ikke, og det er de som ønsker å bruke en behandlingsform på pasienter som må ha bevisbyrden for at den virker, og for at nytten ved behandlingen rettferdiggjør den kostnad og den risiko pasienten utsetter seg for.

Det burde med andre ord være vanskelig å stille seg nøytral til hvorvidt man bør oppsøke og velge alternative behandlingsformer. Som jeg var inne på i posten om virkningen av alternativ behandling, så har vi et organ som heter NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, og som jeg har vært litt skeptisk til. Lo and behold, som engelsktalende sier, i dag har Preben Aavitsland, fungerende divisjonsdirektør på Folkehelseinstituttet, et innlegg i Dagbladet om akkurat NIFABs virksomhet, med den betegnende tittelen “Statens PR-kontor for homøopati”. Han er mildt sagt sjokkert over den likegyldigheten de framviser, med begrunnelsen “Vi må være nøytrale”. Aavitslands innlegg er herlig og tankevekkende lesning om farene ved NIFABs strategi: nemlig at folk blir villedet til å tro at homøopati og annet kan virke mot alvorlige sykdommer, når homøopati beviselig ikke virker, og ut fra alt vi vet om universet ikke kan virke. Han reagerer bl.a. på denne saken på NIFABs sider.

Men det er ikke så mye NIFABs skyld dette her – ansvaret er større. Stakkarene som jobber på NIFAB burde vite bedre, men de får ikke lov til det. Men vent litt – før vi går videre – hvem er de? Det er totalt seks stykker som jobber i NIFAB – tre faglige rådgivere, en redaktør og to informasjonskonsulenter. Faglig rådgiver Are Gamst er samfunnsviter, med en master i Science, Society and Technology fra UiO og Maastricht universitet, og en cand.mag i prosjektadministrasjons, sosialantropologi og engelsk. Masteroppgaven hans handlet om “integrativ medisin”, men en ESST-master (som jeg antar han har) er ingen medisinsk master. Det er en ett-årig master som ligger tett opp til vitenskapssosiologi og -filosofi. Med andre ord god utrustning for mye i dagens samfunn, men ikke akkurat medisin.

Faglig rådgiver Mona Berg Hansen er sosiolog, med områdestudier, religionshistorie og praktisk pedagogikk i fagkretsen, mens faglig rådgiver Solveig Johansson har sin master i pedagogikk, dog med en bachelor i samfunns- og kulturfag som inkluderer statsvitenskap, sosiologi, antropologi, IKT og humanbiologi. Hun har altså vært innom noe som kan være relatert, men med tanke på at en bachelor er tre år, er det antakeligvis begrensa hvor mye hun har rukket å gå i dybden på akkurat humanbiologien. Disse to har også mye erfaring fra “salgsbransjen”, står det å lese. Ingen av de tre faglige rådgiverne på dette stedet har altså noe særlig bedre faglig grunnlag for å vurdere alternativ behandling enn, ja, meg, for eksempel.

Det står ikke mye bedre til med informasjonsmedarbeiderne. Ola Lillenes, redaktøren, er kommunikatør, med engelsk og musikk i tillegg, mens informasjonskonsulent Christel Slettli Hansen er bachelor i media, med kunsthistorie i tillegg og informasjonskonsulent Børge Warvik er IT-utdannet. NIFAB har rett og slett ganske så dårlige forutsetninger for å gjøre noen som helst vurdering av innholdet i informasjonen de formidler. Som blogger kan jeg tillate meg å basere meg på populariseringer gjort av vitenskapsfolk, men et statlig informasjonssenter bør holde en høyere standard.

Du må faktisk grave ganske dypt inn i nettsidene deres for å finne retningslinjer for bruk av nettstedet som kan gi noen hint om hvorvidt du bør velge alternativ eller konvensjonell medisin. Som jeg viser i bildet under, må du først klikke på den ganske anonyme teksten “Om NIFAB” øverst i vinduet, for deretter å klikke på den intetsigende teksten “Retningslinjer” i en meny til venstre for å finne noen råd fra NIFAB om forholdet mellom konvensjonell og alternativ medisin.

Et screenshot fra NIFABs nettsider

Jeg trodde jeg der skulle finne NIFABs mandat eller noe, men her står den veldig viktige informasjonen om forholdet mellom alternativ og konvensjonell behandling:

NIFAB advarer mot å oppsøke alternativ behandler i stedet for lege eller annet autorisert helsepersonell. Ved helseplager, symptomer eller sykdom oppfordrer vi deg alltid til å oppsøke lege/ autorisert helsepersonell først. (…) NIFAB advarer mot å avslutte/ fravike skolemedisinsk behandling til fordel for alternativ behandling.

Det finnes sider med pasientveiledning, og under “Viktig informasjon” der, så kan du lese en noe nedtonet versjon av det samme. Men også her må du aktivt klikke deg videre to ganger fra forsiden for å komme til akkurat dette.

På de sidene du faktisk antakeligvis kommer til å lese – nemlig de om den enkelte behandlingsformen – står det som regel intet slikt. Ta for eksempel healing. Først kommer du til en forside om healing, hvor du kan lese det følgende:

• Healing er en samlebetegnelse for behandlingsformer som søker å påvirke det som antas å være klientens energifelt, på en slik måte at kroppen skal kunne helbrede seg selv.

• I Norge er Reiki healing en av de mest kjente og brukte formene for healing.

• En gjennomgående idè i healing er at tanker, følelser, sorg, indre spenninger og konflikter kan gi utslag som fysisk sykdom.

• Det er mange ulike teorier om hvordan healing eventuelt virker.

Så kan du se en film om healing, som bare er et eksempel på en behandling sett fra utøvers synspunkt, ikke NIFABs. Enkelte av de tingene healeren i filmen sier er av god underholdningsverdi, hvis du ikke tar det alt for seriøst. Pasienten i filmen gjentar et par ganger “Å, så deilig!” – så filmen er ikke akkurat “nøytral” i sin framstilling.

Når du er fornøyd med filmen, så kan du lese mer – du kan lese et sammendrag på seks avsnitt, hvorav det siste – og korteste (2 linjer) omtaler forskning på healing: “Det er gjort en del forskning på healing. Kvaliteten på den forskning som er gjort er variabel, og det finnes foreløpig lite dokumentasjon på hvorvidt healing har effekt.” Den øvrige teksten framstiller filosofien bak og noe om bivirkninger (forklart fra utøvernes perspektiv). Så er det en fyldig side om behandling i praksis, en side om virkning/bivirkning – igjen hovedsakelig fra utøvernes synspunkt. Så har du en side med bakgrunn, en relativt grundig innføring i filosofien og teorien bak healing og så én side om forskning. Siden om forskning inneholder bare viderelenking – ingen sammenstilling/vurdering av forskningen (bortsett fra en disclaimer om at NIFAB ikke går god for noe ved å linke til det). Deretter har du en side om hvordan du velger behandler (blant ulike healere), en side med linker til steder du kan bli utdannet healer, en side med linker til organisasjoner som organiserer healere og en kortfattet side med referanser (healerforbundets sider, et par bøker om healing, NOUen og Ot-prpen om alternativ behandling og til VIFAB – det danske NIFAB).

Med andre ord er det lite “nøytralitet” å spore i hvordan healing framstilles. Det er tvert i mot mengder med informasjon fra utøvernes perspektiv, mens det er relativt tynt med forskningsbasert informasjon eller informasjon om hvorfor du ikke bør velge healing. Hvis ikke du vet bedre, så sitter du igjen med et ganske positivt inntrykk av healing etter å ha tittet gjennom disse sidene. “Nøytralitet” er altså (dette er i og for seg velkjent for kritikere av alternativ medisin) et kodeord for (nesten helt) ensidig framstilling av alternativ behandling på behandlernes egne premisser med få innvendinger fra ekte vitenskap.

Men hvor skriver denne holdningen seg fra? Er det bare NIFABs folk som er ukritiske og kunnskapsløse? Nei. De har ikke dukket opp fra intet. Det ligger politiske prosesser bak. Den siste store politiske prosessen om alternativ behandling i Norge ble igangsatt med NOUen (Norsk Offentlig Utredning) om alternativ medisin (NOU 1998:21). Utvalgsarbeidet var satt i gang i april 1997, under Thorbjørn Jaglands regjering, som et resultat av stortingsvedtak fra 1995 om St.meld. 50 (1993-1994), hvor helse- og sosialkomiteen ville ha utredet plassen til alternativ medisin (se her for historikk). Stortinget ønsket et utvalg hvor det også satt representanter for alternativ medisin. Gudmund Hernes var sosial- og helseministeren som satte ned utvalget. Utredningen ble levert i desember 1998, til Kjell Magne Bondeviks første regjering, hvor Dagfinn Høybråten var helseminister. Utredningen ble fulgt opp av Bondevik I i St.meld. 26 (1999-2000), som vektla styrket forsking, opprettelsen av en informasjonsbase og fremming av kontakten mellom alternative behandlere og helsemyndighetene. Stortinget ba da om en stortingsmelding om alternativ medisin i løpet av 2002, og en enstemmig komité la da til grunn bl.a. det følgende: “Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har pekt på at alternativ medisin har fått stor utbredelse i samfunnet, og at mange som benytter seg av alternativ medisin, har fått god hjelp.” Kjell Magne Bondeviks andre regjering la etter en høring hvor 140 ulike instanser uttalte seg fram Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. i desember 2002, og da var Dagfinn Høybråten igjen helseminister. På dette tidspunktet var Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) alt etablert ved Universitetet i Tromsø.

I Ot.prp. 27 legger regjeringen Bondevik II an et forbrukerperspektiv på helsetjenester:

Departementet legger til grunn at pasientens rett til selv å kunne velge alternative behandlingsformer utenfor den ordinære helsetjenesten må bli møtt med respekt både i helsetjenesten og hos helsemyndighetene, uavhengig av offentlig engasjement i sektoren. (…) Kort oppsummert kan det sies at når det gjelder politikkutviklingen overfor utøvelse av alternativ behandling utenfor den etablerte helsetjenesten, er det forbrukerperspektivet som legges til grunn. Når det gjelder integrering av alternativ behandling i helsetjenesten er det pasientperspektivet i helselovgivningens forstand som legges til grunn. (Kapittel 10.1)

Med dette perspektivet åpnet Bondevik II-regjeringen opp for et frislipp av alternativ behandling i praksis – utenfor helsetjenesten. På den måten kunne man både tilrettelegge for alternative behandlere og stort sett unngå å komme opp i dilemmaer omkring hvorvidt disse behandlingene virker eller ikke. Dette rettferdiggjør departementet i kapittel 10.2, hvor de vikler seg inn i en diskurs om ulike “virkefelt” for skolemedisin og alternativ behandling, og terminologi omkring forståelsen av “sykdom” og “behandling”. Departementet omfortolker disse begrepene for å imøtekomme alternative behandleres mer “holistiske” syn på helse – dvs at de inkorporerer en forståelse av sykdom som noe som kan ha opphav i den tilstand du befinner deg i, ikke bare i patologiske sykdomsprosesser i kroppen.

Departementet foreslo å endre lovgivningen, men foreslo også noen andre tiltak i kapittel 11: Blant disse var styrking av NAFKAM og etablering av en informasjonsbank, i tillegg til økt satsing på opplæring og utdanning av alternative behandlere.

I Stortingets behandling var sosialkomiteen enstemmig i sin tilslutning til anvendelsen av forbrukerperspektivet som nevnt over. Komiteen kom også med følgende gullkorn (enstemmig):

Komiteen mener at er et sterkt behov for å utvikle gode holdninger både til samarbeid og til respekt for hverandres kunnskaper og erfaringer slik at mulige helsegevinster ikke går tapt fordi en utelukker at noe kan være nyttig.

