Christers blogg

Som jeg skrev i går, så skal barneombudet ha ros for å ha gått hardt ut mot all religiøs tvang mot barn. Dette har vekket litt reaksjoner, og i dag er barneombudet enda tydeligere i Vårt Land: “Kristne bryter barns rettigheter“, sier han, og fremhever at majoriteten av henvendelser om religiøs tvang til barneombudet kommer fra isolerte kristne trossamfunn.

Dette er musikk i mine ører. Her gjør barneombudet det helt tydelig at hijab-debatten må løftes opp på et prinsipielt plan, og viser hvor ubehagelig det blir når det pirkes bort i det som er “hellig” i vårt eget land – og akseptert fra før. Ytterliggående kristne miljøer har alt for lenge fått være i fred, og har kunnet sitte i velbehag og se på at muslimer tar støyten. Muslimer er mer fremmedartede og ofte brunere i huden, så de er et mer takknemlig objekt for litt frynsete tankegang.

Religionskritikk i dagens Norge har dessverre nesten blitt synonymt med islam-kritikk, og det er synd. Islam, som jeg har sagt før, er en ganske kjip religion, men de skal ikke få dø i synden alene. Kristenfolket og nyreligiøsitetens engleskoler og alternativ-praktikere fortjener å få sitt pass påskrevet – spesielt når de utsetter barn for skadelig fysisk eller psykisk manipulasjon.

Selvfølgelig hausser kristenfolket seg opp over dette. Haabrekke fra KrF slenger opp stråmannen: “Vi trenger ikke et søndagsskolepoliti også.” Bloggere reagerer, som jeg skrev om i går, blant annet Bjørn O. Hansen, som mener barneombudet “stigmatiserer barn av kristne foreldre“. Han påstår at kristne kommer til å bli forfulgte i Norge. Herlighet, snakk om å påta seg offerrollen! Dette er folka som har styrt og dominert og herset med barn, kvinner og annerledestenkende i hundrevis av år, og nå skal de få oss til å tro at de er “forfulgt” i det øyeblikket noen mener at det kanskje er på sin plass å sørge for å beskytte barn mot religiøst motiverte overgrep?

Debattlederen i Vårt Land stiller spørsmålet om Hjermann vil ha en overvåking av den kristne tro, gjemt bak henvisning til Anne Gustavsens innlegg på verdidebatt.no: Skal den kristne barnetroen overvåkes? Anne Gustavsen tar ikke debatten – i stedet maner hun fram “gufs fra kommunistregimenes knebling av menneskers tro og tanke” og kristenlivets “sunne og livsbyggende aktiviteter for barn og unge”. Ikke bare minner dette om et panikkartet magefølelse-forsvar, men det lukter også overbeskyttende og klam mor av det (Anne Gustavsen er kanskje ikke sånn, men jeg får sånne assosiasjoner av det hun skriver). Det er som hun sier “det vi driver med er bare sunt og livsbyggende for barna – jeg kan ikke forestille meg at de oppfatter det som tvang”. Men hvorfor er det da f.eks. sånn i en del kristne organisasjoner at ungdommen ikke får lov til selv å styre sine egne organisasjoner uten innblanding og godkjenningskrav fra voksenorganisasjonene?

Kjell Skartveit harselerer over Hjermann, islam og kristne samfunn som tolker islam som en fredens religion i sitt innlegg “Hjermanns nye kunnskap“. Han mener islamsk tvang er “ekstraordinær” og framhever at barn lærer å hate jøder og de som spiser svin. En ting er at han demoniserer islam, men han argumenterer ut fra premisset: De andre er jævligere enn oss, så la oss være i fred. Beklager, Skartveit – en større synd eller en annerledes synd (hvis vi godtar ditt ekstreme premiss) rettferdiggjør vel ikke en mindre, for å bruke et kristenpåvirket vokabular?

