Christers blogg

Jeg har blogga om nyhetsspeilet.no før, i sakene om svineinfluensavaksine. For hvert innlegg de publiserer, så blir det mer og mer åpenbart hvor tussete de er. Folka som skriver der er tydelig i utkanten av hva vi kan regne som tilregnelig. Så hvorfor bry seg? Vel, de er dessverre ikke så marginale som man skulle tro. Konspirasjonsteorier og alternativ medisin er av og til helt mainstream, og det er nok av folk som tror på dem.

Nå har en ikke overraskende link kommet fram: Mohyeldeen Mohammad, mannen som ble rikskjendis på utaktisk ekstreme spissformuleringer (aner vi en framtidig karriere som PR-rådgiver hos GK eller Burson-Marsteller?) uttaler seg endelig til media. Men ikke hvilket som helst medium – han har valgt nyhetsspeilet som sin kanal. Intervjuet finner du hos nyhetsspeilet her, alternativt kan du se videoen her hvis du ikke orker å gi nyhetsspeilet trafikk. VG vier selvsagt dette spalteplass også under overskriften “Slik forsvarer han homo-drap”…

Det sensasjonelle her er imidlertid ikke det viktige. At Mohyeldeen “forsvarer homo-drap” er ikke så veldig overraskende, og meningene hans i intervjuet er en dårlig bortforklaring. Det som derimot gjør at man bør være litt bekymra for Mohyeldeen er ikke disse uttalelsene, men hans valg av Nyhetsspeilet som talerstol. Det – og hans uttalelser i begynnelsen av intervjuet om frimurere – tyder på at han lever sitt liv sterkt påvirket av konspirasjonsteoretikere og andre “anti-kunnskap”-tilhengere. Det kan bety at han mentalt definerer seg ut fra mye av resten av samfunnet, og inn blant folk som mener CIA/jøder/bilderbergergruppen/frimurerne/illuminati/engler/aliens (stryk det som ikke passer) kontrollerer det meste her i verden. Dersom det er tilfelle, betyr det også at han ikke er alene. Det finnes subkulturer blant radikale muslimer som mener de samme tingene, og de samme tankene har fritt spillerom på ytterste, ytterste venstrefløy og i nynazistiske miljøer. Da jeg var lærer støtte jeg på avarter av det samme tankegodset både blant elever med norsk bakgrunn og elever med pakistansk bakgrunn.

Hvis du tror at du står overfor en mektig konspirasjon som ikke vil høre på argumentene dine eller som vil undertrykke meningene dine, er det kanskje også lettere å ty til vold for å nå fram. Med et oppblåst selvbilde (som jeg ikke blir overraska over om henger sammen med troen på konspirasjonsteorier) kan gjødselbomba du mekker sammen og sprenger i Oklahoma i et angrep på føderalstaten eller dynamittmagebeltet du utløser på en buss i Tel Aviv som et angrep på den jødiske staten bli like viktige symboler for deg som en atombombe for en stat. Mohyeldeen Mohammad utgjør neppe noen stor trussel i seg selv. Men han viser oss et skremmende innblikk i et forkvaklet verdensbilde som bidrar til å gjøre radikale gærninger mer radikale og mer gale. Jeg tror nok likevel ikke terror mot norske mål er spesielt sannsynlig eller noe vi bør bekymre oss nevneverdig over. Men vi bør være bekymra over at det tasser en hel haug med folk rundt oss som ikke tror de befinner seg i den samme verden, og derfor tror de kan bedrive kvinneundertrykking, behandle kreft med vann eller forby homofili og misforstått påberope seg likeverd for de forskrudde tankene sine.

Nettopp derfor er det så viktig at vi bidrar til å spre vitenskap, opplysning og kritisk tenkning. Konspirasjonsfolka, alternativ-kulturene og religionene er ikke likeverdige verdensbilder, og får de lov til å ture frem uimotsagt og uten å møte motargumenter lar vi farlig tankegods spre seg som ugress – helt til hjernen er igjengrodd. Vi kan ikke møte galskapen med forbud, slik som enkelte later til å tro, men må hele tiden argumentere for det vi mener er rett. La det beste argumentet vinne!