Forrige sosialkomités studietur til Kina omkring tradisjonell kinesisk medisin var i det minste med på å bryte ned barrierer i forståelsen av forebyggende helsearbeid, men førte også trolig til en økende erkjennelse av at svarene på god behandling nødvendigvis ikke er gitt kun gjennom skolemedisinske konklusjoner.

Komiteen sluttet seg også til at det skulle opprettes en informasjonsbank. Det var mye enstemmighet om de store linjene ellers, men et skille mellom de ulike partiene kan anes i at særlig Frp og Sp gjennom sine merknader ønsket noe mer autorisasjon av flere grupper alternative behandlere – dvs. å åpne opp systemet for bl.a. homøopati, mens Ap og Sp ønsket å bruke betegnelsen “komplementær og alternativ behandling” i stedet for “alternativ behandling”.

Hva skjedde videre? Årsrapporten for NIFAB 2005 (pdf-fil) gir oss historikken. I desember 2003 sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) et brev til NAFKAM ved Universitetet i Tromsø med beskjed om at de fikk 200 000,- til å starte arbeidet med en infobank. I løpet av 2003-2004 ble det gjort et forprosjekt, og høsten 2004 ble det ansatt en person (Are Gamst) til å starte opp arbeidet, og i løpet av 2004-2005 kom senteret opp å gå. I dag er det en del av NAFKAM, underlagt direktøren der (pdf-fil). Per 2005 var HOD eier og oppdragsgiver for NIFAB, og NIFAB hadde følgende virksomhetsidé (årsrapporten s. 3):

Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling skal være et nyskapende kunnskapsbasert informasjonssenter som gir nøytral og objektiv informasjon om alternativ behandling til norske og engelskspråklige brukergrupper.

Det er ikke uproblematisk at senteret ligger under NAFKAM, som vanskelig kan oppfattes som et nøytralt forskningssenter det heller. Bare se hva de skriver på siden om seg selv:

Vår visjon er kunnskapsbasert behandling – uansett hvor du velger å få den!

NAFKAMs mål er å gi forståelse av hva alternativ medisin som system eller konkrete alternativmedisinske metoder kan bidra med for å redusere og/eller forkorte sykdommer eller sykdomsopplevelser, bedre livskvalitet og øke evnen til mestring av sykdomssituasjoner

(…)

Den politiske viljen til satsing innen feltet har økt betydelig de siste årene. Siden 1980-tallet er det blitt lagt frem en rekke offentlige dokumenter der en blant annet understreker behovet for å gi alternativ medisin en større plass i helsefremmende og forebyggende arbeid.

På denne bakgrunnen er det helt tydelig at NAFKAM har en i utgangspunktet veldig positiv – og ikke spesielt kritisk – holdning til alternativ behandling. Terminologien som er anvendt gir positive assosiasjoner – “uansett hvor du velger” – “kan bidra med” – “redusere eller forkorte sykdommer” – “bedre livskvalitet” – “øke evnen til mestring” – “den politiske viljen til satsing” – “behovet for å gi alternativ medisin en større plass”. Nyhetssakene på hjemmesiden (for øvrig sjelden oppdaterte) har følgende overskrifter:

Ny redaktør på NIFAB

Snåsamannen setter dagsorden

Å gå til akupunktør hjelper mot hetetokter

Bedre informasjon om alternativ behandling

WHO vil styrke alternativ behandling

Selv om NIFAB er uavhengig både faglig og redaksjonelt (NAFKAMs årsrapport 2008 (pdf-fil) s.8), så er det av betydning hva slags miljø man beveger seg i.

Over statsbudsjettet bevilges det penger til NIFAB, som har fått én setning i HODs budsjettforslag for perioden 2009-2010 (inneværende periode): “Formålet med Nifab er å gi publikum og helsepersonell god og uavhengig informasjon om alternativ behandling.” (St prp. nr. 1 (2009-2010), Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde, kap. 10.80.783. personell, post 79). I Stortingets behandling av dette, var alternativ behandling et tema, i kjølvannet av mediesaker om lovstridigheter. Komiteen var opptatt av at kontrollen med tilbyderne skulle styrkes, men innenfor eksisterende regelverk. Imidlertid sa de også: “Videre må bevilgningene til Nasjonalt kompetansesenter for alternativ behandling [sic!] være tilstrekkelige til å styrke informasjonsarbeidet om alternativ behandling.”

Jeg har ikke klart å finne mer informasjon om hvilke retningslinjer HOD eller andre har lagt for NIFABs virke enn det som er nevnt over. Men det som er ganske klart, er at det ikke bare er NIFABs egne medarbeidere som er å klandre for den såkalte “nøytraliteten” deres. Det er en vidtrekkende konsensus i de politiske partiene på Stortinget, i Helse- og omsorgsdepartementet og hos NAFKAM om at alternativ behandling er noe grunnleggende bra. Selv om det gjøres pliktskyldige nikk til mangelen på dokumentert effekt i de mest sentrale offentlige dokumentene, så er tilnærmingen alt annet enn skeptisk og kritisk, og kontrollmekanismene er nærmest fraværende etter at man opphevet kvakksalverloven. Et godt eksempel på dette er at flertallet i stortingskomiteen (de rødgrønne) poengterte at tilsynet med markedsføringen av alternativ behandling lå primært hos Forbrukerombudet: “Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringen”, og at dette var den primære tilsynsformen med disse behandlerne. Dette følger jo logisk av forbrukerperspektivet som et enstemmig Storting applauderte.

Aavitslands kritikk rammer derfor ikke bare NIFAB – den er også en kritikk som bør fremføres med økt styrke overfor våre politikere i alle partier, som har gjort knefall for den forførende logikken til alternativkremmerne.

Andre som skriver om det samme:

• Sosialdemokratiet.no: Statlig finansiert kvakksalverpropaganda

Boka har et eget nettsted under oppbygning, www.trickortreatment.com, og tar mål av seg til å levere den mest oppdaterte kunnskapen om hvorvidt alternativ medisin virker. New England Journal of Medicine, som er verdens kanskje mest anerkjente legevitenskapelige tidsskrift, har en bokanmeldelse som sier følgende om boka:

This book meets the need for a current, evidence-based survey of alternative therapies to balance the widespread misinformation about them. Physicians should recommend the book to their patients, and it will help health practitioners provide patients with sound advice.

Metoden de bruker er rett og slett den vitenskapelige metoden, og de baserer seg på de senest tilgjengelige vitenskapelige review-artiklene om hver enkelt behandlingsform. Det betyr at de baserer seg på vitenskapelige artikler som kritisk går gjennom de studiene som har vært gjennomført for å oppsummere resultatene. Det går ikke å basere seg på enkeltstudier for å konkludere definitivt om virkningen av en behandling, så du må foreta slike oppsummeringer for å se hva de generelle funnene er.

Utgangspunktet til Ernst og Singh er åpent og ikke fordømmende. Men hva finner de ut? Kort oppsummert finner de ut at de aller, aller fleste alternative terapier enten ikke har noen dokumentert effekt, kun har placebo-effekt (dvs en psykologisk effekt) eller minimal og usikker effekt. Men det finnes noen veldig, veldig få unntak, hovedsakelig innen urtemedisin, hvor enkelte plantemidler har vist seg å ha en godt dokumentert effekt. I tillegg finnes det terapier som handler mer om generelt velvære enn om å behandle noe spesielt, slik som massasje. I all hovedsak er denne boka altså nedslående lesning for de som tror på alternative terapier.

For de mer interesserte vil jeg her gi en oppsummering av funnene deres for de 4o terapiene de går gjennom i boka – hvordan er de vitenskapelige bevisene for terapiens effekt, hvordan er effekten og sikkerheten sammenlignet med konvensjonell (vanlig) medisin og kostnad, og hva er risikoene ved terapien. Jeg anbefaler virkelig at du leser denne boka hvis du vil vite mer i detalj om funnene. Uansett bør du aldri benytte deg av noen alternativ terapi uten å ha diskutert det grundig med legen din først. Som gjennomgangen nedenfor viser, så er det så å si ingenting som tilsier at du bør velge alternativ terapi i stedet for konvensjonell medisin, men om du likevel ønsker å bruke det som et supplement, så er det viktig at du er klar over risikoene og manglene, og det er det bare legen din som kan hjelpe deg med.

Dette er selvfølgelig bare basert på én bok. Leser du begge bøkene jeg har nevnt over, så vil du se at Shapiro er mye mer kritisk enn Ernst og Singh, og det vil alltid være nyanseforskjeller i tolkningen av vitenskapelige funn. Men jeg velger å tro at dette representerer en god oppsummering av status i vitenskapen. NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling – er et annet sted du kan gå for informasjon. De er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet, men jeg tror de har en litt for lite kritisk innfallsvinkel (de skal verken “hemme eller fremme” bruken av alternativ behandling, noe som i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, risikoene ved enkelte av disse behandlingsformene tatt i betraktning), og jeg kommer nok til å gå dem nærmere etter i sømmene siden.

Akupunktur

Virker mot: Noen typer kvalme og smerte.

Bevisenes styrke: Svake og begrensete utover placebo-effekten, men virkning kan ikke utelukkes.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin vil som regel ha bedre effekt og være billigere.

Sikkerhet: Hovedsakelig trygt når praktisert av en trent og profesjonell akupunktør, men det har vært tilfeller av infeksjon som følge av gjenbruk av nåler, og det har vært tilfeller av alvorlig skade eller dødsfall på grunn av stikk i hjerte eller hjerne.

Teoretisk grunnlag: “Ch’i”-kraft – dvs. livsenergi – beveger seg langs meridianer i kroppen som akupunktur kan påvirke. Fullstendig uvitenskapelig.

Homeopati

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen vitenskapelige beviser for at homeopati virker, utover placeboeffekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin er et bedre alternativ, fordi du får både placeboeffekt (når den finnes) og styrken til konvensjonell medisin – og antakeligvis langt billigere.

Sikkerhet: Så lenge man ikke slutter med konvensjonell medisin, har homeopati ingen virkninger – verken positivt eller negativt.

Teoretisk grunnlag: “Likt kurerer likt” – dvs at det som framkaller en sykdoms symptomer i en frisk person vil kurere de samme symptomene i en syk person, samt at styrken til et remedie øker med uttynningen. De “sterkeste” medisinene er de som ikke har noe gjenværende spor av virkestoffet. Fullstendig uvitenskapelig.

Kiropraktikk

Virker mot: Enkelte typer ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Hovedsakelig svake og tentative.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin vil i hovedsak virke minst like godt, og sannsynligvis være billigere og tryggere.

Sikkerhet: Nakkegrepet som kiropraktorer praktiserer er livsfarlig, og har ført til hjerneslag og død. Overdreven bruk av røntgenbilder øker faren for kreft. Så lenge nakkegrepet unngås, du ikke utsettes for røntgenbilder, behandlingen holdes til et minimum og skjer i dialog med legen din og kiropraktikken ikke praktiseres på små barn, vil det være relativt trygt.

Teoretisk grunnlag: Klassiske kiropraktorer tror at alle sykdommer skal stamme fra ryggsøylen. Uvitenskapelig.

Urtemedisin – djevleklo/venustorn (harpagophytum procumbens)

Virker mot: Muskel- og skjelettsmerter

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon tilgjengelig i boka, men konvensjonell medisin er bedre testet. Ikke godkjent for bruk i Norge.

Sikkerhet: Kan muligens forstyrre virkningen av blodfortynnende medisin og hjertemedisin. Har også blitt koblet til spontanabort. Bør uansett kun tas i samråd med lege.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – echinacea/Rød solhatt (Echinacea augustifolia, pallida, purpurea)

Virker mot: Forkjølelse.