Barns krav på trosfrihet er en klar juridisk norm, og en norm som trenger større sosialt fotfeste. De kristne reaksjonene over viser egentlig bare hvor viktig det er at barn som vokser opp i et religiøst miljø – enten det er kristent, muslimsk eller baha’i – trenger andre og sekulære impulser også.

Jeg har sansen for argumentet i Antiteisme-bloggen: “Det finnes ikke religiøse barn, bare barn av religiøse foreldre.” Det er absolutt et premiss som bør være med i debatten, sammen med barns rettigheter til å tenke fritt, som jeg refererte i gårsdagens innlegg.

UDI-direktør Ida Børresen uttaler i dagens VG at det vil være bedre å gi oppholdstillatelser til folk som ville fått avslag på asylsøknader, enn å fortsette å stramme inn. En av grunnene er at vi ikke ser noen effekt av innstramningstiltakene. Dette er ikke så veldig overraskende, og jeg kunne ikke vært mer enig.

Så lenge verden består av fattige, ustabile land og rike, stabile land, så vil det alltid være et stort press på grensene til de rike landene. Jo høyere murer de rike landene bygger opp, jo mer utspekulerte metoder må man benytte og jo dyrere menneskehandlere må man bruke for å komme innenfor. Resultatet blir at det blir stadig vanskeligere å skille de som har krav på beskyttelse fra de som søker lykken (et skille som i utgangspunktet er litt kunstig).

Da er det mye bedre å få migrasjonen inn i ordnede former. Et system for oppholds- og arbeidstillatelser som det er relativt lett å slippe gjennom, vil sørge for at det blir lettere å regulere både asylstrømmene og de som ønsker å jobbe i landet. På bakgrunn av UDI-direktørens forslag, så tenker jeg at det bør være følgende muligheter for å få opphold i Norge:

• Innvilget asyl: For reelle flyktninger.
•  Avslag på asylsøknad, men innvilget (betinget) opphold: For de som først prøver på en asylsøknad, og får avslag, men som likevel ønsker opphold i Norge. Disse kan få oppholdstillatelse. Denne kan være betinget i en periode, for eksempel av at de kan vise til at de får lønnet arbeid eller studieplass i løpet av x antall måneder, og/eller at de tar kurs i norsk og samfunnsfag, samt god vandel. Brudd på forutsetningene kan medføre retur.
• Arbeidstillatelse for arbeidssøkere som kan vise til at de har jobb og/eller studieplass: Arbeidssøkere som før de kommer til landet kan vise til tilbud om arbeid og/eller studieplass bør få opphold for et visst tidsrom, med automatisk fornyelse så lenge de har jobb og/eller studieplass. Etter et visst tidsrom (f.eks. 3 år), bør det gis permanent opphold.
• “Green card” – et begrenset antall tilfeldig fordelte arbeidstillatelser. Antallet kan justeres ut fra årlig arbeidskraftbehov, og fordeles til en liste over søkere etter loddtrekning. Søkeren må selv kunne dokumentere at vedkommende har råd til livsopphold, og dersom vedkommende ikke har jobb eller studieplass, får vedkommende opphold for perioden vedkommende kan sørge for seg selv, mens vedkommende søker arbeid. Deretter bør det fungere som i punktet over.
• Familiegjenforening: For personer som er gift, foreldre eller barn av en som har fått opphold.

For de som får opphold under asylhjemmel bør det stilles til rådighet det de trenger for å komme i gang i det norske samfunnet. Dette vil selvfølgelig gjøre det mer lukrativt å bli innvilget asyl, men muligheten for opphold uansett vil bidra til å ta av det verste. Alle som får opphold bør gjennom et opplæringsopplegg, også de på arbeidstillatelser, som sørger for at det er lettere å overleve i det norske samfunnet, og lettere å bli integrert.

