Mantraet om at “det skal lønne seg å jobbe” har fått lov å sette seg, takket være en slags vanhellig allianse av Arbeiderpartiets “arbeidslinje” og Fremskrittspartiets behov for å finne syndebukker som kan betale skattelettelsene de vil gi. Det høres jo intuitivt helt riktig ut at man ikke bare skal kunne lene seg tilbake uten å være i jobb, og likevel få mer utbetalt enn noen som er i jobb. Det er et snedig retorisk triks å definere et problem på denne måten. Men se hva som skjer hvis vi snur problemet på hodet: Skal man straffes for at man blir syk – noe man ikke kan noe for? Skal man da automatisk henvises til å være nederst på stigen i samfunnet? Og hva mer: Skal barna dine straffes hvis du blir syk?

Meldingen fra de som sier “det skal lønne seg å jobbe” er en mistenkeliggjøring av uføretrygdede: de kan velge å jobbe i stedet. Ja, av og til er det godt mulig at det er noen som klarer å “lure” systemet, og få seg uføretrygd selv om de kan jobbe. Vi har alle hørt historiene. Frp, for eksempel Wiborg, som jeg har linka til over, roper både på kutt i ytelsene og mer kontroll. Samtidig er Frp blant de som kritiserer et “firkantet” NAV som er drakonisk i sin kontroll med folk – fordi Frp vet at de har mange uføretrygdede velgere.

Jeg blir ærlig talt forbanna av dette. Fattigdom i Norge handler ofte om folk som lever på uføretrygd, gjerne med unger. Samtidig er det mange som går rundt i ganske dårlig betalte jobber, og knapt får endene til å møtes. Hvis disse menneskene blir syke – kanskje til og med av jobben sin – så skal de straffes med å bli enda fattigere. Hva slags melding er det vi sender til unger, hvis vi sier at “du skal være fattigst i klassen fordi moren din fikk kreft”?

Hovedargumentet for å kutte i uføretrygdene (bortsett fra at det koster mange penger), er å gi et incentiv til arbeidstakere for å bli i jobb (ut fra tanken om at man kan velge om man er syk). Men dette kan vi også snu på: De dårligst betalte jobbene er jobber du ikke trenger særlig utdannelse eller spesialkompetanse for å utføre. Derfor har de lett tilgang på arbeidskraft, og disse arbeidstakerne er også blant de som lettest kan bli uføre – av ulike grunner. Hvis vi antar at arbeidsgiverne er rasjonelle, så vil de sette lønningene bare marginalt over det man “tjener” på å være uføretrygdet for å slippe å betale mer enn høyst nødvendig. Men fordi systemet ikke er “perfekt”, så vil det da oppstå situasjoner hvor noen igjen vil tjene mer på å gå ut i uføretrygd. Da må trygdene ned, og forslaget som er skissert i VG om å sette samlete ytelser til en viss prosent av tidligere arbeidsinntekt innebærer en automatikk i dette. Vi har ikke minstelønn i så mange bransjer i Norge – særlig ikke i butikker og renholdsbransjen og andre lavkompetansejobber – og arbeidsgiverne vil da stå fritt til å kunne skru ned lønna ennå mer.

Det vil med andre ord være ganske sannsynlig at det alltid vil finnes noen som kan tjene mer på trygd enn på jobb, så lenge vi har et trygdesystem. I tillegg vil det alltid finnes noen som snylter på et slikt system, fordi folk alltid vil finne veier rundt kontrollsystemer. Da må vi som samfunn veie to onder mot hverandre: Risikoen for at noen får penger de ikke har krav på, og at resten av oss må betale for det, på den ene siden; og på den andre siden at noen som er “verdige” mottakere ikke får den hjelpen de trenger. Jeg mener helt klart at det siste problemet er mye større enn det første, rett og slett fordi kostnadene av det første problemet deles av hele fellesskapet, mens kostnadene av det andre problemet må bæres av én person.

Vi har råd til et varmt og tolerant samfunn. 100% effektivitet er iskaldt og grenser til det ondskapsfulle, det umenneskelige, det hjerterå, det trangsynte og det fordømmende. Vi har slåss i hundrevis av år for å bekjempe slike holdninger. Det syns jeg vi skal fortsette med. Det bør ikke alltid lønne seg å jobbe.

Ja, i absolutte tall, så er det sånn. Antallet varig uføretrygdede har økt de siste fem årene – primært fordi befolkningen blir eldre. Men: I absolutte tall, så er det fortsatt færre uføre enn i 2004:

2010: 299 568

2009: 294 843

2008: 295 072

2007: 295 922

2006: 299 159

2005: 301 798

2004: 302 470

2003: 296 968

2002: 288 425

2001: 282 688

(Kilde: NAV)

Disse tallene viser at det strengt tatt ikke burde være stor grunn til bekymring. (NB: Dette er de som er på varig uføretrygd. De som går på arbeidsavklaringspenger er ikke i denne statistikken.)