Bevisenes styrke: Virker sterke i forhold til å forkorte forkjølelsesperioden noe.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin har kun symptomlindrende medisiner, Echinacea kan kanskje også virke sykdomsforkortende. Godkjent for bruk i Norge mot forkjølelse i form av Echinagard dråper eller sugetabletter.

Sikkerhet: Har blitt assosiert med astma og enkelte sjeldne lidelser. Bør uansett kun brukes i samråd med lege. Se imidlertid også denne Dagbladet-artikkelen fra 2006, som refererer til det svenske Läkemedelsvärkets advarsel om at solhatt kan være dødelig ved opphovning av svelget og en studie fra Tromsø som viser ingen effekt.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hvitløk (allium sativum)

Virker mot: Høyt kolesterol.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Konvensjonelle midler mot høyt kolesterol er bedre testet og derfor antakeligvis både tryggere og har sannsynligvis også bedre effekt. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan forårsake lavt blodsukker. forsterke effekten av blodfortynnende midler og kan muligens også samvirke med andre medisiner. Bør kun brukes i samråd med lege.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hagtorn (crataegus)

Virker mot: Hjertesvikt

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Bivirkninger og den manglende testingen i forhold til konvensjonell medisin taler for valg av konvensjonelle medisiner i forhold til hjertesvikt. Bør uansett bare brukes i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan forsterke virkningen av blodtrykks- og hjertemedisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hestekastanjer (Aesculus hippocastanum)

Virker mot: Åreknuter.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Konvensjonell behandling er som regel bedre testet. Bør uansett bare brukes i samråd med lege. Godkjent i Norge for bruk ved hevelse og uro i bena som Venastat depotkapsler.

Sikkerhet: Kan samvirke med blodfortynnende medisiner og diabetesmedisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – kava (piper methysticum)

Virker mot: Angst

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Sikkerhetsproblemene taler sterkt i mot bruk av dette middelet framfor konvensjonelle midler som er bedre testet. Bør uansett kun brukes i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan medføre hudforandringer, leverskade. I følge wikipediaartikkelen kan det også medføre blodforandringer og avhengighet å bruke kava.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – ephedra sinica

Virker mot: Overvekt.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka, men bruk er risikabelt og bør kun skje i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Inneholder det stimulerende middelet ephedrin, som stimulerer nerver og det kardiovaskulære systemet (blodomløpet). Kan forårsake høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og slag.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – rødkløver (trifolium pratense)

Virker mot: Klimakteriesymptomer (hetetoker, nattsvetting).

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Har blitt forbundet med blødning og kan samvirke med blodfortynnende midler, p-piller og andre medisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – Johannesurt/prikkperikum (hypericum perforatum)

Virker mot: Mild til moderat depresjon.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Er på vei til å bli en del av konvensjonell medisin. Godkjent for bruk i Norge som Calmigen tabletter, Depasin tabletter, Hypericum kapsler, Libramin tabletter, Perika tabletter, filmdrasjerte og Velzina kapsler. Kan i visse tilfeller være tryggere enn enkelte andre antidepressiva. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Samvirker med en rekke andre medisiner, og kan også ha andre bivirkninger.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – andrographis paniculata/Kang Yan, ormedrue (actaea racemosa), amerikanske tranebær (vaccinium macrocarpon), matrem (tanacetum parthenium), ingefær (zingiber officinalis), gingko (gingko biloba), druekjerner (vitis vinifera), mariatistel/melketistel (silybum marianum), brennesle (urtica dioica), peppermynte (mentha x piperita), dvergpalme/serenoapalme/sagpalme/palmetto/sabelfrukt (serrenoa serrulata), tetre (melaleuca alternifolia), legevendelrot (valerian officinalis) og hvitpil (salix alba)

Virker mot: Henholdsvis: forkjølelse (Kang Yan), klimakteriet/forkjølelse/menstruasjonsproblemer/gynekologiske problemer (ormedrue), forebygge urinveisinfeksjoner (amerikanske tranebær), forebygge migrene (matrem), kvalme (ingefær), demens/dårlig blodsirkulasjon i bena (gingko), forebygge kreft og sykdommer i blodomløpet (druekjerner), hepatitt/leversykdommer forårsaket av alkohol (maria-/melketistel), godartet prostatahyperplasi (brennesle/dvergpalme), irritabel tarmsyndrom/dyspepsi (peppermynte),  soppinfeksjon (tetre), søvnløshet (legevendelrot) og smerter (hvitpil).

Bevisenes styrke: Svake og usikre.

Virker ikke mot: Noe annet (for hver enkelt plante).

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell terapi har mer dokumentert effekt og risiko det er lettere å ta stilling til. Bør uansett ikke brukes uten i samråd med lege. De midlene som er godkjent for bruk i Norge, er gingko (Bio-biloba tabletter, Gingko biloba kapsler (Jemo-Pharm), Ginkoba tabletter, filmdrasjerte, Ginkyo tabletter, filmdrasjerte, Pharma Gingko Biloba tabletter, Seredrin tabletter), peppermynteolje (Chiana olje), valerianerot/legevendelrot (Euvekan tabletter, Relana tabletter, Sobal tabletter, Sobal forte tabletter, Songha natt tabletter, Valerina forte tabletter, Valerina natt tabletter).

Sikkerhet: Kang Yan samvirker med enkelte syntetiske legemidler, inkludert antidiabetes og blodfortynnende midler, og kan kanskje forårsake spontanabort. Ormedrue har blitt forbundet med en rekke tilfeller av leverskader, og kan også muligens samvirke med hjertemedisiner. Amerikanske tranebær har blitt forbundet med blødning. Matrem kan muligens samvirke med blodfortynnende, og kan forårsake hevelser i munn. Ingefær kan forårsake blødninger og kan muligens samvirke med blodtrykksmedisiner. Gingko kan forårsake blødning eller forsterke virkningen av blodfortynnende midler, og har også blitt forbundet med epileptiske anfall og Stevens-Johnson syndrom (en dødelig hudsykdom). Druekjerner samvirker muligens med blodfortynnende medisin. Melketistel/mariatistel har blitt forbundet med kolikk, diaré, oppkast og besvimelse, og samvirker med antivirus-medisiner og anti-diabetes medisiner. Brennesle har blitt forbundet med Reyes syndrom (en dødelig leversykdom) og kan samvirke med medisiner mot høyt blodtrykk. Peppermynte kan kanskje samvirke med blodtrykks- og hjertemedisiner. Dvergpalme kan kanskje påvirke blodplater og forårsake blødninger. Tetre kan muligens forårsake forstørret brystvev. Legevendelrot har blitt forbundet med enkelttilfeller av leverskade. Hvitpil har blitt forbundet med enkelttilfeller av leverskader og blødninger.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – øvrige

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Det er ikke dokumentert virkning av øvrige urtemedisiner.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det kan ikke anbefales at man prøver urtemedisiner uten dokumentert effekt, spesielt fordi mange kan ha til dels alvorlige bivirkninger. Konsulter uansett lege før du vurderer urtemedisiner. Øvrige urtemedisiner som likevel er godkjent for bruk i Norge, er eføy, timian og lakris (Bronchosan dråper), salvie (Nosweat kapsler), løvetann og melbærblad (Uvacin tabletter), kjerringrokk og løvetann (Uvalette tabletter), samt humle og melisse som er tilsatt i tidligere beskrevne naturlegemidler.

Sikkerhet: De fleste urter som inneholder virkestoffer vil sannsynligvis også ha bivirkninger. Du løper derfor en stor risiko ved å ta naturlegemidler generelt, spesielt de som ikke er testet eller godkjent. Også godkjente legemidler vil ha bivirkninger.

Teoretisk grunnlag: Urter kan inneholde virkestoffer, men ikke alle urter gjør det. Det teoretiske grunnlaget er likevel allment akseptert, selv om det ikke gjelder for alle urter.

Alexanderteknikk

Virker mot: Dårlig pusteteknikk, noe angst, noe hemning som følge av Parkinsons, kroniske ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Foreløpige og meget svake, med mulig unntak av i tilfelle av kroniske ryggsmerter. Virkning ikke tilstrekkelig dokumentert.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr og langvarig behandling som krever stor grad av innsats og penger fra pasienten. Svært lite dokumentert effekt. Konvensjonell medisin vil sannsynligvis ha mer å tilby for de fleste.

Sikkerhet: Forutsatt at annen behandling ikke fortrenges, er det ingen andre risikoer forbundet med denne terapien enn den økonomiske.

Teoretisk grunnlag: En bestemt type bedret kroppsholdning skal avhjelpe sykdom. Ikke dokumentert.

Alternative diagnostiseringsmetoder: Bioresonans, iridologi, kinesiologi, kirliansk fotografi, radioni, vegatesting

Virker mot: Ingenting. Ment å kunne diagnostisere ulike lidelser.

Bevisenes styrke: Det er motbevist at noen av disse diagnosemetodene virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det kan være direkte skadelig, både psykisk og fysisk, å bli feildiagnostisert, og det er direkte dyrt. Frarådes på det sterkeste.

Sikkerhet: Metodene innebærer ingen direkte fare, men er indirekte svært skadelige fordi de kan føre til at alvorlige sykdommer ikke oppdages, feildiagnostiseres eller at ellers friske personer får oppleve unødvendig frykt og kanskje også benytter seg av unødvendige medisiner.

Teoretisk grunnlag: Bioresonans: Elektriske signaler sendes gjennom kroppen og tolkes. Ikke bevist. Iridologi: Punkter på iris korresponderer til organer – sykdommer kan leses av på iris. Ikke bevist. Kinesiologi: Manuelt testet muskelstyrke indikerer sykdommer i indre organer. Ikke bevist. Kirliansk fotografi: Elektriske signaler gjennom kroppen brukes til å skape fargerike fotografier som skal indikere helsetilstanden. Ikke bevist. Radionikk: Påståtte energisvingninger i kroppen skal kunne avleses med f.eks. pendel. Ikke bevist. Vegatest: Elektrisk diagnoseapparat skal kunne avdekke f.eks. kreft. Ikke bevist.

Alternative dietter, som ama-reduserende diett, antroposofisk diett, Budwigs diett, Gerson-diett, Kelly-diett, Kousmine-diett, makrobiotisk diett, McDougall-diett, Moerman-diett, Pritikin-diett og Swank-diett

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Lite eller ingen holdbare undersøkelser er foretatt, slik at det ikke foreligger noen dokumentert effekt av disse.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Som hovedregel er det best å følge de generelle kostholdsråd som kommer fra myndighetene, og å følge de råd du får av legen i spesielle tilfeller. Disse diettene har ikke bevist at de nytter, og kan være farlige.

Sikkerhet: Mange alternative dietter kan føre til alvorlig feil- eller underernæring, spesielt for alvorlig syke. Det er heller ikke slik at dietter kan erstatte konvensjonelle legemidler, selv om flere for eksempel lover at de kan bekjempe kreft.

Teoretisk grunnlag: Ikke dokumentert at det teoretiske grunnlaget for noen av disse diettene har noe for seg.

Alternativ trening – yoga og t’ai chi

Virker mot: Hjerte-/karsykdommer (begge), fall hos eldre, stive ledd, benskjørhet og lav livskvalitet for hjertepasienter (t’ai-chi).

Bevisenes styrke: Sterke – veldokumentert.

Virker ikke mot: Noe annet, men som all regelmessig trening øker det generelt velvære.

Alternativ eller konvensjonell: Har ikke vist å ha noen større effekt enn ordinær trening eller fysioterapi. Det viktigste er å ha erfarne instruktører.

Sikkerhet: Som med annen trening er det viktig å lære det av noen som kan det, for å unngå feilbelastninger.