VG har selvsagt (akkurat nå i hvert fall) satt denne saken ved siden av en sak om meningsmåling om minaretforbud i Norge. Det opplyses ikke i saken om hvor mange som er spurt, men hele 46% av de som har en mening er for minaretforbud. Dette gjør at jeg har lite håp for at UDIs konstruktive linje vil bli fulgt opp. Vi har alt for feige politikere i Norge, som gjerne gjør knefall for ubegrunnet frykt. Selv om jeg er mot all religion, mener jeg religioner bør likebehandles. Det betyr at jeg mener både kirketårn, minareter og andre høye utstikkere fra religiøse bygninger må være greit, så lenge de ikke er til sjenanse. Skal man bygge en kirke eller en moské eller noe annet “hellig” bygg, så bør man legge dem sånn at de ikke skygger for andres ettermiddagssol. Ut over det, så må de gjerne poppe opp som de vil for meg (selv om jeg håper det blir færre religiøse bygg over tid). Men for veldig mange (særlig FrPs og Krfs velgere, ser det ut som,) er det noe fryktelig skummelt med muslimske bygg. I folks sinn er muslimske bygg = synlig islam = radikal islam = terrorister. Dette er en håpløs tilnærming, men det hindrer ikke mange politikere over hele Europa i å både skape og nøre opp under denne frykten for å komme til makten.

I det minste håper jeg en annen “innvandrer” – Grorud-ulven som har vandret inn til Oslo - kan få bli – i motsetning til hva Fabian Stang vil… Også hans ulvemotstand er et resultat av en ubegrunnet frykt for at ulven vil gå på mennesker. Enda godt at BU-leder i Grorud bydel, Anders Røberg-Larsen (Ap), viser seg som en fornuftig lokalpolitiker!

I dagens papirutgave av Dagens Næringsliv kan vi lese om at Høyre ber om at NHO begynner å gi dem partistøtte igjen, siden det er så fryktelig belastende med alle rikingene som gir dem penger som enkeltpersoner.

Men det som egentlig er interessant med saken, er tabellen som viser hvor mye pengestøtte de tre største partiene har fått til sammen. For 2008 og 2009, som er de årene det blir gitt støtte som er relevant for årets valgkamp, er fordelingen slik:

1. Ap: 22 200 000
2. Høyre: 21 000 000
3. Frp: 8 000 000

Høyre og Frp liker å slå seg på brystet og syte om hvor mye penger Arbeiderpartiet får fra LO. DN sin oversikt viser at bildet faktisk er et helt annet. Høyre og Frp til sammen får 29 millioner kroner, som er nesten 7 millioner mer enn Arbeiderpartiet.

Nå innvender du kanskje at dette ikke gir hele bildet – det er jo andre partier som også får støtte? Vel, det er ikke like lett å finne helt oppdaterte tall for alle partiene, men på Statistisk sentralbyrå sine sider finner vi statistikk for alle partiene.

Hvis vi da ser på alle inntekter under ett – offentlig støtte, støtte fra organisasjoner og fra privatpersoner etc., og på alle tre nivåer i styringssystemet, så fordelte partienes inntekter seg slik i 2007:

1. Ap: 143 818 161
2. H: 81 351 579
3. Frp: 73 300 877
4. SV: 44 031 372
5. KrF: 43 233 941
6. Sp: 33 549 161
7. V: 24 839 553
8. Rødt: 7 711 850
9. Pensjonistpartiet: 3 352 539
10. Miljøpartiet De Grønne: 396 191
11. Kristent Samlingsparti: 284 044
12. Det Liberale Folkepartiet: 63 181

Slår vi sammen partienes inntekter og deler i sosialistiske partier + Senterpartiet på den ene siden, og borgerlige partier på den andre, får vi følgende fordeling:

Ap+SV+Sp+Rødt+MDG: 229 506 735

H+Frp+Krf+V+PP+KSP+DLF: 226 425 714

Hvis vi bare ser på stortingspartiene på hver side, er inntektene fordelt slik:

Ap+SV+Sp: 221 398 694

H+Frp+Krf+V: 222 725 950

Merk at denne statistikken ikke tar høyde for de siste to årenes gaver, som jo gir mer penger i særlig Ap, Høyres og Frps kasser, og at enkelte borgerlige partier, slik som Kystpartiet, ikke er med.