Men vi hører også mye om unge uføre – hvordan er det med antallet under 30 som er på uføretrygd? Det er ganske stabilt. I alderen 18-19 og 20-24 er det en økning på ca 1 200 personer siden 2001, mens det i alderen 25-29 er en nedgang på ca 1 000. Faktisk er det nedgang i antallet uføre i aldersgruppen 25-54 – for hvert eneste aldersintervall på 5 og 5 år.

Jeg synes ikke de absolutte tallene er så fryktelig spennende. Det som er interessant, er hvordan det står til med andelen av befolkningen på uføretrygd, fordi det sier noe om hvor utbredt uføretrygd er. Og den har faktisk sunket eller holdt seg stabil:

2010: 9,5

2009: 9,5

2008: 9,7

2007: 9,9

2006: 10,1

2005: 10,3

2004: 10,4

2003: 10,3

2002: 10,1

2001: 10,0

(Kilde: NAV)

Bildet når det gjelder alder er her enda bedre enn når det gjelder antall: Andelen har økt i gruppene 18-19, 20-24 og 60-67. Selv om antallet uføre har gått opp i gruppa 50-59, har andelen gått ned. Andelen i gruppene 18-19 og 20-24 som er uføre har heller ikke økt like mye som antallet. I 18-19-gruppa har andelen økt fra 0,5 prosent i 2001 til 0,7 prosent i 2010, mens i 20-24-gruppa har andelen økt fra 0,9 prosent i tidsrommet 2001-07 til 1,0 prosent i tidsrommet 2008-2010.

Dette er ikke hele bildet. Det er også en god del som befinner seg på såkalte arbeidsavklaringspenger – eller AAP. Dette erstatter tidligere tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger. Disse er i mindre grad inne i systemet for godt, og målet er at de skal finne veien tilbake til arbeidslivet. Tar vi med disse i statistikken, får vi antallet som samlet mottar uføreytelser. Denne statistikken er ikke like oppdatert som for varige uføreytelser, og stopper ved utgangen av 2009. I følge denne statistikken har det vært en markant økning i antallet som mottar en eller annen form for uføreytelse – fra et antall i 2000 på 279 573 har antallet steget hvert år, og var i 2009 på 346 239 (Kilde: NAV). Men heller ikke her er det de absolutte tallene som er mest interessant – det er de relative tallene i forhold til befolkningen. Da er ikke bildet fullt så dramatisk: Fra 2000 til 2009 har det vært en økning i antallet som får uføreytelser fra 9,9 til 11,1 prosent. Men: Denne andelen har stått nesten stille fra 2005 (10,9). I 2006-2008 var det 11 prosent som fikk uføreytelser. Det meste av økningen kom derfor i perioden 2000-2005 (Kilde: NAV).

I denne statistikken er det tallene for de under 55 som bør bekymre oss. Alle 5-årsgrupper har hatt en økning i andelen på uføreytelser, mens andelen fra 55 og oppover har sunket. Dette betyr at det er flere relativt unge folk som er innom uføresystemet. At disse ikke havner på varige ytelser er forhåpentligvis et tegn på at systemet fungerer som det skal, fordi denne gruppa antakeligvis har størst (rest)arbeidsevne, men likevel bør vi spørre hvorfor det er slik.

Jeg tror ikke vi skal være mest bekymra for en kortsiktig uføreeksplosjon – det problemet er grovt overdrevet, og vi har økonomi til å bære det. Vi skal heller ikke overdrive betydningen av unge uføre for statsfinansene – det er først når vi kommer opp i aldersgruppa 35+ at andelen på uføreytelser bikker 4 prosent. Men vi bør stille to spørsmål:

1. Hvorfor ender en større andel unge opp på uføreytelser av kortere eller lengre varighet enn før?
2. Hvorfor er så mange som 30-40 prosent av befolkningen mellom 60 og 67 på uføreytelser?

Svarene er garantert sammensatte. Jeg tror økningen i unge som får uføreytelser og andelen som faller fra i skolen henger nært sammen. Arbeidslivet krever stadig mer av arbeidstakernes kompetanse, og det er ganske sannsynlig at det går på helsa løs å føle over lengre tid at man ikke strekker til. Antakeligvis er det også flere unge enn før som har livsstilssykdommer, som følge av fedme og rusmiddelbruk. I tillegg er det flere psykiske og psykosomatiske lidelser som i dag lettere diagnostiseres, slik at personer som tidligere ville ha falt mellom stoler eller havnet i institusjoner i dag kan fanges opp av uføreordningene. På toppen av dette kommer sosial reproduksjon – barn av mennesker som har fått uføreytelser, har lettere for å havne i samme situasjon – av mange årsaker. Det er sikkert flere grunner også enn de jeg har spekulert over her.