Teoretisk grunnlag: Varierer. Ikke dokumentert utover det som går for vanlig fysisk aktivitet.

Alternative duppeditter, slik som kopperarmbånd, krystaller, detox-fotbad, Q-link etc.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Overhodet ingen effekt bevist av noe slikt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Dyrt lureri. Ligg unna.

Sikkerhet: Utover det økonomiske tapet er det først og fremst en risiko i å bruke ulike virkningsløse gjenstander i stedet for konvensjonell behandling for alvorlige sykdommer.

Teoretisk grunnlag: Varierer. Fullstendig udokumentert.

Antroposofisk medisin

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som beviser at antroposofisk medisin eller antroposofiske enkeltbehandlinger virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Visse elementer av antroposofisk medisin kan være direkte helseskadelige i tillegg til å være virkningsløse. Konvensjonell medisin virker bedre og er tryggere.

Sikkerhet: Gjæret misteltein blir brukt mot kreft, og kan ha flere alvorlige bieffekter uten å virke mot kreft. Videre advarer mange antroposofiske “medisinere” mot vaksinasjoner, noe som både er farlig for det enkelte barn og for samfunnet som helhet. Når virkningsløs antroposofisk medisin erstatter virkningsfull konvensjonell medisin er det svært farlig.

Teoretisk grunnlag: Rudolf Steiners antroposofiske filosofi. Metafysiske relasjoner mellom planeter, metaller og organer utgjør basis for behandlingsstrategier, og sykdommer henger sammen med handlinger i foregående liv. Derfor må man leve gjennom sydommene uten konvensjonell behandling for å “renvaske” seg. I tillegg inspirert av homeopatiens “likt kurerer likt”. Alt er fullstendig uvitenskapelig og udokumentert.

Aromaterapi

Virker mot: Kan gi en kortvarig avstressingseffekt av aromaterapi-massasje.

Bevisenes styrke: Svake.

Virker ikke mot: Noe annet, men mulig at tetreolje kan virke antimikrobielt – dog med svakere og mer upålitelig virkning enn konvensjonell antibiotika.

Alternativ eller konvensjonell: Hvis du vil ha en avslappende massasje, så kan du godt velge en aromaterapi-massasje, men noen annen effekt har det ikke. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Minimal risiko, utover allergisk reaksjon på oljene.

Teoretisk grunnlag: Plante-essens kan hjelpe mot ulike lidelser. Ikke dokumentert.

Ayurvedisk tradisjon

Virker mot: Enkeltelementer har muligens effekt. I hovedsak gjelder dette yoga for å forebygge hjerte-/karsykdommer. Men det kan også være at enkelte medisiner hjelper mot kviser, overvekt, forstoppelse, diabetes, kronisk hjertesvikt og reumatisme.

Bevisenes styrke: Svake og tentative; det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon som indikerer at former for ayurvedisk medisin har effekt, annet enn for yoga.

Virker ikke mot: Sannsynligvis ikke noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ayurvedisk behandling er ofte langvarig og kostbar, og enkelt-elementer kan også være farlig. Med unntak av yoga er det ingen grunn til å anbefale noen elementer fra ayurvedisk tradisjon.

Sikkerhet: Ayurvediske urtemedisiner har ofte vist seg å inneholde tungmetaller, noe som kan skyldes at tungmetaller antas å ha terapeutisk effekt i ayurvedisk medisin, selv om moderne forskning har vist at tungmetaller kun er farlige. Yoga kan medføre farlige belastninger hvis gjort galt, men øvrige elementer vil være harmløse.

Teoretisk grunnlag: Ayurvedisk filosofi: balanse mellom kropp og sjel. Ikke vitenskapelig dokumentert.

Bach blomsterremedier

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Sterke – det har blitt motbevist at Bach Flower Remedies virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Bortkastede penger – velg konvensjonelt.

Sikkerhet: Er så utvannet at den eneste risikoen er økonomisk og den som oppstår om du velger bort virkningsfulle medisiner.

Teoretisk grunnlag: Alle sykdommer stammer fra følelsesmessig ubalanse som kan behandles med utvannede blomster-remedier. Fullstendig uvitenskapelig.

“Celleterapi” – live cell therapy, cytoterapi, fresh cell therapy, Thymusterapi, Ney Tumoin, Polyerga, Faktor AF2

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Enten motbevist eller ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs og potensielt dødelig terapi. Imidlertid kan det tenkes at uredelige leger vil kunne tilby en av disse terapiene (som ikke må forveksles med celle- eller organtransplantasjon.

Sikkerhet: Potensielt dødelig behandlingsform grunnet faren for anafylaktisk sjokk (alvorlig allergisk reaksjon) som følge av introduksjon av fremmedlegemer i blodet. Forbudt i mange land grunnet en rekke dødsfall.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av ulike celleekstrakter fra dyr skal kunne virke foryngende. Overhodet ingen vitenskapelig basis.

Kelat-terapi – chelation therapy (NB! Alternativ kelat-terapi, ikke konvensjonell)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting, verken slag eller hjerte-/karsykdommer.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs, dyr og potensielt dødelig terapi.

Sikkerhet: Potensielt dødelig på grunn av elektrolytiske forstyrrelser. 9 dokumenterte dødsfall fra 1990-2008.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av vitamin C, EDTA eller lignende skal binde opp kalsium og toksiner. Basert på utdaterte teorier.

Kolonisk irrigasjon – tarmterapi/tarmskylling (NB! Ikke konvensjonell bruk av klystér)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr, virkningsløs og potensielt skadelig. Kroppen håndterer avfallsstoffer best selv.

Sikkerhet: Kan forstyrre elektrolyttbalansen og føre til hull på tarmen – og ikke minst hull i lommeboka.

Teoretisk grunnlag: Tarmskylling, gjerne med bruk av f.eks. kaffe i vannet, skal rense kroppen for avfallsstoffer. Ingen vitenskapelig basis.

Kraniosakral terapi – kranieosteopati

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Diagnostikere stiller vidt ulike diagnoser for samme pasienter, noe som tyder på at de forsøker å diagnostisere noe som ikke finnes.

Virker ikke mot: Noenting, herunder fødselstraumer, CP, kroniske smerter, dysleksi, hodepine, lærevansker, bihulebetennelse, m.m.

Alternativ eller konvensjonell: Dyrt, siden det ofte kreves en lang første sesjon og gjerne seks-syv oppfølgingstimer. Virkningsløst. Velg konvensjonell medisin.

Sikkerhet: I seg selv ufarlig. Terapeuten tar lett på hodet ditt. Bare farlig i den grad den erstatter konvensjonell behandling av alvorlige lidelser.

Teoretisk grunnlag: Små, rytmiske bevegelser (som man ikke har klart å fange opp) i beina i kraniet skal påvirke helsen. Manipulasjon av disse bevegelsene kan gjenopprette en sunn rytme. Ingen vitenskapelig basis.

Krystallterapi – energihealing m.m.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting, selv om det brukes mot så å si alt.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr, virkningsløs terapi. Krystallene kan være pene å se på.

Sikkerhet: Ingen risiko i seg selv, utover den økonomiske. Kan være farlig hvis den forleder deg til å forkaste konvensjonell terapi.

Teoretisk grunnlag: Ment å gjenoprette energibalanser, rekoble deg til guddommelig energi el.l. Strider mot alt vi vet i dag. Ingen vitenskapelig basis.

Kopping

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt, utover en mulig forhøyet placeboeffekt på grunn av dramatiske visuelle effekter.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs og potensielt dyr. NIFAB advarer flere grupper mot å la seg koppe.

Sikkerhet: I følge Ernst og Singh lite risiko utover blåmerker. NIFAB derimot advarer grupper med f.eks. sukkersyke, blødningsforstyrrelser, kreft, gravide, psykiske lidelser eller psykisk ubalanse, alvorlig hjertesyke eller de med nedsatt allmenntilstand om å la seg koppe. Ikke akkurat tillitvekkende. Kopping kombinert med mikrokutt for å fremskaffe blødning kan også føre til infeksjon.

Teoretisk grunnlag: Skal stimulere blodomløpet. Ingen vitenskapelig basis.

Detox (NB! Ikke konvensjonell avrusning eller behandling av forgiftning)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Samlebetegnelse på flere ulike typer terapier, slik som urtemedisiner, kelat-terapi eller kopping, samt opphold på spa etc. Ofte dyrt, alltid virkningsløst og enkelte terapier er risikable.

Sikkerhet: Enkelte terapier som innebærer inngrep eller inntak av remedier kan ha risiko forbundet med seg. Hovedrisikoen er imidlertid økonomisk.

Teoretisk grunnlag: At feil kosthold eller livsstil skal føre til at giftstoffer (toksiner) akkumuleres i kroppen. Ingen vitenskapelig basis, og kroppens egne organer er godt egnet til å skille ut giftstoffer.

Ørelysbehandling – otopati, ear candling

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen vitenskapelig effekt. Skadene er veldokumenterte, og teorien bak er motbevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det er svært viktig at ørelidelser behandles av konvensjonelle spesialister. Behandling med ørelys kan være dyrt og skadelig, og er alltid virkningsløst.

Sikkerhet: Har ført til brannsår, skader på øret og til og med husbranner!

Teoretisk grunnlag: Ørelys skal kunne “suge” ut ørevoks m.m. fra ørekanalen, men dette er direkte motbevist. Skader er veldokumenterte.

Feldenkrais-metoden

Virker mot: Mest sannsynlig ingenting, men muligens effekt for pasienter med multippel sklerose.

Bevisenes styrke: Svake. Motstridende studier, men enkelte studier har indikert en mulig effekt for MS-pasienter. Ingen dokumentert effekt for andre.

Virker ikke mot: Noe annet, muligens ikke mot noe.

Alternativ eller konvensjonell: Lite risiko, innebærer bare noe bevegelse. Kan være et supplement for MS-pasienter, men er heller ikke gratis.

Sikkerhet: Lite risiko så lenge den ikke erstatter annen terapi.

Teoretisk grunnlag: Innøvelse av bevegelsesmønstre skal påvirke kroppen og hjernen slik at bevegelser kan gjennomføres på “sunnere og mer naturlig” måte. Ingen dokumentert vitenskapelig basis.

Feng Shui

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Er ikke en direkte medisinsk terapi, men feng shui-konsulenter mener å kunne påvirke generelt velvære og forhindre dårligere helse gjennom plasseringer av gjenstander i omgivelsene. Interiørdesignere kan antakeligvis gjøre samme jobben like godt eller bedre, og kanskje til lavere pris.

Sikkerhet: Dyrt, men ingen risiko ellers.

Teoretisk grunnlag: Plasseringen av møbler etc. skal kunne påvirke energistrømmene (ch’i) i et rom. Ingen vitenskapelig basis, og ulike konsulenter ser ut til å fortolke energistrømmene i samme rom ulikt.

Kosttilskudd

Virker mot: Varierer.

Bevisenes styrke: Varierer.

Virker ikke mot: Varierer.

Alternativ eller konvensjonell: Enkelte kosttilskudd har dokumentert effekt, slik som fiskeolje. Andre har ingen effekt, og noen kan være farlige i seg selv eller på grunn av tilsetninger, eller fordi de erstatter konvensjonell behandling. Konsulter alltid lege.

Sikkerhet: Enkelte kosttilskudd, slik som en del vitaminer, kan være farlige i seg selv, spesielt i høye doser, og noen kan inneholde forurensning eller tilsetningsstoffer som er farlige.

Teoretisk grunnlag: Varierer.

Hypnoterapi

Virker mot: Kan virke mot noen typer smerte, angst og symptomer på irritabel tarm. Autogenisk hypnose (selvhypnose) kan også hjelpe mot søvnløshet, stress, hypertensjon og enkelte typer smerte.