Holder vi den offentlige partistøtten utenfor, og ser på hvilke partier som får mest inntekter fra andre kilder, så blir bildet slik:

1. Ap: 41 859 297
2. H: 30 753 751
3. KrF: 15 478 612
4. Frp: 12 593 305
5. SV: 11 295 584
6. Sp: 6 680 901
7. V: 6 397 891
8. Rødt: 2 341 218
9. Pensjonistpartiet: 829 473
10. MDG: 90 100
11. DLF: 63 181
12. KSP: 20 416

Fordelingen mellom blokkene blir da slik når alle partiene er med:

Venstresiden: 62 267 100

Høyresiden: 66 136 629

Når bare stortingspartiene er med, blir det slik:

Venstresiden: 59 835 782

Høyresiden: 65 223 559

Men det som egentlig er mest interessant i denne debatten, fordi det er det Høyre og Frp har kritisert venstresiden for, er hvilke inntekter partiene får fra andre kilder enn egen organisasjon og det offentlige. Hva kommer fra private givere? Inkludert i disse tallene er også partiskatt fra egne partimedlemmer i de partiene som har det.

Da er lista slik:

1. Ap: 11 975 637
2. H: 7 870 658
3. Krf: 4 312 018
4. Frp: 3 808 115
5. SV: 2 688 463
6. Sp: 1 275 422
7. Rødt: 965 094
8. Venstre: 961 466
9. PP: 273 483
10. MDG: 29 450
11. DLF: 26 540
12. KSP: 19 400

For blokkene, alle partier inkludert, ser det da slik ut:

Venstresiden: 16 934 066

Høyresiden: 17 271 680

For stortingspartiene:

Venstresiden: 15 939 522

Høyresiden: 16 952 257

Oppsummering:

Nesten uansett hvordan du vrir og vender på det, så er de mest pengesterke partiene i norsk politikk de borgerlige partiene. Stemmestøtten til partiene på venstresida er noe høyere, men for stortingspartiene isolert har de borgerlige partiene klart best pengeinngang. Pengestøtten fra 0rganisasjoner, foretak og andre givere til partienes hovedorganisasjoner ser ut til å ha økt fra 1998 til 2007, og tallene i dagens DN indikerer at de kan ha økt enda mer, særlig på borgerlig side.

Med disse tallene på bordet, bør det bli slutt på sytinga og klaginga fra Høyre og Frp på at fagbevegelsen velger å gi pengestøtte til de som ivaretar deres interesser, siden de borgerlige partiene gladelig tar i mot pengestøtte like stor eller større grad fra de som føler at de borgerlige partiene ivaretar interessene deres. Av stortingspartiene er faktisk Høyre det partiet som er mest avhengig av andre gaver, med hele 9,6 prosent av inntektene i 2007 fra andre enn partiets egen virksomhet og det offentlige.

Sa noen “stein i glasshus”?

Jeg er for at ting skal være enklest mulig. Sånn for eksempel når jeg må forholde deg til kommunen som bruker av kommunens tjenester. Derfor er jeg for at det skal være kortest mulig vei fra mitt behov til en beslutning om det behovet til jeg får svar eller eventuelt et bedre tilbud.

De som liker privatisering (anbud, konkurranseutsetting, salg til private) eller bruk av markedsmekanismer i offentlig sektor (oppdeling i ulike selskaper, konkurranse mellom dem, kontraktsstyring m.m.), påstår at de liker det fordi de mener det gir billigere, bedre og mer effektive tjenester – med mer valgfrihet og mindre byråkrati. Dessverre for dem – og dessverre for alle oss som har blitt utsatt for deres eksperimenter i Oslo de siste 14 årene – så er ikke dette sant.