At så mange i de eldre kohortene også er på uføreytelser, har vel primært tre forklaringer. For det første er det en del sykdommer og lidelser som ikke manifesterer seg før i høyere alder. Risikoen for at både arvelige sykdommer og livsstilssykdommer skal slå ut øker med alderen. Jo lenger du lever, jo mer sannsynlig er det også at du pådrar deg andre skader eller smittsomme sykdommer. For det andre er det mulig at arbeidslivet har blitt mer krevende å være senior i. Hyppige teknologiske, organisatoriske, sosiale og økonomiske omstillinger bidrar til at det er lettere å falle ut. For det tredje er det forskjell på folk og forskjell på situasjonene de er i. Noen blir slitne av jobben tidligere enn andre, og mange har yrker som er fysisk eller psykisk så krevende at det ikke er rart de blir så slitne at de ikke kan arbeide lenger. At andelen i disse aldersgruppene på uføreytelser faktisk går ned, kan både bety at helsetilstanden generelt er bedre, og at arbeidslivet har blitt lettere å forholde seg til for dagens seniorer enn for de som var seniorer for ti år siden.

Finnes det noen gode løsninger? Jeg tror de fleste er enige om at det er en dårlig idé at over 10 prosent av arbeidsstyrken er på uføreytelser – i hvert fall hvis en del under andre omstendigheter kunne vært helt eller delvis i jobb. Vi må skille mellom push-faktorer og pull-faktorer. Hva er det som dytter folk ut av arbeidslivet, og hva er det som trekker folk ut av arbeidslivet? Uføredebatten har ofte preg av at folk blir tiltrukket av uføretilværelsen. Det er nok riktig i enkelte tilfeller, og det er bare et par dager siden NAV var på forsiden av Dagens Næringsliv og fryktet trygdesvindel for opp mot fem milliarder kroner. Det høres mye ut, men er ikke en gang 2 prosent av NAV-budsjettet til dette. Det betyr at det nok kan finnes så mange som noen få tusen trygdesnyltere og -svindlere der ute – men de er et forsvinnende lite mindretall av alle som får uføreytelser. Du tar definitivt ikke vekk de store kostnadene, selv om du skulle klare å ta alle som svindlet. (For ikke å snakke om de drakoniske virkemidlene og astronomiske summene du måtte bruke på å få tatt alle.) Det er nok også en litt større gruppe av de som kunne jobbet, men som har klart å få seg uføretrygd likevel. Samtidig er kontrollregimene blitt strengere, og du må gjennom et omstendelig byråkrati for å ende opp som uføretrygdet. Om du strammer inn nåløyet ennå mer, så tviler jeg på at du vil få de store virkningene av det. Som Aftenposten rapporterer om i dag, så ender de fleste som har fått avslag på trygdesøknaden opp med å bli trygdet noen år senere likevel.Potensialet for å få uføretrygdede motivert til å jobbe, er neppe særlig stort det heller. I mars rapporterte Aftenposten om at under ti prosent av de på uføreytelser vil tilbake til jobb. Selv om vi antar at noen som kan jobbe av disse ikke vil, så er det heller ikke her de store toppene kan tas.

Fokuset må ligge på hva som dytter folk ut av arbeidslivet, og forsøke å redusere dette. Arbeidet med å redusere frafallet i skolen er nødvendig. Livsstilssykdommer må forebygges. Beskyttelsen av arbeidsmiljøet til arbeidstakere må styrkes, og lønningene må opp for folk i lavtlønte yrker med høy arbeidsbelastning. For å nevne noe.

Løsninga er ikke å kutte i uføreytelsene. Da rammer du stort sett alle andre enn de som ville kunne tjene på uføreytelsene. Du rammer de som ikke kan jobbe hardest. De er avhengig av disse ytelsene for å leve et verdig liv, og det er også deres barn og familier. Det vil igjen bidra til å styrke den sosiale reproduksjonen av trygd. Så rammer du de som er i lavtlønte yrker. Hvis folk kan betales mindre, og det likevel vil lønne seg å være i jobb, så kan arbeidsgiverne betale mindre. Da vil det etter hvert ikke lenger “lønne seg å jobbe” likevel, og ytelsene må skrus ned ennå et hakk. Det er en ond sirkel.

Til syvende og sist er problemet uansett altså langt overdrevet. Andelen av befolkningen på uføreytelser er stabil. Vi kan derfor ha fokus på de langsiktige virkemidlene – som å ha et bedre samfunn å leve i – heller enn de kortsiktige og drakoniske løsningene som ofte forfektes fra høyresida.