Bevisenes styrke: Virker å være relativt sterke.

Virker ikke mot: Alt annet, inkludert røykeavvenning.

Alternativ eller konvensjonell: Hypnoterapi kan være relativt trygt når det gjennomføres av en konvensjonell terapeut, dvs. psykiater el.l. Ellers kan det være problematisk, fordi det kan framkalle falske eller undertrykte minner, og kan være skadelig for folk med psykoser. Selvhypnose er noe som bør læres av en profesjonell terapeut.

Sikkerhet: Se over. Utført av alternative terapeuter kan det ha betydelige, psykologiske risikomomenter.

Teoretisk grunnlag: Bruk av transelignende tilstand til å bedre resultatene av en terapi. Vanskelig å vurdere om dette er en placeboeffekt eller en reell effekt, men den er relativt veldokumentert for enkelte tilstander.

Igleterapi

Virker mot: Brukes etter plastisk kirurgi og i enkelte andre deler av konvensjonell medisin. Mulig virkning mot smerter fra osteoartrose i knærne.

Bevisenes styrke: Veldokumentert der det brukes i konvensjonell medisin. Svake og tentative bevis for artrose i knærne.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst utover det som er beskrevet over. Konvensjonell terapi er bedre.

Sikkerhet: Ingen risiko av betydning.

Teoretisk grunnlag: Igler sprøyter inn bedøvende og antikoagulerende midler for å suge blod, og dette kan virke som nevnt over. Ellers ingen basis for at årelatingen de står for har noen effekt.

Magnetterapi/magnetfeltterapi (NB! Ikke konvensjonell medisins bruk av fluktuerende magnetfelt)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Til dels direkte motbevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Magnetene koster penger, virker ikke og kan narre deg til å drøye med å søke behandling.

Sikkerhet: Ufarlig med magneter i seg selv, men hvis de fører til at du drøyer å søke behandling, kan alvorlige tilstander gå ubehandlet.

Teoretisk grunnlag: Statiske magnetfelter skal påvirke kroppen på en eller annen måte. Ingen vitenskapelig basis.

Massasje – inkludert Bowenmassasje, lymfedrenasje, marmamassasje, myofascial release, avslapningsmassasje, rolfing, sportsmassasje, samt polaritetsmassasje, triggerpunktmassasje og akupressur.

Virker mot: “Ordinære” massasjeterapier kan virke mot ryggsmerter, angst, depresjon og forstoppelse, og kan øke generelt velvære. Mer eksotiske typer massasje (som de tre siste nevnt over) har en tynnere basis for om de virker utover det vanlig massasje kan gjøre.

Bevisenes styrke: “Oppmuntrende” – dvs at bevisene heller i riktig retning. Imidlertid er det lite som tyder på at mer eksotiske massasjetyper har mer effekt.

Virker ikke mot: Noe annet enn muskel- og skjelettplager.

Alternativ eller konvensjonell: Kan øke generelt velvære, men bør nok brukes i kombinasjon med konvensjonell terapi.

Sikkerhet: Lite risiko.

Teoretisk grunnlag: Svakt utviklet. Mulig at den virker ved å øke blodgjennomstrømning i vevet og ved å utløse endorfiner. For øvrig vanskelig å generalisere til ulike typer massasjeterapi.

Meditasjon

Virker mot: Kan virke avslappende og bedre generelt velvære.

Bevisenes styrke: Lite uavhengig forskning. Lite dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Sannsynligvis ikke noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Så sant du ikke har en sinnslidelse eller bruker meditasjon til erstatning for annen behandling, er det antakeligvis en trygg og billig terapi. Ulike kurs kan imidlertid ha religiøse konnotasjoner eller være dyre.

Sikkerhet: Enkelte funn tyder på at psykiske lidelser kan bli forsterket av meditasjon, så pasienter som har dette, bør neppe bruke meditasjon. Ellers ingen risiko.

Teoretisk grunnlag: Fokus og repetisjon skaper en avslappet tilstand som påvirker åndedrett m.m. Lite dokumentert.

Naturopati

Virker mot: Er hovedsakelig en forebyggingsfilosofi, og i den grad naturopater baserer seg på allment aksepterte råd om kosthold og livsstil, kan det ha noe for seg. Imidlertid har det ikke blitt dokumentert at naturopati har noe å legge til i forhold til konvensjonell medisin. Naturopater bruker også en vid rekke med ulike terapier.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt av det særegent naturopatiske.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Naturopater kan gi gode kostholds- og livsstilsråd, men kan også gi råd i strid med konvensjonell medisin, og er ofte skeptiske til syntetiske medisiner, vaksinasjon etc. Dersom du velger bort konvensjonell medisin til fordel for en naturopat, risikerer du at alvorlige tilstander går ubehandlet.

Sikkerhet: Når naturopater bruker andre terapier vil disse kunne variere med tanke på risiko. I den grad de advarer mot konvensjonell medisin, kan naturopater forhindre effektiv behandling av sykdommer.

Teoretisk grunnlag: Naturen og kroppen inneholder alt som trengs for å hele seg selv. Direkte motbevist eller ingen vitenskapelig basis for den måten naturopater tenker om dette på.

Nevralterapi – segmentterapi eller størfeltterapi

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Kan ha visse faremomenter ved seg, være dyr og er virkningsløs. Velg konvensjonell terapi.

Sikkerhet: Kan være noe fare forbundet med reaksjoner på injeksjonene.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av lokalbedøvende midler rundt et problemområde (størfelt) skal kunne helbrede lidelser andre steder. Ingen vitenskapelig basis.

Ortomolekulær medisin – optimum nutrition

Virker mot: Ingen ting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Veldokumenterte potensielle skadevirkninger.

Virker ikke mot: Noen ting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst, ekstremt dyrt og til dels farlig. Velg konvensjonell medisin.

Sikkerhet: Innebærer ofte overdoser av vitaminer og andre stoffer over lengre tid, noe som kan medføre alvorlige plager eller forgiftninger.

Teoretisk grunnlag: Plager kan behandles eller forebygges gjennom individuelt tilpasset dosering av ulike næringsstoffer, særlig vitaminer og mineraler. Ofte innebærer dette svært høye doser. Overhodet ingen vitenskapelig basis, og er basert på en forkvaklet forståelse av vitaminers effekt.

Osteopati

Virker mot: Kanskje mot ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Omtrent de samme som for konvensjonell medisin – dvs. relativt svake.

Virker ikke mot: Noe annet, slik som astma, øreinfeksjoner eller kolikk.

Alternativ eller konvensjonell: Omtrent samme virkning som konvensjonell medisin. Relativt lav risiko. Fysioterapi i grupper kan være noe billigere.

Sikkerhet: Mindre risiko enn for kiropraktikk, men de som har alvorlig benskjørhet, kreft i skjelettet, knokkelinfeksjoner eller blødningsproblemer bør forsikre seg om at de ikke vil bli utsatt for kraftig manuell behandling.

Teoretisk grunnlag: Manipulasjon av bløtvev og knokler skal kunne bedre ulike tilstander. Liten vitenskapelig basis i seg selv.

Oksygenterapi (NB! Ikke konvensjonell bruk av oksygen)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Ulike former for alternativ oksygenterapi kan variere fra det dyre, men virkningsløse og harmløse, til det svært farlige. Konvensjonell behandling er alltid å anbefale i stedet.

Sikkerhet: For mye oksygen, særlig i form av ozon, kan være direkte farlig, og det kan være farer forbundet med hvordan oksygenterapien gjennomføres også.

Teoretisk grunnlag: Basert på en feilaktig forståelse av oksygens betydning og virkning, og har ingen vitenskapelig basis.

Refleksologi – (fot)soneterapi

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt, og grunnleggende antakelser som ligger til grunn for soneterapi er tilbakevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Avslappende fotmassasje er billigere og kan være mer avslappende. Soneterapi kan verken brukes til å diagnostisere eller behandle lidelser, og enkelte skader kan forekomme. Vil også være dyrt.

Sikkerhet: Ufarlig, så sant du ikke har problemer med knokler eller ledd i føttene eller nedre del av beina, og hvis du ikke bruker det til erstatning for annen behandling.

Teoretisk grunnlag: Ulike deler av foten korresponderer med ulike deler av kroppen, slik at stimulanse av disse delene skal kunne behandle lidelser andre steder i kroppen. Motbevist, og ulike fotsoneterapeuter er ikke enige om hvordan ulike deler av kroppen og ulike deler av foten korresponderer.

Reiki (healing)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst, potensielt dyrt, men i seg selv harmløst så lenge det ikke fortrenger konvensjonell behandling.

Sikkerhet: Harmløst i seg selv, så lenge det ikke erstatter annen behandling.

Teoretisk grunnlag: Healerens behandling gjennom f.eks. håndspåleggelse skal påvirke energistrømninger. Ingen basis og i strid med alt vi vet om hvordan verden virker.

Avslapningsterapier (relaxation therapies) – progressiv muskelavslapning, visualiseringsteknikker m.m.

Virker mot: Stress og angst. Muligens også søvnproblemer, hypertensjon og symptomer på overgangsalder.

Bevisenes styrke: Ganske sterke for stress og angst. Svakere for øvrige nevnt over, og ingen dokumentert effekt ellers.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Brukes av både konvensjonelle og alternative behandlere. Schizofrene og alvorlig deprimerte kan bli verre av enkelte slike teknikker, og de bør derfor ikke brukes av personer med slike lidelser. Konvensjonelle behandlere, slik som leger og psykologer vil ha bedre trening i hvordan de skal behandle sidevirkninger, men utover det nevnte er det lite farlig med slik behandling.

Sikkerhet: Som nevnt kan den være risikabel for de med tunge depresjoner eller schizofreni, men relativt harmløs ellers.

Teoretisk grunnlag: Ulike øvelser er ment å framkalle en “avslapningsrespons” i det autonome nervesystemet. Ernst og Singh kommenterer ikke om dette stemmer.

Shiatsu

Virker mot: Ingenting utover økt velvære.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Ordinær massasje gir samme effekt, og er tryggere, og stort sett billigere. Konvensjonell medisin er å anbefale for plager.

Sikkerhet: Kan påføre blåmerker, samt bruddskader hos pasienter med benskjørhet. Brukt på halsen eller hodet har shiatsu ført til blodpropper i hjernen.

Teoretisk grunnlag: Samme som akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin. Press mot akupunkturpunkter skal gjenopprette balanse i yin og yang. Ingen vitenskapelig basis.

Åndelig/spirituell healing – troshealing/faith healing, bønn, reiki, terapeutisk berøring, psychic healing/healing ved medium, Joheri healing m.m.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt utover en stor placeboeffekt og trøst.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst og dyrt. I seg selv harmløst, men kan lure pasienter, svindle dem for penger og hindre dem i å oppsøke effektiv behandling.

Sikkerhet: I seg selv harmløst, men de psykologiske virkningene av suggesjon, de økonomiske virkningene for pasienter i sårbare situasjoner og risikoen for at plager forblir ubehandlet er svært problematiske.

Teoretisk grunnlag: Healeren skal på en eller annen måte kunne kanalisere en eller annen form for spirituell eller guddommelig “energi” til pasienten som så vil styrke pasientens evne til å hele seg selv. I strid med all vitenskap, og har ingen basis.

Tradisjonell kinesisk medisin (TCM)

Virker mot: Varierer fra det virkningsløse til å være på linje med standardisert konvensjonell medisin.

Bevisenes styrke: Varierer.

Virker ikke mot: Varierer.

Alternativ eller konvensjonell: Har ikke vist seg å virke bedre enn noen konvensjonell medisin, og involverer et utall ulike terapier som er omtalt ellers her, hvorav mange er virkningsløse og/eller potensielt farligere mer enn nyttige.