Både de erfaringene vi har i Oslo, og den forskningen som har vært gjort på denne typen reformer (se f.eks. Lægreid og Christensens arbeider), viser at resultatet er det stikk motsatte av det vi blir lovet. Det er dårligere tjenester (skal man ta ut profitt når man driver arbeidskraftbaserte tjenester på samme eller lavere budsjett får man mindre penger å bruke på f.eks. bleier til eldre), mindre brukerinnflytelse (beklager, men jeg kan ikke gjøre noe med dette, du må snakke med bestillerkontoret, som så må sende en bestilling til tjenesteutfører før jeg kan gjøre noe), dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte (noe må de konkurrere på i tjenester hvor de store kostnadene er nettopp personalkostnadene) (dette gjør det også vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft), dårligere politisk styring (ikke bare hele poenget med mange slike reformer, men også en konsekvens av at styringskjeden blir lengre), mer kostbare ledere (siden de får mer ansvar og blir ansatt på åremål, kan de kreve mer lønn i hyppigere lønnsforhandlinger), mindre medvirkning for de ansatte (som stort sett har mer innflytelse i offentlige virksomheter) (og ansattes medvirkning er en av de viktigste nøklene til vellykket og effektiv drift) og mye større krav til juridisk kompetanse i kommunene (du trenger skarpskodde jurister som kan utforme hårfint nøyaktige anbudsdokumenter) – noe som igjen er dyrere.

Så, hvis ikke det blir mindre byråkrati eller bedre tjenester for pengene av privatisering og konkurranseutsetting, hva er da grunnen til at privatiseringselskerne fortsetter å messe om hvor mye bedre det blir med mer privatisering? Enkelt: Ideologi. De klarer ikke forsone seg med tanken på at ikke markedet og private selskaper, med sine glossy reklamebrosjyrer og visittkort som bare er så mye kulere enn det de får som politikere, ikke er bedre enn den trauste, grå staten. Staten er roten til alt ondt i Høyres, Frps, Venstres og Krfs verden. Og så lenge de har den hellige overbevisningen, så kan ingen erfaringer som tilsier at løsningene deres ikke funker få dem til å endre mening. Vi trenger ikke deres eksperimenter lenger.

Det kan være vanskelig for mange å velge parti. For å bidra til forvirri…. unnskyld, for å bidra til å forenkle valget, har jeg laget en kort musical som jeg håper kan gjøre det lettere å forstå hva partiene står for. Hvis det er noen der ute som er klare for å betale meg penger for manuset, kan dere sette den opp! Manuset er her fremstilt i en noe forenklet versjon, med begrenset rolleliste og sceneanvisninger.

[Teppe opp. Scenen er svart.]

Voiceover (VO) [i amerikansk filmtrailerstil]: Aaaand now, ladies and gentlemen, for one month only, the Blog Theater proudly presents Partitestmusikalen!

[Spot går på, avslører en enslig kvinne på scenen, med kort, grålig hår, enkel svart topp og brune kordfløyelsbukser. Etterhvert som hun synger, toner partilogoen til Rødt fram på bakveggen, omgitt av røde faner og klassisk kommunist-style plakater.]

Kvinne 1 [med stirrende øyne, hevet hånd og sammenbitte tenner]:

[Mel.: Avanti popolo, trad. Tekst: Lars Forsell]

Kom med förtrampade gå med förtyckta
vi går mot frihet vi går mot lycka.
Slå ner dom mäktiga
slå ner dom rika
för alla lika är världen till.

Röda är fanorna och rött vårt blod
vi vill en värld som är för alla god.
Socialismen ger dig mod min vän,
socialismen går mot friheten.

Kom med förtrampade gå med förtryckta
socialismen den för till lycka.
Kom med förtrampade
och slåss för livet
och kamp för frihet
är också din,
kasta din boja av och kom min vän.
Socialismen bär till friheten krossa förtyckarna som världen styr
röda mot svarta molnen dagen gryr.