Boka har et eget nettsted under oppbygning, www.trickortreatment.com, og tar mål av seg til å levere den mest oppdaterte kunnskapen om hvorvidt alternativ medisin virker. New England Journal of Medicine, som er verdens kanskje mest anerkjente legevitenskapelige tidsskrift, har en bokanmeldelse som sier følgende om boka:

This book meets the need for a current, evidence-based survey of alternative therapies to balance the widespread misinformation about them. Physicians should recommend the book to their patients, and it will help health practitioners provide patients with sound advice.

Metoden de bruker er rett og slett den vitenskapelige metoden, og de baserer seg på de senest tilgjengelige vitenskapelige review-artiklene om hver enkelt behandlingsform. Det betyr at de baserer seg på vitenskapelige artikler som kritisk går gjennom de studiene som har vært gjennomført for å oppsummere resultatene. Det går ikke å basere seg på enkeltstudier for å konkludere definitivt om virkningen av en behandling, så du må foreta slike oppsummeringer for å se hva de generelle funnene er.

Utgangspunktet til Ernst og Singh er åpent og ikke fordømmende. Men hva finner de ut? Kort oppsummert finner de ut at de aller, aller fleste alternative terapier enten ikke har noen dokumentert effekt, kun har placebo-effekt (dvs en psykologisk effekt) eller minimal og usikker effekt. Men det finnes noen veldig, veldig få unntak, hovedsakelig innen urtemedisin, hvor enkelte plantemidler har vist seg å ha en godt dokumentert effekt. I tillegg finnes det terapier som handler mer om generelt velvære enn om å behandle noe spesielt, slik som massasje. I all hovedsak er denne boka altså nedslående lesning for de som tror på alternative terapier.

For de mer interesserte vil jeg her gi en oppsummering av funnene deres for de 4o terapiene de går gjennom i boka – hvordan er de vitenskapelige bevisene for terapiens effekt, hvordan er effekten og sikkerheten sammenlignet med konvensjonell (vanlig) medisin og kostnad, og hva er risikoene ved terapien. Jeg anbefaler virkelig at du leser denne boka hvis du vil vite mer i detalj om funnene. Uansett bør du aldri benytte deg av noen alternativ terapi uten å ha diskutert det grundig med legen din først. Som gjennomgangen nedenfor viser, så er det så å si ingenting som tilsier at du bør velge alternativ terapi i stedet for konvensjonell medisin, men om du likevel ønsker å bruke det som et supplement, så er det viktig at du er klar over risikoene og manglene, og det er det bare legen din som kan hjelpe deg med.

Dette er selvfølgelig bare basert på én bok. Leser du begge bøkene jeg har nevnt over, så vil du se at Shapiro er mye mer kritisk enn Ernst og Singh, og det vil alltid være nyanseforskjeller i tolkningen av vitenskapelige funn. Men jeg velger å tro at dette representerer en god oppsummering av status i vitenskapen. NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling – er et annet sted du kan gå for informasjon. De er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet, men jeg tror de har en litt for lite kritisk innfallsvinkel (de skal verken “hemme eller fremme” bruken av alternativ behandling, noe som i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, risikoene ved enkelte av disse behandlingsformene tatt i betraktning), og jeg kommer nok til å gå dem nærmere etter i sømmene siden.

Akupunktur

Virker mot: Noen typer kvalme og smerte.

Bevisenes styrke: Svake og begrensete utover placebo-effekten, men virkning kan ikke utelukkes.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin vil som regel ha bedre effekt og være billigere.

Sikkerhet: Hovedsakelig trygt når praktisert av en trent og profesjonell akupunktør, men det har vært tilfeller av infeksjon som følge av gjenbruk av nåler, og det har vært tilfeller av alvorlig skade eller dødsfall på grunn av stikk i hjerte eller hjerne.

Teoretisk grunnlag: “Ch’i”-kraft – dvs. livsenergi – beveger seg langs meridianer i kroppen som akupunktur kan påvirke. Fullstendig uvitenskapelig.

Homeopati

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen vitenskapelige beviser for at homeopati virker, utover placeboeffekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin er et bedre alternativ, fordi du får både placeboeffekt (når den finnes) og styrken til konvensjonell medisin – og antakeligvis langt billigere.

Sikkerhet: Så lenge man ikke slutter med konvensjonell medisin, har homeopati ingen virkninger – verken positivt eller negativt.

Teoretisk grunnlag: “Likt kurerer likt” – dvs at det som framkaller en sykdoms symptomer i en frisk person vil kurere de samme symptomene i en syk person, samt at styrken til et remedie øker med uttynningen. De “sterkeste” medisinene er de som ikke har noe gjenværende spor av virkestoffet. Fullstendig uvitenskapelig.

Kiropraktikk

Virker mot: Enkelte typer ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Hovedsakelig svake og tentative.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin vil i hovedsak virke minst like godt, og sannsynligvis være billigere og tryggere.