Sikkerhet: Enkelte typer terapi kan være risikable, og er omtalt ellers her.

Teoretisk grunnlag: Sykdommer kommer av ubalanser i livskraft, symbolisert ved f.eks. yin og yang. Ingen vitenskapelig basis.

Oppsummering

Enkelte typer alternative terapier kan ha positive virkninger på enkelte typer smerter, eller for å øke generelt velvære og gi avslapning. Men i hovedsak har de lite å stille opp med mot konvensjonell medisin, som virker like bra eller bedre, ofte er billigere (særlig i Norge) og som regel har mer kontrollert og/eller mindre risiko. Med unntak av det helt harmløse og avslappende, som ordinær massasje, vil det derfor sjelden være behov for å gå til en alternativ behandler, og i hvert fall aldri uten forutgående konsultasjon med lege. Hvis det virker, vil det som regel være anerkjent av konvensjonell medisin, som er basert på rigorøs testing og vitenskapelig holdbare bevis. Med andre ord har jeg stort sett mine krasse ord om alternative behandlere i behold, forutsatt at Ernst og Singh har rett. (Og basert på hva jeg leste om de ulike terapiene på NIFAB sine sider, så var Ernst og Singh nesten litt for “snille” av og til…)

Andel minoritetsspråklige elever på ulike Oslo-skoler Kilde: VG

VG-saken har med uttalelser fra både byråd Torger Ødegaard (H) og Jan Bøhler, som begge syns det er problematisk med skoler hvor 80-90% av elevene har minoritetsbakgrunn. Merk hva som står i VG-saken:

Ved årtusenskiftet hadde 31 prosent av elevene i Oslo minoritetsbakgrunn. Ti år senere er andelen steget til 40 prosent.

Tallene er altså åpenbart ikke basert på elevenes språklige ferdigheter, men på deres etniske bakgrunn. Og her har vi problemet med denne saken. Den sier ingenting om den språklige eller kulturelle kompetansen til elevene det gjelder, og den sier ingenting om hvorvidt elevene eller deres foreldre er født og oppvokst i Norge eller i et annet land, og om sammensetningen av minoritetsgruppene det gjelder. I stedet er saken egnet til å forsterke frykt og fordommer hos de som har etnisk norsk bakgrunn for at deres barn kan havne i en klasse der ingen kan norsk og barnet begynner å snakke pakistansk eller noe lignende.

En slik frykt er det imidlertid ikke grunnlag for i disse tallene. Alt disse tallene sier – for å være brutalt ærlig – er at på noen skoler er barna brunere enn andre (noe også fargene i VG-statistikken antyder – hvorfor er ikke skolene med høy minoritetsandel fargelagt i de lyse fargene?). Og da må jeg si “So what?”

Disse barna er en veldig sammensatt gruppe. Ingen steder i Oslo har én etnisk gruppe (annet enn norske) flertall eller noe mer enn 20% av befolkningen. Det betyr at norsk er det felles språket som funker for deres kommunikasjon. Ingen steder i Oslo er alle familier med minoritetsbakgrunn dårlige i norsk. Ingen steder i Oslo er flertallet av barna hjemme i barnehagealder. De skolene det gjelder får ekstra ressurser, og flere av dem er blant landets beste.

Det er klart at det ikke er bra hvis skolene ikke får gitt en fullgod opplæring til alle elever som følge av at skolen har mange elever som er dårlige i norsk, og derfor må bruke ressursene sine på den gruppa. Men det problemet er langt mindre enn disse tallene og VG-grafikken kan gi inntrykk av.

Det kommer sikkert også til å være noen som skriker opp om “ghetto-tendenser” også på grunn av disse tallene. Frp kommer sikkert til å okke og aje seg og henvise til Malmö igjen. Men jeg bor midt i et av de “mørkeste” områdene på dette kartet, på Trosterud. Og jeg må si jeg merker fint lite til at det skal være noen ghetto. Ingen etniske grupper dominerer, og de sosiale kårene er ikke håpløse, og ingen rotter seg sammen. Folk har biler i garasjen som jeg gjerne (i et svakt øyeblikk) skulle ønsket meg selv. Livet i Groruddalen er ikke så verst.

Tallene og grafikken viser imidlertid at Oslo er en delt by. Minoritetsbefolkningen får ikke innpass på vestkanten. Nordmenn derimot flytter dit, og vekk fra Groruddalen, indre østkant og Søndre Nordstrand. Jeg har møtt folk som knapt har vært øst for Grønland av ren frykt for all miséren på østkanten, og som snakker nedsettende om størsteparten av den flotte byen Oslo er. Men vi løser ikke dette gjennom justering av skolegrenser eller bussing av elever eller grenser for hvor lav andel “etnisk norske” det kan være i en klasse. Det er mulig at justering av skolegrenser av og til kan være en god idé, men i bunn og grunn dreier dette seg om noe så “gammeldags” som klasse: sosioøkonomisk og sosiokulturell kapital. De viktigste virkemidlene vi har for å utjevne den kapitalen, er å sørge for tidlig deltakelse på felles arenaer: Barn bør gå i barnehage, og da må vi gjøre det billigst og enklest mulig. Barn bør få tettest oppfølging i de første skoleårene, og “spesial”-ressursene bør konsentreres der. Barn bør få delta i frivillig aktivitet og felles aktiviteter med barn fra ulike bakgrunner mest mulig. Dette er et ansvar både for samfunnet og for foreldre. Unga er i utgangspunktet fargeblinde. Det er verre med oss voksne.

Oppdatert:

Bloggreaksjonene lot ikke vente på seg til denne saken. Det er nok av de som bruker saken til å spre skremselspropagandaen og etnofrykt:

• Vidar Kleppe klarer å gå fra “minoriteter” til “muslimsk flertall”, og har sin sedvanlige tro på at det “etnisk norske” er en fast størrelse.
• Tina Tøftum, ei 19 år gammel jente fra Lørenskog, tolker tallene som at noen “Tar over Oslo!”
• Smooth Operator klemmer ut av seg noe om “naivitetens pris” i åpenbar kunnskapsløshet om hvordan livet i Groruddalen faktisk er.
• Psykodemonen tror disse tallene gir Frp rett i innlegget “Farlig utvikling“.
• Bloggen på veggavisen harselerer og sprer skremsler i innlegget “98% innvandrere på mange Oslo-skoler” (til tross for at ingen skoler i Oslo har så høy andel med minoritetsbakgrunn)
• Norsk virkelighet vil “hjelpe folk der de kommer fra” i innlegget “Betyr det noe hvilken bakgrunn elevene har?”
• Litt av hvert om nyheter går i den Frp-fella jeg spådde, og sier “Se mot Malmø Osloborgere“
• Ubesvart gjør en heidundranes håpløs kobling mellom 13-årige Susanne som ble overkjørt og den saken her i innlegget “Hvorfor skriver ikke VG noe om hvorfor sjåføren ikke meldte fra?”
• Joey grumser det til med å antyde at norske foreldre må ha privatskoler forbeholdt norske elever i innlegget “Norskspråklige i mindretall..heller ikke noe nytt?“
• Ukorrigerte meninger er også redd for “norsk kultur” i innlegget “Ap skal rydde i eget rot“
• Den utilslørte konspirasjonsteoretikeren og innvandringsmotstanderen Ærlig spiker slenger ut skit av verste skuffe i innlegget “Norskspråklige elever kan bli i mindretall“.
• Jan Simonsens “frie ytringer” gjentar demokratenes sak over om frykten for et “muslimsk flertall”.
• Til nyhetssaken med Kristin Halvorsens kommentar som jeg nevner nedenfor, så linker Motsattbloggen med sitt fordomsfulle innlegg “Norsk mindretall i Norge“.

Det blir altså rørt opp mye grums av kunnskapsløse folk som ikke klarer å lese statistikk ordentlig. Kanskje VG burde tenke over at det kan lønne seg å være noe mer nyansert i sine framstillinger? Men heldigvis er det noen andre som også har vett til å lese denne saken riktig, som bloggeren Norske debatter, som helt riktig spør “Og hva så?”

Kristin Halvorsen kommenterer også oppslaget i en egen VG-sak. Hun biter nok litt for lett på VGs skremsler her, hun også, men hun har ett poeng som jeg syns er veldig godt: Elever på skoler med få minoritetselever mangler flerkulturell kompetanse. Og det er faktisk ganske viktig. Det handler ikke om en nihilistisk tro på at alle elementer av alle kulturer er like bra, som SVs fiender ser ut til å tro, men handler om at det å forholde seg til mennesker med ulik bakgrunn er viktig i en stadig mer globalisert verden. Er man i stand til å manøvrere i et kulturelt mangfoldig landskap, så er man også mer tilpasningsdyktig i et moderne samfunn som endrer seg hurtig, og hvor det å forstå nye kulturelle uttrykk er nødvendig for å henge med.

I dag har det gått ut en NTB-melding som refereres i Aftenposten og VG, og som også ga opphav til en reportasje på P3-nyhetene i dag morges. Saken går ut på at Verdens helseorganisasjon, WHO, har gått ut og advart mot økte utbrudd av sykdommen meslinger, som følge av at alternativmiljøene advarer mot vaksinering. NRK har en veldig grundig sak om dette, og det ser ut som NTB-meldingen kan være basert på den. WHO-meldingen det gjelder, ser ut til å være basert på denne saken på WHOs nettsider fra 2009, som rapporterer hvordan antallet meslingdødsfall på verdensbasis har gått ned fra 733 000 i år 2000 til 164 000 per 2008, men samtidig at denne trenden står i fare for å snus.

I saken framkommer det at meslinger er en svært smittsom sykdom, og tidvis dødelig. Likevel går enkelte folk, bl.a. enkelte grupper med barn på steinerskoler, inn for å smitte barna med meslinger, og i NRK-saken uttaler homeopat Gro Lystad, som arbeider ved Unity-senteret de følgende tingene:

Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon.

På spørsmål om dette er bra for barna:

Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd.

Hun forsvarer faktisk smitteringer i steinermiljøet – at foreldre går inn for å smitte hverandres barn:

I Steiner-miljøet finnes det enkelte steder såkalte smitteringer. Hvis de hører om barn som har meslinger, kusma eller røde hunder, så vil de gjerne at folk skal ha det. (…) Jeg synes det er fornuftig, spesielt om man har en homeopat i ryggen, og jeg har gjort det mange ganger.

På spørsmål fra NRK utdyper hun også at dette gjelder ikke bare meslinger, men “også difteri, hjernehinnebetennelse, kikhoste, kusma, meslinger, polio, røde hunder, stivkrampe, influensa, tuberkolose og tropiske sykdommer.”

Dette er skandaløst (noe også lege Gunnar Hasle og WHOs dr. Rebecca Martin uttaler i alle sakene nevnt over). Det er hevet over en hver tvil at vaksiner hjelper mot disse sykdommene. Det er også hevet over en hver tvil at flere av disse sykdommene kan ha og alt for ofte får dødelig utfall, og at de er smittsomme. Det er ikke, som Gro Lystad ser ut til å mene, slik at enkelte barn er “svekket” og ment å dø i den “transformasjonen” som sykdommen skal utgjøre. Risikoen ved vaksinene er forsvinnende liten, sammenlignet med risikoen ved disse sykdommene, og WHOs og legevitenskapens sannhetsvitner for dette er ikke bare tusenvis av vitenskapelige studier foretatt over mange, mange år; men også de millionene av barn og voksne som er i live i dag fordi de har fått vaksiner og fordi vi i det store og hele har utryddet sykdommer som kopper, polio, difteri osv. i den vestlige verden (og kopper i hele verden) gjennom vaksinasjonsprogrammene. Gro Lystads sannhetsvitne er en obskur “filosof” fra tida rundt forrige århundreskifte og hennes egen erfaring med 20 års praksis som homeopat og healer. (Og som jeg tidligere har gått inn på, så er homeopati ikke annet enn bruk av vann og sukkerpiller som “medisin”.)