Jeg skal innrømme det. Jeg blir litt støtt av hijab. Jeg blir nesten fysisk uvel av niqab og burka. Jeg synes det er noe ufyselig over at noen skal føle det nødvendig å dekke andre til – eller å bli tildekket selv på grunn av middelalderske konsepter om ærbarhet – som om det var kvinners skyld at menn lystet etter dem. (Noe denne islamske tradisjonen har til felles med enkelte utdaterte norske forståsegpåere som mener kvinner kan skylde seg sjøl når de blir voldtatt.) Men jeg blir også støtt av korset. Jeg synes det er fryktelig ubehagelig å måtte utsettes for denne religiøse symbolikken overalt – enten det er i begravelser eller når jeg møter noen med korset rundt halsen. Det hender jeg svarer med å sprade rundt i min deilige t-skjorte fra Englands Atheist Bus Campaign fra i fjor, selv om det kan vekke anstøt.

Atheist Bus Campaign's t-skjorte

Men det kunne ikke falle meg inn å forby verken hijab, niqab, burka, kors eller andre religiøse symboler, selv om de gjør meg støtt inn til margen. Jeg tror noen burde gi TV Visjon Norge et heftig ballespark for å ta i mot 11 000 kroner fra en person for å be om løsning på vedkommendes økonomiske problemer og deretter lovprise gaven på TV, som de gjorde i går, men jeg mener de bør ha lov til å stå og si at Guds lov burde innføres i Norge.

Det må være rom for ulike meninger og livssyn i et samfunn som Norge, men det må også være rom for å angripe og kritisere disse meningene og livssynene. Muslimer må ha lov til å gå i demonstrasjonstog mot karikaturtegninger, og Dagbladet må ha lov til å trykke dem, og jeg må ha lov til å mene at muslimene i demonstrasjonstog er teite, samtidig som jeg må kunne mene at muslimer blir utsatt for mye kjipt i Norge (ikke så rart, med tanke på at nesten 50% av norske ikke-muslimer ikke vet hvilken rolle profeten Muhammed spiller i islam).

Jeg er tilhenger av å si ting i klartekst, men jeg er usikker på hvor fruktbart det er å gjøre som DN oppfordrer til, nemlig å si “ad helvede til” til muslimske fundamentalister. Ikke fordi de ikke fortjener det, men fordi det er så mange ulike typer fundamentalister som fortjener det samme. Det blir fort farlig populisme å hausse opp denne typen motsetninger mellom folkegrupper, og det tjener ikke til mye annet enn å bekrefte det som mange i minoritetsmiljøer føler på kroppen, nemlig at muslimer blir sett på som mindre verdt enn kristne.

Islam er uvant for nordmenn som har kjempet kristendommens klamme hånd gradvis tilbake, men er på ingen måte noen eksepsjonell religion i sitt tidvis totalitære grep om enkeltmenneskets liv. Men det uvante er lettere å kritisere, og da er det lett å glemme at det er fler som fortjener kjeft.

Så: Sinte muslimer – jeg skjønner at dere er sinte. Men dere får godta at ytringsfriheten kan være ubehagelig. Dagbladet: Dere var usedvanlig dumme og platte med den forsida deres, det var unødvendig. Og alle sammen: Det er ikke lett, men det er lov å bruke hodet og argumentere mot det man ikke liker og prøve å overbevise folk om at det er feil, i stedet for å kreve lover og regler som regulerer livene våre i detalj.

Dagbladet har i dag en sak om det som ut fra overskriften ser ut som en drepende meningsmåling med tanke på konsekvensene av å innføre sekstimersdagen: “Enda sykere med kortere dager” utbasuneres det på overskrifts- og forsideplass. Det er jo et klart og tydelig signal til alle de som bare leser forsiden av nettavisene om at sekstimersdagen neppe er noe å satse på. Ingressen på forsida advarer riktignok om at det bare gjelder en meningsmåling: “Kortere arbeidsdager vil gi flere syke og mindre effektive arbeidstakere, tror to av tre nordmenn.”