Sikkerhet: Nakkegrepet som kiropraktorer praktiserer er livsfarlig, og har ført til hjerneslag og død. Overdreven bruk av røntgenbilder øker faren for kreft. Så lenge nakkegrepet unngås, du ikke utsettes for røntgenbilder, behandlingen holdes til et minimum og skjer i dialog med legen din og kiropraktikken ikke praktiseres på små barn, vil det være relativt trygt.

Teoretisk grunnlag: Klassiske kiropraktorer tror at alle sykdommer skal stamme fra ryggsøylen. Uvitenskapelig.

Urtemedisin – djevleklo/venustorn (harpagophytum procumbens)

Virker mot: Muskel- og skjelettsmerter

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon tilgjengelig i boka, men konvensjonell medisin er bedre testet. Ikke godkjent for bruk i Norge.

Sikkerhet: Kan muligens forstyrre virkningen av blodfortynnende medisin og hjertemedisin. Har også blitt koblet til spontanabort. Bør uansett kun tas i samråd med lege.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – echinacea/Rød solhatt (Echinacea augustifolia, pallida, purpurea)

Virker mot: Forkjølelse.

Bevisenes styrke: Virker sterke i forhold til å forkorte forkjølelsesperioden noe.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin har kun symptomlindrende medisiner, Echinacea kan kanskje også virke sykdomsforkortende. Godkjent for bruk i Norge mot forkjølelse i form av Echinagard dråper eller sugetabletter.

Sikkerhet: Har blitt assosiert med astma og enkelte sjeldne lidelser. Bør uansett kun brukes i samråd med lege. Se imidlertid også denne Dagbladet-artikkelen fra 2006, som refererer til det svenske Läkemedelsvärkets advarsel om at solhatt kan være dødelig ved opphovning av svelget og en studie fra Tromsø som viser ingen effekt.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hvitløk (allium sativum)

Virker mot: Høyt kolesterol.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Konvensjonelle midler mot høyt kolesterol er bedre testet og derfor antakeligvis både tryggere og har sannsynligvis også bedre effekt. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan forårsake lavt blodsukker. forsterke effekten av blodfortynnende midler og kan muligens også samvirke med andre medisiner. Bør kun brukes i samråd med lege.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hagtorn (crataegus)

Virker mot: Hjertesvikt

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Bivirkninger og den manglende testingen i forhold til konvensjonell medisin taler for valg av konvensjonelle medisiner i forhold til hjertesvikt. Bør uansett bare brukes i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan forsterke virkningen av blodtrykks- og hjertemedisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hestekastanjer (Aesculus hippocastanum)

Virker mot: Åreknuter.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Konvensjonell behandling er som regel bedre testet. Bør uansett bare brukes i samråd med lege. Godkjent i Norge for bruk ved hevelse og uro i bena som Venastat depotkapsler.

Sikkerhet: Kan samvirke med blodfortynnende medisiner og diabetesmedisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – kava (piper methysticum)

Virker mot: Angst

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Sikkerhetsproblemene taler sterkt i mot bruk av dette middelet framfor konvensjonelle midler som er bedre testet. Bør uansett kun brukes i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan medføre hudforandringer, leverskade. I følge wikipediaartikkelen kan det også medføre blodforandringer og avhengighet å bruke kava.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – ephedra sinica

Virker mot: Overvekt.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka, men bruk er risikabelt og bør kun skje i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Inneholder det stimulerende middelet ephedrin, som stimulerer nerver og det kardiovaskulære systemet (blodomløpet). Kan forårsake høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og slag.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – rødkløver (trifolium pratense)

Virker mot: Klimakteriesymptomer (hetetoker, nattsvetting).

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Har blitt forbundet med blødning og kan samvirke med blodfortynnende midler, p-piller og andre medisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – Johannesurt/prikkperikum (hypericum perforatum)

Virker mot: Mild til moderat depresjon.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Er på vei til å bli en del av konvensjonell medisin. Godkjent for bruk i Norge som Calmigen tabletter, Depasin tabletter, Hypericum kapsler, Libramin tabletter, Perika tabletter, filmdrasjerte og Velzina kapsler. Kan i visse tilfeller være tryggere enn enkelte andre antidepressiva. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Samvirker med en rekke andre medisiner, og kan også ha andre bivirkninger.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – andrographis paniculata/Kang Yan, ormedrue (actaea racemosa), amerikanske tranebær (vaccinium macrocarpon), matrem (tanacetum parthenium), ingefær (zingiber officinalis), gingko (gingko biloba), druekjerner (vitis vinifera), mariatistel/melketistel (silybum marianum), brennesle (urtica dioica), peppermynte (mentha x piperita), dvergpalme/serenoapalme/sagpalme/palmetto/sabelfrukt (serrenoa serrulata), tetre (melaleuca alternifolia), legevendelrot (valerian officinalis) og hvitpil (salix alba)