Med andre ord: Fordi Gro Lystad, noen hardcore antroposofer (dvs. tilhengere av Steiners lære) og deler av alternativbevegelsen nekter å vaksinere barn, så risikerer vi store sykdomsutbrudd og dødsfall. Tall fra WHOs databaser over dødsårsaker, viser at i Storbritannia døde det 27 mennesker av meslinger i 1998, og 24 i 1999, mens det gjennomsnittlige årlige dødstallet fra 2001-2007 var mellom 3 og 4. I Norge har det ikke vært noen dødsfall pga meslinger fra 1996-1999, 2001 til 2002 og 2004 til 2007, men to utbrudd har tatt liv: 17 mennesker døde av meslinger i Norge i 2000, og 14 i 2003. Dødsfall av meslinger er altså ikke begrenset til u-land eller barn som sulter eller er underernært.

Gro Lystad og disse antroposofene vet hva de gjør – det er helt åpenbart at kunnskapen om hva som kan skje når man ikke blir vaksinert er tilstede. Gro Lystad innrømmer – nærmest med stolthet, virker det som – at barn kan dø av sykdommen, og at det kan skje som konsekvens av hennes egen atferd. Gro Lystad ikke bare godtar – hun fremmer atferd hun vet med sannsynlighet kan føre til barns død. Og med hvilken motivasjon?

Det er mulig disse antroposofiske foreldrene tror på voodooen til Rudolf Steiner og Gro Lystad, og har en forkvaklet idé om at de styrker barna sine ved å utsette dem for dødsrisiko. Men Gro Lystad tjener penger på at de tror dette. I følge skattelistene (og jeg har sjekket opp mot telefonnummeret fra Unity-siden at det er rett Gro Lystad), hadde hun i 2008 en nettoinntekt på 313 010 kroner, og en nettoformue på nesten 1,4 millioner kroner. Hun sitter med andre ord greit i det.

Hun er ikke alene om å ville tjene penger på vaksinefrykten, noe jeg også har skrevet om tidligere i forbindelse med svineinfluensavaksinen. En av bloggene som linker til VG-saken er “Grønn og skjønn“. Under påskudd av å “ønske debatten” truer de med at vaksiner inneholder kvikksølv. Bak bloggen står – helt åpent – firmaet Green Spirit, som selger “økologiske produkter”. De selger hovedsakelig hudpleieprodukter og lignende, men forsøker altså å kapitalisere på denne debatten ved å koble markedsføringen sin med vaksineskremsler.

Mammabutikk-bloggen er bloggen til en småbarnsmor som også driver en nettbutikk med produkter til barn. Hun gir i sitt innlegg uttrykk for at vaksinedebatten gjør det vanskelig å vite hva en mor skal gjøre når hun både ønsker en naturlig oppvekst for barnet og at det skal beskyttes så godt som mulig. Valget burde ikke være så vanskelig i denne sammenhengen, men rå og kyniske spekulanter som Gro Lystad gjør det mer krevende enn nødvendig å vite hva man skal gjøre i forhold til vaksinering.

Jeg skrev “barnemordere?” i overskriften til dette blogginnlegget. Jeg har prøvd å finne ut om jeg kan unngå å klistre en så sterk merkelapp på disse menneskene – Gro Lystad, Rudolf Steiner og smitteringmenneskene. Til forsvar for enkeltforeldre kan det hevdes at de ikke vet bedre. Men de burde vite. Og det gjør at jeg mener de uansett gjør seg skyldig i uaktsom medvirkning til at folk dør på grunn av meslinger. Rudolf Steiner visste kanskje ikke bedre, men også han levde faktisk i en tid hvor vaksiner hadde begynt å vise dokumentert effekt, så han burde også visst bedre, og jeg tror kanskje han gjorde det. Imidlertid er han død for lengst, så det er liten vits i å felle dom over han. Med Gro Lystad og andre som tjener penger på vaksineskremsler er det verre. De vet hva de gjør – Gro Lystad demonstrerer det ettertrykkelig i NRK-intervjuet, og de snakker garantert mot bedre vitende. I Gro Lystads tilfelle vil jeg gå så langt som å hevde at hun begår overlagt medvirkning til død.

Begrepet “morder” bruker vi helst om noen som med kaldt overlegg dreper en annen person. Selv om Gro Lystad ikke akkurat holder en sprøyte med aktivt meslingvirus som hun injiserer i barna, så går hun aktivt inn for å tjene penger på at folk eksponerer barn for en dødsrisiko når det finnes andre alternativer som kan beskytte dem. Hun gjør det med overlegg, og hun synes det er greit at noen dør som følge av det. Kanskje er hun ikke en “barnemorder” i den vanlige forståelsen av begrepet, men hun er farlig nære å kunne bli noe som ligner.

Jeg mener hensynet til barnas velferd og samfunnshelsa gjør at et vaksinepåbud i enkelte tilfeller bør vurderes, og jeg mener vi trenger en renessanse for kvakksalverlovgivningen. Folk som Gro Lystad må ikke lenger få drive på med tullballet sitt.

—–

Andre som skriver om dette:

• Den tvilsomme humanist
• Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn (den gale mulla)
• Skepsis blog
• Sosialdemokratiet.no
• Yngves blå box
• Zooey

Oppdatert:

Som Espen Olsen har gjort meg oppmerksom på i kommentarfeltet, så har Steinerskoleforbundet i dag kommet med en kommentar til denne saken. Den kan du finne her.

De gjør det klart at de mener vaksinasjon er foreldrenes, ikke steinerskolenes ansvar. Imidlertid toer de sine hender med dette. Som skoler har de et svært viktig ansvar som rådgivere for foreldres valg og som formidlere av normer. Når de nekter å ta stilling til vaksinasjon, så er dette en skinn-nøytralitet, fordi det i disse tilfellene ikke er et rent livssynsmessig valg om vaksiner er bra eller dårlig. Vi vet at vaksiner virker, og at å ikke ta vaksinene bidrar til at andre dør. Steinerskoleforbundets “presisering” inneholder et tvetydig budskap, særlig med utsagnet “Det er foreldrenes eller foresattes ansvar og rett å la sine barn vaksinere eller la det være. Vaksinasjonsskepsis finnes i en rekke miljøer og med flere typer begrunnelser.” Hvis vaksinasjonsskepsis var et helt marginalt fenomen blant steinerskolens foreldre og steinerskoleforbundets medlemmer, så kunne Steinerskoleforbundet vært tydeligere i denne saken. Jeg må derfor si at jeg ikke får øket tillit til steinerskolenes verdimessige fundament av denne uttalelsen.

Men kanskje det bare er jeg som er paranoid og grunnleggende skeptisk til et skolesystem som på grunn av sitt syn på reinkarnasjon ikke vil at barna skal stifte kjennskap til data tidlig, som har vurdert barns personlighet ut fra deres utseende og som generelt er basert på én manns 100 år gamle filosofiske tankesett…

Dette er musikk i mine ører. Her gjør barneombudet det helt tydelig at hijab-debatten må løftes opp på et prinsipielt plan, og viser hvor ubehagelig det blir når det pirkes bort i det som er “hellig” i vårt eget land – og akseptert fra før. Ytterliggående kristne miljøer har alt for lenge fått være i fred, og har kunnet sitte i velbehag og se på at muslimer tar støyten. Muslimer er mer fremmedartede og ofte brunere i huden, så de er et mer takknemlig objekt for litt frynsete tankegang.

Religionskritikk i dagens Norge har dessverre nesten blitt synonymt med islam-kritikk, og det er synd. Islam, som jeg har sagt før, er en ganske kjip religion, men de skal ikke få dø i synden alene. Kristenfolket og nyreligiøsitetens engleskoler og alternativ-praktikere fortjener å få sitt pass påskrevet – spesielt når de utsetter barn for skadelig fysisk eller psykisk manipulasjon.

Selvfølgelig hausser kristenfolket seg opp over dette. Haabrekke fra KrF slenger opp stråmannen: “Vi trenger ikke et søndagsskolepoliti også.” Bloggere reagerer, som jeg skrev om i går, blant annet Bjørn O. Hansen, som mener barneombudet “stigmatiserer barn av kristne foreldre“. Han påstår at kristne kommer til å bli forfulgte i Norge. Herlighet, snakk om å påta seg offerrollen! Dette er folka som har styrt og dominert og herset med barn, kvinner og annerledestenkende i hundrevis av år, og nå skal de få oss til å tro at de er “forfulgt” i det øyeblikket noen mener at det kanskje er på sin plass å sørge for å beskytte barn mot religiøst motiverte overgrep?

Debattlederen i Vårt Land stiller spørsmålet om Hjermann vil ha en overvåking av den kristne tro, gjemt bak henvisning til Anne Gustavsens innlegg på verdidebatt.no: Skal den kristne barnetroen overvåkes? Anne Gustavsen tar ikke debatten – i stedet maner hun fram “gufs fra kommunistregimenes knebling av menneskers tro og tanke” og kristenlivets “sunne og livsbyggende aktiviteter for barn og unge”. Ikke bare minner dette om et panikkartet magefølelse-forsvar, men det lukter også overbeskyttende og klam mor av det (Anne Gustavsen er kanskje ikke sånn, men jeg får sånne assosiasjoner av det hun skriver). Det er som hun sier “det vi driver med er bare sunt og livsbyggende for barna – jeg kan ikke forestille meg at de oppfatter det som tvang”. Men hvorfor er det da f.eks. sånn i en del kristne organisasjoner at ungdommen ikke får lov til selv å styre sine egne organisasjoner uten innblanding og godkjenningskrav fra voksenorganisasjonene?

Kjell Skartveit harselerer over Hjermann, islam og kristne samfunn som tolker islam som en fredens religion i sitt innlegg “Hjermanns nye kunnskap“. Han mener islamsk tvang er “ekstraordinær” og framhever at barn lærer å hate jøder og de som spiser svin. En ting er at han demoniserer islam, men han argumenterer ut fra premisset: De andre er jævligere enn oss, så la oss være i fred. Beklager, Skartveit – en større synd eller en annerledes synd (hvis vi godtar ditt ekstreme premiss) rettferdiggjør vel ikke en mindre, for å bruke et kristenpåvirket vokabular?

Barns krav på trosfrihet er en klar juridisk norm, og en norm som trenger større sosialt fotfeste. De kristne reaksjonene over viser egentlig bare hvor viktig det er at barn som vokser opp i et religiøst miljø – enten det er kristent, muslimsk eller baha’i – trenger andre og sekulære impulser også.

Jeg har sansen for argumentet i Antiteisme-bloggen: “Det finnes ikke religiøse barn, bare barn av religiøse foreldre.” Det er absolutt et premiss som bør være med i debatten, sammen med barns rettigheter til å tenke fritt, som jeg refererte i gårsdagens innlegg.

I årevis har det vært kjempa en hard kamp for at skolen skal gjøre det mulig for politisk engasjerte elever å drive politisk arbeid, for toppidrettsutøvere å drive toppidrett og for kronisk syke å slippe å vise fram sin sykdom for all verden – samtidig som man tar en utdanning – ved å ha en kvote på 14 dager med fravær som ikke synes på vitnemålet. Det har gjort det lettere for disse gruppene å drive et verdifullt, lærerikt og utviklende arbeid – eller å unngå å bli helt uføre – og likevel få seg en jobb etterpå. Tusenvis av ungdom som har drevet frivillig arbeid har blitt bedre og mer produktive samfunnsborgere av det.