Kom med förtrampade
gå med förtryckta
vi går mot frihet
vi går mot lycka
hör hur det dånar i rättens krater,
gå med kamrater det är rätten stat.

Röda är fanorna och rött vårt blod,
vi vill en värld som är för alla god.
Socialismen är god min vän,
socialismen går mot friheten

[Scenen går i svart for sceneskifte. Ny spot på jente til venstre for forrige (høyre for publikum). Ung, maks 20 år. Brunette, kledd i småradikale, hippe klær. Etterhvert som hun synger, toner SV-logoen fram på veggen bak, omgitt av rødt og grønt, barn som leker i en park.]

Kvinne 2 [med naiv og småspak falsett]:

[Mel.: Ellinors vise, av Sverre Kjeldsberg. Tekst: Klaus Hagerup.]

Ka e det som æ drømme om
at æ en dag ska våkne opp å vite,
at arbeidet æ leve med,
e mykje mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm
som trekke garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga å jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

[Scenen går i svart, og ny spot går på en ung jente, blond i feminine sommerklær (blomstrete kjole). Bak henne står et mannskor av menn i dress med plasthjelmer fra industrien. De får lys på seg i samme stund som de stemmer i, og bak toner Ap-logoen fram, omgitt av industri, oljeplattformer og sykehjemspasienter som smiler.]

Kvinne 3 [tygger tyggegummi, tvinner håret og småfniser mens hun synger]:

[Mel.: Vi er AUF-ere (trad. fra DSU? (AUFs danske søsterorganisasjon). Tekst: (trad.)]

Skal vi ha kaffe, wienerbrød og egoisme
Nei, røde faner, sang og sosialisme
Nå får det være slutt på pessimismen
Visjonene de er i optimismen

Kvinne 3 [fortsetter] og mannskoret [stemmer i]:
For vi er AUF’ere
Det er de fleste som vi treffer
Ta og vær litt mer bevisst
Vis de andre; du er sosialist

[Lyset slukkes, og kommer på igjen med mann rundt 40 i blågrå felleskjøpet-overall og høygaffel i hånda. Mens han synger toner Senterpartilogoen fram i bakgrunnen, omgitt av bugnende åkre og bilder av sauer i fjellet.]

Mann 1 [på brei totning-dialekt]:

[Mel. og tekst: Pål sine høner (trad.) - med en liten omskrivning i kursiv]

Pål sine høner på haugan ut sleppte, høna så lett over haugane sprang;
Pål kunne vel på hønom fornemma,
ulven var ute med rova så lang.
:/: klukk, klukk, klukk sa høna på haugom. :/:
Pål han sprang og rengde med augom: “No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor.”

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,
fekk han sjå ulven låg høna og gnog;
Pål han tok seg ein stein uti neven,
dugleg han då til ulven slo.
:/: Ulven flaug så rova han riste, :/:
Pål han gret for høna han miste:
“No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor.”

Hadd’ eg no nebb, og hadd’ eg no klør,
og visste eg berre kvar ulvane låg,
skulle eg dei både rispa og klora
framtil nakken og bak over lår.
:/: Skam få alle ulvene gråe! :/:
Gjev det var så vel at dei alle var daude,
så skull’ eg trygt koma heim åt ho mor!

Ikkje kan ho verpa, og ikkje kan ho gala,
ikkje kan ho krypa, og ikkje kan ho gå.
Eg får gå meg åt kverna og mala
og få att det mjølet eg miste i går.
:/: “Pytt,” sa’n Pål, “eg er ikkje bangen :/:
kjeften og motet har hjelpt no så mang ein,
eg tor’ nok vel koma heim åt ho mor!”

Pål han kornet på kverna til å sleppa
så at det ljoma i kvar ein vegg,
så at agnene tok til å flyga,
og dei vart lange som geiteragg.
:/: Pål han gav seg til å le og til å kneggja :/:
“No fekk eg like for høna og for egga,
no tor’ eg trygt koma heim åt ho mor.”