Virker mot: Henholdsvis: forkjølelse (Kang Yan), klimakteriet/forkjølelse/menstruasjonsproblemer/gynekologiske problemer (ormedrue), forebygge urinveisinfeksjoner (amerikanske tranebær), forebygge migrene (matrem), kvalme (ingefær), demens/dårlig blodsirkulasjon i bena (gingko), forebygge kreft og sykdommer i blodomløpet (druekjerner), hepatitt/leversykdommer forårsaket av alkohol (maria-/melketistel), godartet prostatahyperplasi (brennesle/dvergpalme), irritabel tarmsyndrom/dyspepsi (peppermynte),  soppinfeksjon (tetre), søvnløshet (legevendelrot) og smerter (hvitpil).

Bevisenes styrke: Svake og usikre.

Virker ikke mot: Noe annet (for hver enkelt plante).

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell terapi har mer dokumentert effekt og risiko det er lettere å ta stilling til. Bør uansett ikke brukes uten i samråd med lege. De midlene som er godkjent for bruk i Norge, er gingko (Bio-biloba tabletter, Gingko biloba kapsler (Jemo-Pharm), Ginkoba tabletter, filmdrasjerte, Ginkyo tabletter, filmdrasjerte, Pharma Gingko Biloba tabletter, Seredrin tabletter), peppermynteolje (Chiana olje), valerianerot/legevendelrot (Euvekan tabletter, Relana tabletter, Sobal tabletter, Sobal forte tabletter, Songha natt tabletter, Valerina forte tabletter, Valerina natt tabletter).

Sikkerhet: Kang Yan samvirker med enkelte syntetiske legemidler, inkludert antidiabetes og blodfortynnende midler, og kan kanskje forårsake spontanabort. Ormedrue har blitt forbundet med en rekke tilfeller av leverskader, og kan også muligens samvirke med hjertemedisiner. Amerikanske tranebær har blitt forbundet med blødning. Matrem kan muligens samvirke med blodfortynnende, og kan forårsake hevelser i munn. Ingefær kan forårsake blødninger og kan muligens samvirke med blodtrykksmedisiner. Gingko kan forårsake blødning eller forsterke virkningen av blodfortynnende midler, og har også blitt forbundet med epileptiske anfall og Stevens-Johnson syndrom (en dødelig hudsykdom). Druekjerner samvirker muligens med blodfortynnende medisin. Melketistel/mariatistel har blitt forbundet med kolikk, diaré, oppkast og besvimelse, og samvirker med antivirus-medisiner og anti-diabetes medisiner. Brennesle har blitt forbundet med Reyes syndrom (en dødelig leversykdom) og kan samvirke med medisiner mot høyt blodtrykk. Peppermynte kan kanskje samvirke med blodtrykks- og hjertemedisiner. Dvergpalme kan kanskje påvirke blodplater og forårsake blødninger. Tetre kan muligens forårsake forstørret brystvev. Legevendelrot har blitt forbundet med enkelttilfeller av leverskade. Hvitpil har blitt forbundet med enkelttilfeller av leverskader og blødninger.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – øvrige

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Det er ikke dokumentert virkning av øvrige urtemedisiner.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det kan ikke anbefales at man prøver urtemedisiner uten dokumentert effekt, spesielt fordi mange kan ha til dels alvorlige bivirkninger. Konsulter uansett lege før du vurderer urtemedisiner. Øvrige urtemedisiner som likevel er godkjent for bruk i Norge, er eføy, timian og lakris (Bronchosan dråper), salvie (Nosweat kapsler), løvetann og melbærblad (Uvacin tabletter), kjerringrokk og løvetann (Uvalette tabletter), samt humle og melisse som er tilsatt i tidligere beskrevne naturlegemidler.

Sikkerhet: De fleste urter som inneholder virkestoffer vil sannsynligvis også ha bivirkninger. Du løper derfor en stor risiko ved å ta naturlegemidler generelt, spesielt de som ikke er testet eller godkjent. Også godkjente legemidler vil ha bivirkninger.

Teoretisk grunnlag: Urter kan inneholde virkestoffer, men ikke alle urter gjør det. Det teoretiske grunnlaget er likevel allment akseptert, selv om det ikke gjelder for alle urter.

Alexanderteknikk

Virker mot: Dårlig pusteteknikk, noe angst, noe hemning som følge av Parkinsons, kroniske ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Foreløpige og meget svake, med mulig unntak av i tilfelle av kroniske ryggsmerter. Virkning ikke tilstrekkelig dokumentert.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr og langvarig behandling som krever stor grad av innsats og penger fra pasienten. Svært lite dokumentert effekt. Konvensjonell medisin vil sannsynligvis ha mer å tilby for de fleste.