Nå foreslår Kunnskapsdepartementet å innføre et drakonisk fraværsregime i skolen, som jeg frykter blir en katastrofe i henda på sure lærere:

• Reduksjon av fraværskvoten til 10 dager
• Sykdomsfravær må alltid ha legeerklæring
• Bare fravær over tre dager kan strykes i helse- og velferdstilfeller, og bare fra og med den fjerde dagen

Argumentet er at fravær er knyttet til frafall i skolen. Det er riktig. Men – basert på min erfaring som lærer – det er et langt større problem at svake elever driter i fraværet på vitnemålet og bare skulker unna, enn at de gjør seg flid med å påberope seg helse- og velferdsgrunner for fraværet. For kronisk syke vil forslaget antakeligvis bare føre til at fraværet ført på vitnemålet eksploderer, med de konsekvensene det får for utsiktene til framtidig arbeid eller lærlingplass. Forslaget vil straffe politisk engasjement og idrettsliv og straffe kronisk syke.

Det er andre tiltak som heller må vurderes: Bedre kontakt hjem-skole, tidlig innsats, mer praksis i skolen og bedre kontakt arbeidsliv-skole. Det er også god SV-politikk.

Jeg har tidlig skrevet mye om religion og litt om religion og barn, men jeg syns det fortjener å bli gjentatt. Religioner er tilfeldige, menneskeskapte fabler, og bør behandles som sådan av resten av samfunnet. Livssyns- og trosfrihet innebærer ikke bare frihet til å tro, men også frihet fra tro. Vi anerkjenner livssyns- og trosfrihet som helt grunnleggende rettigheter i samfunnet vårt, og prinsippet om det er nedfelt i norsk lov gjennom menneskerettsloven. Den gjør art. 9 i den Europeiske menneskerettskonvensjonen, art. 18 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og art. 14 i barnekonvensjonen til norsk lov. Alle sikrer retten til trosfrihet. Samtidig har Grunnloven en middelaldersk bestemmelse i § 2: “De indvaanere, der bekjende seg til den [den evangelisk-lutherske religion], ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”

Lovverket – og de normene det gir uttrykk for – sikrer barns tros- og samvittighetsfrihet, samtidig som det gir frihet til å undervise og legger ansvaret for barnets trosfrihet på foreldrene. Dette er ikke enkelt og likefram, som Hjermann påpeker. Nøkkelen til å sikre barns trosfrihet (juridisk) mener jeg ligger i barnekonvensjonens artikkel 14 – som er den nyeste bestemmelsen og den som tar for seg det spesielle tilfellet om barn:

1. States Parties shall respect the right of the child to freedom of thought, conscience and religion.

2. States Parties shall respect the rights and duties of the parents and, when applicable, legal guardians, to provide direction to the child in the exercise of his or her right in a manner consistent with the evolving capacities of the child.

3. Freedom to manifest one’s religion or beliefs may be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary to protect public safety, order, health or morals, or the fundamental rights and freedoms of others.

Barnets frihet skal altså utøves under rettledning av foresatte – men, og dette er veldig viktig, denne rettledningen skal skje i overensstemmelse med barnets utvikling. Det betyr for det første at foreldrene ikke har rett til å bestemme hva barnet skal tro eller hvordan barnet skal utøve sin tro. Men foreldrene skal veilede, forklare og har lov til å fortelle om sine svar på de store spørsmålene. Imidlertid har barn alt fra en tidlig alder mulighet til å tenke selvstendig rundt disse spørsmålene, og barnets nysgjerrighet bør stimuleres. Hvis foreldre forteller barnet at det bare finnes én rett tro, eller unnlater å forklare barnet at det finnes andre svar, så øver de vold på barnets tankefrihet. Barnet har rett til å velge selv så tidlig som det kan – og kan melde seg inn i eller ut av trossamfunn uten foreldres godkjenning fra fylte 15 år. Jeg mener foreldre bør ligge langt unna å fortelle barnet hva det skal tro eller disiplinere barnet for “feil” tro.

Barneombudet får selvfølgelig kjeft av et par bloggere.

Lekendelett.net skriver:

Kanskje staten egentlig burde fått lagt inn et overvåkningskamera i alle kirker, bedehus og barnerom…Sånn at storebror kan ha litt kontroll! Eller?

Reaksjonen kommer på dette sitatet fra Hjermann:

Det er mange trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn uten noen som helst kontroll fra myndighetenes side på at opplæringen skjer i tråd med norsk lov.

Freddy’s samfunnskritiske blogg mener Hjermann sporer av:

Samtidig skal vi heller ikke trekke inn andre religøse miljøer som blir marginale sammenlignet med Islam og muslimsk opptreden .

Jeg mener både Lekende lett og Freddy’s samfunnskritiske blogg er på helt feil spor. Andre religiøse miljøer er ikke marginale, som Freddy tror. I følge Statistisk sentralbyrå var det 1. januar 2009 92 744 medlemmer av muslimske trossamfunn i Norge – mens det var 234 772 medlemmer av kristne trossamfunn utenfor kirka. I tillegg kommer at mange fundamentalistiske miljøer holder til innenfor Den norske kirke (f.eks. læstadianere), og disse er ikke med i denne statistikken. Og i absolutte tall har faktisk antallet i disse kristne trossamfunnene økt mer enn antallet muslimer fra 2005 til 2009! I motsetning til muslimske trossamfunn, så har kristne fundamentalister en egen, riksdekkende TV-kanal som sender barneprogrammer og vekkelsesmøter hvor barn ned i 12-årsalderen blir trukket fram for å bekjenne og enda yngre barn er publikummere (dette har jeg sett ved selvsyn).

Lekende lett er også på helt feil planet. Ingen ber om et overvåkningssamfunn. Men hvis foreldrene svikter i sin plikt til å respektere barnets trosfrihet, så er det et spørsmål for samfunnet, og hvor samfunnet bør arbeide for at foreldre begynner å skjønne at de ikke kan indoktrinere barna. Dessverre tror jeg alt for få foreldre skjønner dette.

Spørsmålet blir da heller hva slags inngripen som er greit, og som ikke kommer i konflikt med foreldrenes rettigheter og plikter for øvrig?

For det første tror jeg myndighetene bør samarbeide tett med de ulike trossamfunnene for å sørge for at de opptrer med respekt for barnas integritet og stimulerer foreldre til å gjøre det samme. Her kan mye gjøres gjennom dialog og bevisstgjøringsarbeide, men om nødvendig bør også trossamfunn som bryter med barns rettigheter miste støtten sin. Dette handler ikke om inngripen i teologiske spørsmål, men om at undervisning, og også uformelt arbeid med barn, bør legges opp på en måte som tar hensyn til at barnet skal få utvikle egne meninger.

Så tror jeg foreldre generelt bør få mer informasjon og veiledning fra et tidlig tidspunkt i hva foreldrerollen innebærer – hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til barnet som selvstendig individ. Hjemmebesøk fra helsestasjonen når barnet er nyfødt, god tilgang på lavterskeltilbud innen helse og opplæring lokalt, barnehageplass til alle og tett samarbeid mellom hjem-barnehage/skole/SFO er noen av de tingene jeg tror er viktig.

Videre har menneskene rundt et ansvar for å bidra til å stimulere barna og foreldrene. Barns oppdragelse og beskyttelsen av barns rettigheter er et felles anliggende.

Barnehager og skoler må være forkynnelsesfrie arenaer, hvor barn møter et sekulært verdensbilde og blir kjent med ulike perspektiver på religion. Jeg tror barn også har godt av å bli kjent med “det hellige” i ulike former, også gjennom skolen, men det må være underordnet oppdragelsen i den beste kunnskapen vi har – det vitenskapelige synet på vår verden.

Til syvende og sist vil det likevel være noen få mennesker som øver vold mot sine barn – fysisk eller psykisk – og hvor noe av det vil ha en religiøs motivasjon. I de tilfellene må vi tore å si fra til hverandre og til barnevernsmyndighetene og de må ha verktøyene som trengs for å beskytte barna. Det er smertelige inngrep, men alternativet er så mye verre – for barnet.

Så ros til barneombudet for å løfte en viktig debatt!

Nå har en ikke overraskende link kommet fram: Mohyeldeen Mohammad, mannen som ble rikskjendis på utaktisk ekstreme spissformuleringer (aner vi en framtidig karriere som PR-rådgiver hos GK eller Burson-Marsteller?) uttaler seg endelig til media. Men ikke hvilket som helst medium – han har valgt nyhetsspeilet som sin kanal. Intervjuet finner du hos nyhetsspeilet her, alternativt kan du se videoen her hvis du ikke orker å gi nyhetsspeilet trafikk. VG vier selvsagt dette spalteplass også under overskriften “Slik forsvarer han homo-drap”…

Det sensasjonelle her er imidlertid ikke det viktige. At Mohyeldeen “forsvarer homo-drap” er ikke så veldig overraskende, og meningene hans i intervjuet er en dårlig bortforklaring. Det som derimot gjør at man bør være litt bekymra for Mohyeldeen er ikke disse uttalelsene, men hans valg av Nyhetsspeilet som talerstol. Det – og hans uttalelser i begynnelsen av intervjuet om frimurere – tyder på at han lever sitt liv sterkt påvirket av konspirasjonsteoretikere og andre “anti-kunnskap”-tilhengere. Det kan bety at han mentalt definerer seg ut fra mye av resten av samfunnet, og inn blant folk som mener CIA/jøder/bilderbergergruppen/frimurerne/illuminati/engler/aliens (stryk det som ikke passer) kontrollerer det meste her i verden. Dersom det er tilfelle, betyr det også at han ikke er alene. Det finnes subkulturer blant radikale muslimer som mener de samme tingene, og de samme tankene har fritt spillerom på ytterste, ytterste venstrefløy og i nynazistiske miljøer. Da jeg var lærer støtte jeg på avarter av det samme tankegodset både blant elever med norsk bakgrunn og elever med pakistansk bakgrunn.

Hvis du tror at du står overfor en mektig konspirasjon som ikke vil høre på argumentene dine eller som vil undertrykke meningene dine, er det kanskje også lettere å ty til vold for å nå fram. Med et oppblåst selvbilde (som jeg ikke blir overraska over om henger sammen med troen på konspirasjonsteorier) kan gjødselbomba du mekker sammen og sprenger i Oklahoma i et angrep på føderalstaten eller dynamittmagebeltet du utløser på en buss i Tel Aviv som et angrep på den jødiske staten bli like viktige symboler for deg som en atombombe for en stat. Mohyeldeen Mohammad utgjør neppe noen stor trussel i seg selv. Men han viser oss et skremmende innblikk i et forkvaklet verdensbilde som bidrar til å gjøre radikale gærninger mer radikale og mer gale. Jeg tror nok likevel ikke terror mot norske mål er spesielt sannsynlig eller noe vi bør bekymre oss nevneverdig over. Men vi bør være bekymra over at det tasser en hel haug med folk rundt oss som ikke tror de befinner seg i den samme verden, og derfor tror de kan bedrive kvinneundertrykking, behandle kreft med vann eller forby homofili og misforstått påberope seg likeverd for de forskrudde tankene sine.

Nettopp derfor er det så viktig at vi bidrar til å spre vitenskap, opplysning og kritisk tenkning. Konspirasjonsfolka, alternativ-kulturene og religionene er ikke likeverdige verdensbilder, og får de lov til å ture frem uimotsagt og uten å møte motargumenter lar vi farlig tankegods spre seg som ugress – helt til hjernen er igjengrodd. Vi kan ikke møte galskapen med forbud, slik som enkelte later til å tro, men må hele tiden argumentere for det vi mener er rett. La det beste argumentet vinne!