Saken gjentar disse påstandene i sin gjengivelse av det som er en Infact-spørreundersøkelse:

• “Bare én av fire sier de ville vært sjeldnere borte fra jobb dersom seks timers arbeidsdag ble innført”
• “Hele seks av ti nordmenn tror sykefraværet ville økt med sekstimersdag.”
• “Bare tre av ti nordmenn mener de ville blitt mer produktive på jobb.”

Saken ledsages av en kommentar fra Xtra personell, som har bestilt meningsmålingen:

“-Arbeidstakerne forstår at det blir vanskelig å beholde samme lønn som i dag dersom arbeidstida går ned. Samtidig vet de at kravene fra ledelsen til produktivitet og effektivitet antagelig vil øke. Det tror jeg kan forklare den lunkne mottakelsen sekstimersdagen får, sier daglig leder Kristian Fæste i Xtra personell.”

Huff og huff, dette virker jo som dårlig nytt og et slag i ansiktet på oss som har trodd at sekstimersdagen kanskje vil føre til økt produktivitet og helsegevinster.

Andre nettsteder rapporterer også om denne saken, med følgende tall:

“25 prosent av de spurte tror sykefraværet ville blitt redusert, mens 57 prosent tror det tvert i mot ville økt med sekstimersdag.”  Bygg.no.

Ukeavisen ledelse og ledernytt.no rapporterer om det samme.

Men det er noe med Dagbladets sak som gjør at jeg stusser litt, nemlig denne grafikken her:

Dagbladet 01.02.10 kl. 13.27

Hvis du ser litt på disse tallene, så henger de ikke sammen med sitatene over. Tvert i mot – disse tallene tilsier jo (alle forbehold om statistikk og validitet til side) at sekstimersdagen vil ha en netto positiv effekt på både sykefravær og produktivitet: Av de som vet hva de svarer, så sier jo 7,9%-poeng flere av mennene og 29,8%-poeng flere av kvinnene at de vil bli mer produktive enn mindre produktive. 19,6%-poeng flere av mennene og 26,9%-poeng flere av kvinnene svarer at sykefraværet deres vil reduseres heller enn økes.

Dette tilsier jo det stikk motsatte av hva saken melder om. Det kan det være fire forklaringer på:

1. Dagbladets grafiske folk har gjort en feil, og brukt feil tall i utarbeiding av grafene.

2. Dagbladet (eller Xtra personell) kan ikke telle eller regne.

3. Både saken og grafikken er riktig, men har tatt utgangspunkt i ulike spørsmål, og respondentene har ikke svart konsistent. Uten tilgang på tabellverket er ikke dette mulig å si. Hvis dette er tilfellet har Dagbladet (eller Xtra personell) begredelige statistikkunnskaper, og det er godt mulig undersøkelsen er verdiløs.

4. Dagbladet (og alle de andre) er mot sekstimersdagen og vrir og vrenger på tallene med vilje.

Jeg har spurt både Dagbladet og Infact om hva som stemmer, og vil oppdatere saken så snart jeg har fått svar.

Oppdatert 01.02.10 (14:30): Jeg har nå fått bekreftet av Infacts fagsjef per e-post at Dagbladets graf har kun én feil: Vet-ikke-andelen i den aller siste grafen (kvinners svar om sykefraværet), skal være 16,8%. Da blir summen 100.  Saken i seg selv må altså være feil, eller referere til noen andre spørsmål enn grafen gjør (og dermed er undersøkelsen verdiløs).