Sikkerhet: Forutsatt at annen behandling ikke fortrenges, er det ingen andre risikoer forbundet med denne terapien enn den økonomiske.

Teoretisk grunnlag: En bestemt type bedret kroppsholdning skal avhjelpe sykdom. Ikke dokumentert.

Alternative diagnostiseringsmetoder: Bioresonans, iridologi, kinesiologi, kirliansk fotografi, radioni, vegatesting

Virker mot: Ingenting. Ment å kunne diagnostisere ulike lidelser.

Bevisenes styrke: Det er motbevist at noen av disse diagnosemetodene virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det kan være direkte skadelig, både psykisk og fysisk, å bli feildiagnostisert, og det er direkte dyrt. Frarådes på det sterkeste.

Sikkerhet: Metodene innebærer ingen direkte fare, men er indirekte svært skadelige fordi de kan føre til at alvorlige sykdommer ikke oppdages, feildiagnostiseres eller at ellers friske personer får oppleve unødvendig frykt og kanskje også benytter seg av unødvendige medisiner.

Teoretisk grunnlag: Bioresonans: Elektriske signaler sendes gjennom kroppen og tolkes. Ikke bevist. Iridologi: Punkter på iris korresponderer til organer – sykdommer kan leses av på iris. Ikke bevist. Kinesiologi: Manuelt testet muskelstyrke indikerer sykdommer i indre organer. Ikke bevist. Kirliansk fotografi: Elektriske signaler gjennom kroppen brukes til å skape fargerike fotografier som skal indikere helsetilstanden. Ikke bevist. Radionikk: Påståtte energisvingninger i kroppen skal kunne avleses med f.eks. pendel. Ikke bevist. Vegatest: Elektrisk diagnoseapparat skal kunne avdekke f.eks. kreft. Ikke bevist.

Alternative dietter, som ama-reduserende diett, antroposofisk diett, Budwigs diett, Gerson-diett, Kelly-diett, Kousmine-diett, makrobiotisk diett, McDougall-diett, Moerman-diett, Pritikin-diett og Swank-diett

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Lite eller ingen holdbare undersøkelser er foretatt, slik at det ikke foreligger noen dokumentert effekt av disse.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Som hovedregel er det best å følge de generelle kostholdsråd som kommer fra myndighetene, og å følge de råd du får av legen i spesielle tilfeller. Disse diettene har ikke bevist at de nytter, og kan være farlige.

Sikkerhet: Mange alternative dietter kan føre til alvorlig feil- eller underernæring, spesielt for alvorlig syke. Det er heller ikke slik at dietter kan erstatte konvensjonelle legemidler, selv om flere for eksempel lover at de kan bekjempe kreft.

Teoretisk grunnlag: Ikke dokumentert at det teoretiske grunnlaget for noen av disse diettene har noe for seg.

Alternativ trening – yoga og t’ai chi

Virker mot: Hjerte-/karsykdommer (begge), fall hos eldre, stive ledd, benskjørhet og lav livskvalitet for hjertepasienter (t’ai-chi).

Bevisenes styrke: Sterke – veldokumentert.

Virker ikke mot: Noe annet, men som all regelmessig trening øker det generelt velvære.

Alternativ eller konvensjonell: Har ikke vist å ha noen større effekt enn ordinær trening eller fysioterapi. Det viktigste er å ha erfarne instruktører.

Sikkerhet: Som med annen trening er det viktig å lære det av noen som kan det, for å unngå feilbelastninger.

Teoretisk grunnlag: Varierer. Ikke dokumentert utover det som går for vanlig fysisk aktivitet.

Alternative duppeditter, slik som kopperarmbånd, krystaller, detox-fotbad, Q-link etc.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Overhodet ingen effekt bevist av noe slikt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Dyrt lureri. Ligg unna.

Sikkerhet: Utover det økonomiske tapet er det først og fremst en risiko i å bruke ulike virkningsløse gjenstander i stedet for konvensjonell behandling for alvorlige sykdommer.

Teoretisk grunnlag: Varierer. Fullstendig udokumentert.

Antroposofisk medisin

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som beviser at antroposofisk medisin eller antroposofiske enkeltbehandlinger virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Visse elementer av antroposofisk medisin kan være direkte helseskadelige i tillegg til å være virkningsløse. Konvensjonell medisin virker bedre og er tryggere.

Sikkerhet: Gjæret misteltein blir brukt mot kreft, og kan ha flere alvorlige bieffekter uten å virke mot kreft. Videre advarer mange antroposofiske “medisinere” mot vaksinasjoner, noe som både er farlig for det enkelte barn og for samfunnet som helhet. Når virkningsløs antroposofisk medisin erstatter virkningsfull konvensjonell medisin er det svært farlig.