[Scenen går i svart. Lyset kommer på en transkjønnet person med pupper og rester av skjeggstubb, buksedress og pønkesveis. Etterhvert som hun/han synger kommer Venstre-logoen fram i bakgrunnen, omgitt av jernbane og grønt som veksler med veier og industri; glade og smilende mennesker vekslende med politi og overvåkingskameraer; og Lars Sponheim som gliser mens han holder en høne.]

[Vem vet. Tekst og melodi: Lisa Ekdahl.]

Du är en saga för god för att vara sann
Det är en saga i sig att vi funnit varan
Vi kunde lika gärna aldrig någonsin mötts
Eller var vårt möte redan bestämd långt innan vi fötts

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
vi vet inget idag

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
vi vet inget idag

Du är en saga för god för att vara sann
Det är en saga i sig att vi funnit varan
Vi kunde lika gärna aldrig någonsin mötts
Eller var vårt möte redan bestämd långt innan vi fötts

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
vi vet inget idag

[Scenen går i svart. Lyset kommer på igjen på et ungt, hvitt og blondt par i begynnelsen av tjueåra, han i dress og med vannkjemmet hår, hun i en lett knelengdes sommerkjole i enkel utforming, sølvkors rundt halsen. De holder hender, og det glimter i gifteringene deres. Etterhvert som de synger, toner KrF-logoen fram, med bilder av velkledde og smilende mennesker, kirker og varme hender.]

Mann 2 [med streng stemme]:

[Mel. og tekst: Lua av, Margrethe Munthe]

Nei, nei gutt,
dette må bli slutt!
Ikke storme inn i stua
før du har fått av deg lua!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.

Husk å ta
alltid lua a’!
Ikke kast den, ikke sleng den,
pent og rett på knaggen heng den!
Tørk av foten din
og gå stille inn.

Kvinne 4 [ser først skjelmsk bort på kjæresten sin, og synger så i en forførerisk og stadig mindre dydig stemme]:

[Tekst og mel.: Fader du har skapt meg (trad.?) - annen variant brukt her]

Fader du har skapt meg. Livet mitt jeg gir deg. Ta meg. Bruk meg.

 Jesus du har frelst meg. Livet mitt jeg gir deg. Ta meg. Bruk meg.

 Hellig Ånd, kom og fyll meg! Livet mitt jeg gir deg! Ta meg! Bruk meg!

[Scenen går i svart. Lyset settes på en solbrun gutt med håret sleika bakover, rundt 18, med eplekjekk holdning, pannebånd og sosse-klær. Han blunker til jentene i salen. Etterhvert som han synger kommer Høyrelogoen til syne bak, med pengesedler, EU-flagg og golfbaner rundt seg.]

[Kursiv, av Trang Fødsel. Tekst: Aaserud/Samuelsen]

Mann 3 [uten snev av selvironi]:

Pappa driter penger. Det er lett å se
Mamma går med minkpels, og kjører BMW
Jeg har alt jeg trenger, og jeg nyter det.
Jeg har lomma full av tusenlapper,
og alle damene de
digger, digger, digger at jeg står med kursiv
hos de aller største bankene i landet.
Digger, digger, digger at mitt jetset liv, og at jeg har en diger hytte med en King Size brygge ne’ve vannet.

Pappa kjører merche, naturligvis.
Mamma har en elsker, en gammel gris.
Alle vil på TV, for enhver pris.
Og alle sammen gliser nor det kommer en avis som
Digger, digger, digger at de står med kursiv
hos de aller største bankene i landet.
Digger, digger, digger deres jetset liv, og at de har en diger hytte med en King Size brygge ne’ve vannet.