Oppdatert 01.02.10 (15:20): HMS-magasinet trykker den samme saken på nett, men er såpass redelige at de har tatt med originaltabellen fra Infact. Den gjør det mulig å etterprøve resultatene, og her avsløres det at det er en grotesk feil i lesningen av tabellen som er kilden til oppslaget. På spørsmålet “Tror du innføring av 6 timers arbeidsdag vil påvirke ditt eget sykefravær?” svarer 25,7% “Ja, tror det blir redusert”, 3,1% svarer “Ja, tror det øker”, 57,2% svarer “Nei” og 14% “Vet ikke”. Så sant ikke HMS-magasinet og Dagbladet begge har gjort en identisk feil og byttet om rader i regnearket, så kan vi nå konkludere med at det er feil nr 2 over her som er riktig – Dagbladet og/eller Xtra Personell kan ikke lese/telle/regne. Tvert i mot å slå beina under sekstimersdagen er undersøkelsen en omfavnelse av sekstimersdagen!

Jeg må si jeg syns det er litt rart, men også litt festlig. I løpet av det siste døgnet har jeg blitt sensurert to ganger i forbindelse med mine utfall mot vaksineaksjonen. Jeg prøvde å legge inn en kritisk kommentar på hjemmesiden deres i forhold til at de gikk ut mot Dagbladets dekning – den har ikke sluppet gjennom administrators nåløye – ikke så veldig overraskende. Det som imidlertid overrasket meg mer, er at linken til det forrige blogginnlegget mitt har blitt fjernet fra dette VG-innlegget om at initiativtaker for Vaksineaksjonen tjener penger på sølvvann. I det innlegget kritiserer jeg skarpt VG, Dagbladet og NRK for å ha gitt fyldig dekning til vaksineaksjonen, selv om det er en relativt enkel sak å avdekke at Kjetil Dreyer tjener penger på “vaksinealternativer”. Jeg har problemer med å se hvordan det skal være søppelpost, upassende eller irrelevant (som er rapporteringsalternativene på misbruk av Twingly-tjenesten) i forhold til saken VG la ut.

Jeg mener det VG, Dagbladet og NRK har gjort, er et klassisk eksempel på hvordan media bygger opp en dramatisk kurve – først skape tvil, usikkerhet, bygge opp parter i konfliktene – for så å spare godbitene som river ned igjen til senere. I forhold til svineinfluensa mener jeg det er uansvarlig eller slapt håndverk.

Konspirasjonsteoretikerne bak vaksineaksjonen eller lignende ville nok i en slik situasjon raskt hoppet til en antakelse om at VG og vaksineaksjonistene står i ledtog. Jeg tenker ikke sånn, men jeg er ikke overrasket om en eller annen vaksineaksjonist har rapportert blogginnlegget mitt som upassende og en eller annen slappfisk hos VG har bare godtatt det.

Vi får se om dette innlegget får lov til å være usensurert?

Dagbladet meldte i går at Kjetil Dreyer, mannen bak vaksineaksjon.no, tjener penger på å selge “alternativer” til vaksinen, og følger opp med en utvidet sak i dag. Nå har også VG endelig fanget opp saken. Velkommen etter, VG og Dagbladet – dette skrev jeg om i dette innlegget for 14 dager siden (samt her og her). Hvis jeg klarte å finne ut dette alt for to uker siden, så burde kanskje ikke så store riksmedia behøvd så lang tid på å finne ut av saken – men de hadde kanskje mer å tjene på å hausse opp saken og skape panikk og skepsis gjennom tvetydige reportasjer over lang tid?

NRK slapp dem til på Redaksjon EN i går, og selv om det begynte bra, så var de for dvaske og veike i å stille dem til veggs – særlig i lys av nyhetssaken som kom senere, etter at Dagbladet hadde kommet med sitt oppslag – men som ikke nevnte Kjetil Dreyers næringsvirksomhet med ett ord…

VG rapporterer i dag med store bokstaver på sin forside om hele 35 mennesker som har fått kjipe bivirkninger av vaksinen mot svineinfluensa, og har en tåresak om Pia (som ikke vil advare andre mot å ta vaksinen) som ikke hadde det så gøy etter hun fikk vaksinen. Vaksinehysterikerne og “skeptikerne” plukker selvfølgelig opp denne saken med glede – se for eksempel her, her, her, her og her. De to siste bloggerne – svineinfluensa-bloggen og Drøbak homeopati ser begge ut til å tjene penger på “alternativ” behandling – den ene ved annonser for tullemedisiner og den andre ved homeopatisk praksis. For øvrig linker Drøbak homeopati til sidene til Norske Homeopaters Landsforbund, som på sine nettsider kommer med den livsfarlige påstanden “Influensatid – Homeopati god effekt ved virus infeksjoner!” (Orddelingsfeilen er ikke min.)

Men er nå 35 med alvorlige bivirkninger av 700 000 så ille? Nei. Det er 0,005%. Hva slags bivirkninger er det snakk om? Veldig få veldig alvorlige, hovedsakelig svimmelhet, hodepine, rastløshet, redusert appetitt, heshet, endret smakssans, pustevansker, feber, søvnløshet, hjertebank, redusert syn, anafylaktisk reaksjon (alvorlig allergisk reaksjon), og mest alvorlig spontanabort (ikke bekreftet).

Noe av dette høres jo ganske kjipt ut. Men: de fleste har en eller noen få av disse bivirkningene. Og: dette er ingenting sammenlignet med hva du finner i pakningsvedleggene til ulike vanlige medisiner for samme hyppighet. La oss se hva jeg har i medisinskapet…

Paracet (smertestillende, reseptfritt):

• Sjeldne bivirkninger: allergilignende reaksjoner, samt redusert antall hvite blodlegemer og blodplater
• Mulighet for utvikling av nyreskade ved langvarig bruk. For stor dose kan gi alvorlig leverskade.

Ibux (smertestillende, reseptfritt):

• Vanlige bivirkninger (1 av 10): Irritasjon av maveslimhinnen og løs avføring (diare)
• Svie/kløe i endetarmen, vanligvis mild, kan forekomme hos mellom 10 og 35% ved bruk av Ibux stikkpiller (jeg tar mine i munnen, altså)
• Vanlige bivirkninger (mer enn 1 av 100): halsbrann, kvalme, oppkast, hodepine(!), trøtthet og utslett.
• Mindre vanlige bivirkninger (mindre enn 1 av 100, men mer enn 1 av 1000 – samme intervall som Pandemrix-vaksinen): Mavesår, mave-/tarmblødninger, elveblest, nesetetthet, astmaanfall, synsforstyrrelser, søvnløshet, lett uro og hørselsskader.
• Sjeldne bivirkninger (hos mindre enn 1 av 1000): Lengre blødningstid pga blodforandringer, alvorlige allergiske reaksjoner og hudreaksjoner, leverbetennelse (hepatitt), nyreskader, vannansamling i kroppen og depresjon.
• Kan være økt risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Pepcidduo (mot sure oppstøt og halsbrann, reseptfritt):

• Vanlige bivirkninger (mellom 1 av 10 og 1 av 100): Hodepine, kvalme, diaré
• Mindre vanlige bivirkninger (mellom 1 av 100 og 1 av 1000): Nervøsitet, svimmelhet, munntørrhet, fordøyelsesplager, oppstøt (!), magesmerter, oppblåst mage, smaksforstyrrelse, prikking i huden
• Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000): Allergiske reaksjoner, leversykdom, hallusinasjoner, desorientering, forvirring, søvnløshet, epileptiske anfall, søvnighet, depresjon, blodsykdommer, impotens, ømme bryst, leddsmerte, muskelkramper.

Elocon krem (mot kløe og betennelse for eksem, reseptbelagt):

• Skjule eller utvikle kontakteksem, skjule eller spre infeksjon, uren hud, tynnere hud, stripedannelse i huden, pigment- og andre hudforandringer.