Pappa spiller tennis, og drikker årgangsvin.
Mamma spiller golf, og sniffer kokain.
Jeg har vondt i huet av litt for mye gin.
Og alle sammen gremmes over at ikke søster’n min
digger, digger, digger at hun står med kursiv
hos de aller største bankene i landet.
Digger, digger, digger at sitt jetset liv, og at hun har en diger hytte med en King Size brygge ne’ve vannet.

Med en King Size brygge ne’ve vannet

Med en King Size brygge ne’ve vannet

[Lyset slukkes. Det kommer på igjen på en rødsprengt mann, midt i 30-åra, overvektig og med måne, med litt for liten dressbukse og litt for stor dressjakke, slips anno 1993 og hvite joggesko. Etterhvert som han synger, toner Frp-logoen fram bak han, omgitt av glade mennesker i grilldress, mennesker med brun hud og sladda ansikt på vei inn i en politibil med håndjern; pølser. Mye pølser.]

Mann 4 [med mye innlevelse og glede, særlig på refrenget, men også litt småsurt]:

[Rompa mi, av D.D.E. Tekst: Idar Lind. Melodi: Frode Viken]

Æ frisert mæ på håret, kjøpt mæ nye sko
og investert i klær som e på moten no
Clerasil i ansiktet, Gilette aftershave
og godlukt under arman som virkelig reiv

Du spandert på oss drosje, æ tok mæ sjøl en dram
Du låg inn-te brøstet mett før vi hadd komme fram
Du strauk mæ over håret og kyssa mæ på munn’
Æ fatta’tj ka som foregikk,
men skjønt det hadd en grunn

Æ spurt forsiktig da du hadd spandert taxi’n
Du sa: Det e rompa di som e så sexy

Rompa mi – Du e så glad i rompa mi
Æ pumpe jern for å få kroppen sunn
Æ grille mæ i solarium
Rompa mi – Du e så glad i rompa mi
Det einaste du e interessert i – e rompa mi

Æ lånt mæ tjukke bøker og lest te æ stupt
om store filosofa og folk som tenke glupt
Fikk billetta te operan og klassisk ballett
Æ gikk på konsert med en strykekvartett

Æ tok et luksus kokkekurs, vart skikkelig gourmet
Kjeller’n fylt æ opp med Liebfraumilch og Cabernet
Æ diska opp og prøvd å få dæ lykkelig og mett
Du sa at det va rompa mi som va hovedrett

Æ snakka kunst og litteratur
Du sa: Det e rompa di som e kultur

[Lyset går av. Mørkt noen sekunder. Så kommer alle ut på scenen igjen og avsynger i fellesskap en forrykende soulklassiker.]

[Think. Tekst og melodi: Aretha Franklin, Teddy White]

Think (think) think (think) think (think)
think (think) think (think) think (think)

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

Let’s go back, let’s go back, let’s go way on back when
I didn’t even know you, you came to me and too much you wouldn’t take
I ain’t no psychiatrist, I ain’t no doctor with degree
It don’t take too much high IQ’s to see what you’re doing to me

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

Oh freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, yeah freedom
Freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, ooh freedom

There ain’t nothing you could ask I could answer you but I won’t (I won’t)
I was gonna change, but I’m not, to keep doing things I don’t

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

People walking around everyday, playing games that they can score
And I ain’t gonna be the loser my way, ah, be careful you don’t lose yours

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

You need me (need me) and I need you (don’t you know)
Without eachother there ain’t nothing people can do

Oh freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, yeah freedom
Freedom (freedom), freedom (freedom), freedom, ooh freedom

There ain’t nothing you could ask I could answer you but I won’t (I won’t)
I was gonna change, but I’m not, if you’re doing things I don’t

You better think (think) think about what you’re trying to do to me
Yeah, think (think, think), let your mind go, let yourself be free

You need me (need me) and I need you (don’t you know)
Without eachother there ain’t nothing people can do

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

(To the bone for deepness, to the bone for deepness, to the bone for deepness, think about it)

You had better stop and think before you think, think!!

[Applaus. Slutt.]