Voltaren (betennelsesdempende og smertestillende, reseptbelagt):

• Vanlige: Magesmerter, kvalme, brekninger, diare, halsbrann, luft i magen, utslett, hodepine, svimmelhet, appetittløshet og økte leververdier.
• Mindre vanlige: Sår eller blødninger fra mage og tarm, elveblest, hepatitt, søvnighet, væskeansamlinger i kroppen, overfølsomhetsreaksjoner.
• Sjeldne: Blodbildeforandringer, magesykdommer, alvorlige hudreaksjoner, sanseforstyrrelser, tåkesyn, dobbeltsyn, nedsatt hørsel, øresus, smaksforstyrrelser, hjertebank, brystsmerter, høyt blodtrykk, hjertesvikt og forstyrret nyrefunksjon.

Brulidine (bakteriedrepende sårkrem, reseptbelagt(?):

• Lokal irritasjon på påføringsstedet kan forekomme.

Og til slutt C-vitamin – vitaminer er jo en av alternativbevegelsens favoritter:

• Store doser kan gi diaré og andre mage-/tarm forstyrrelser
• Stendannelse i urinveiene kan også forekomme.

Dette er altså litt av hva som finnes i et helt vanlig medisinskap (og jeg har ikke vært spesielt syk). Rent sett bort fra at mange av bivirkningene rapportert over kan komme av at pasientene har tatt hodepinetabletter eller andre medisiner, så er ikke bivirkningene spesielt alvorlige eller mange, sammenlignet med hva du kan få av helt vanlige medisiner. (Og hvis alternativ medisin ikke skal ha bivirkninger, så er det enten fordi de som selger den lyver til deg, eller fordi medisinen ikke er annet enn vann, sukker eller noe annet virkningsløst – og da er bivirkningen bare å finne i din lommebok.)

Jeg syns ofte det kan være mye ufrivillig komikk i kristen-TV, så jeg ser av og til på TV Visjon Norge. Innimellom blir jeg forbanna på det lureriet de driver med, men det jeg ser akkurat nå tar kaka.

En amerikansk predikant står på TV og sier at det er en tett kobling mellom synd og sykdom. Han knytter en manns epilepsi til at han ikke adlød sin far og gikk på en rockekonsert i tenåra i mot hva faren sa. Bare han bekjente og angret sin synd, ville han bli frisk.

Dette er ikke bare uskyldig religion. Det er direkte ondskap. Å få folk som er syke til i tillegg å føle skyldfølelse og skam er umenneskelig. Ut fra hva som kommer inn av såkalte “bønnebegjær” til TV Visjon Norge er det tydelig at mange som er syke, deprimerte eller på andre måter langt nede lytter til hva denne kanalen spyr ut.

Jeg skulle nesten ønske det var straffbart å opptre på denne måten. Det er det dessverre ikke, men de fortjener fordømmelse. Dette er et veldig godt bilde på hvilke skader religion kan føre til.

Denne kanalen driver også med mye “healing” via bønn – gjerne knyttet til pengeinnsamling. Det er nesten like ille som de tingene VG har tatt opp i dag med alternative helbredelsesformer.

TV Visjon Norge bør av hensyn til ytringsfriheten ikke forbys, men de bør møte mest mulig motstand i samfunnet. De pusher ren og pur ondskap.

Å nei! Mette Hanekamhaug var kanskje ikke stortingsrepresentant likevel – men så var hun det – og så var hun det ikke – og nå er hun det igjen – eller kanskje ikke før på torsdag? Skrekk og gru! Noen må ta affære – på vegne av vanvittig mange!

Dagbladet, VG,  Aftenposten og ikke minst Fremskrittspartiet er sjokkert over at noen kan ha telt feil eller tastet feil eller noe, slik at det i én time virket som Mette Hanekamhaug fra Frp falt ut av Stortinget. -Forundret og rystet, sier Geir Mo, Frps nomero uno generalissimo etter Siv Jensen. Mette Hanekamhaug selv syns dette var fryktelig vanskelig.

Ja, dette er sannelig den viktigste mediasaken i Norge for tida. I motsetning til for eksempel denne, denne, eller denne.

Takk og pris for at det ikke ble Frp i regjering – og for at ikke norske avisredaksjoner styrer landet. Grøsser over tanken på hva slags andre viktige ting de hadde brukt tida på…