Teoretisk grunnlag: Rudolf Steiners antroposofiske filosofi. Metafysiske relasjoner mellom planeter, metaller og organer utgjør basis for behandlingsstrategier, og sykdommer henger sammen med handlinger i foregående liv. Derfor må man leve gjennom sydommene uten konvensjonell behandling for å “renvaske” seg. I tillegg inspirert av homeopatiens “likt kurerer likt”. Alt er fullstendig uvitenskapelig og udokumentert.

Aromaterapi

Virker mot: Kan gi en kortvarig avstressingseffekt av aromaterapi-massasje.

Bevisenes styrke: Svake.

Virker ikke mot: Noe annet, men mulig at tetreolje kan virke antimikrobielt – dog med svakere og mer upålitelig virkning enn konvensjonell antibiotika.

Alternativ eller konvensjonell: Hvis du vil ha en avslappende massasje, så kan du godt velge en aromaterapi-massasje, men noen annen effekt har det ikke. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Minimal risiko, utover allergisk reaksjon på oljene.

Teoretisk grunnlag: Plante-essens kan hjelpe mot ulike lidelser. Ikke dokumentert.

Ayurvedisk tradisjon

Virker mot: Enkeltelementer har muligens effekt. I hovedsak gjelder dette yoga for å forebygge hjerte-/karsykdommer. Men det kan også være at enkelte medisiner hjelper mot kviser, overvekt, forstoppelse, diabetes, kronisk hjertesvikt og reumatisme.

Bevisenes styrke: Svake og tentative; det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon som indikerer at former for ayurvedisk medisin har effekt, annet enn for yoga.

Virker ikke mot: Sannsynligvis ikke noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ayurvedisk behandling er ofte langvarig og kostbar, og enkelt-elementer kan også være farlig. Med unntak av yoga er det ingen grunn til å anbefale noen elementer fra ayurvedisk tradisjon.

Sikkerhet: Ayurvediske urtemedisiner har ofte vist seg å inneholde tungmetaller, noe som kan skyldes at tungmetaller antas å ha terapeutisk effekt i ayurvedisk medisin, selv om moderne forskning har vist at tungmetaller kun er farlige. Yoga kan medføre farlige belastninger hvis gjort galt, men øvrige elementer vil være harmløse.

Teoretisk grunnlag: Ayurvedisk filosofi: balanse mellom kropp og sjel. Ikke vitenskapelig dokumentert.

Bach blomsterremedier

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Sterke – det har blitt motbevist at Bach Flower Remedies virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Bortkastede penger – velg konvensjonelt.

Sikkerhet: Er så utvannet at den eneste risikoen er økonomisk og den som oppstår om du velger bort virkningsfulle medisiner.

Teoretisk grunnlag: Alle sykdommer stammer fra følelsesmessig ubalanse som kan behandles med utvannede blomster-remedier. Fullstendig uvitenskapelig.

“Celleterapi” – live cell therapy, cytoterapi, fresh cell therapy, Thymusterapi, Ney Tumoin, Polyerga, Faktor AF2

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Enten motbevist eller ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs og potensielt dødelig terapi. Imidlertid kan det tenkes at uredelige leger vil kunne tilby en av disse terapiene (som ikke må forveksles med celle- eller organtransplantasjon.

Sikkerhet: Potensielt dødelig behandlingsform grunnet faren for anafylaktisk sjokk (alvorlig allergisk reaksjon) som følge av introduksjon av fremmedlegemer i blodet. Forbudt i mange land grunnet en rekke dødsfall.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av ulike celleekstrakter fra dyr skal kunne virke foryngende. Overhodet ingen vitenskapelig basis.

Kelat-terapi – chelation therapy (NB! Alternativ kelat-terapi, ikke konvensjonell)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting, verken slag eller hjerte-/karsykdommer.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs, dyr og potensielt dødelig terapi.

Sikkerhet: Potensielt dødelig på grunn av elektrolytiske forstyrrelser. 9 dokumenterte dødsfall fra 1990-2008.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av vitamin C, EDTA eller lignende skal binde opp kalsium og toksiner. Basert på utdaterte teorier.

Kolonisk irrigasjon – tarmterapi/tarmskylling (NB! Ikke konvensjonell bruk av klystér)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr, virkningsløs og potensielt skadelig. Kroppen håndterer avfallsstoffer best selv.

Sikkerhet: Kan forstyrre elektrolyttbalansen og føre til hull på tarmen – og ikke minst hull i lommeboka.

Teoretisk grunnlag: Tarmskylling, gjerne med bruk av f.eks. kaffe i vannet, skal rense kroppen for avfallsstoffer. Ingen vitenskapelig basis.

Kraniosakral terapi – kranieosteopati

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Diagnostikere stiller vidt ulike diagnoser for samme pasienter, noe som tyder på at de forsøker å diagnostisere noe som ikke finnes.

Virker ikke mot: Noenting, herunder fødselstraumer, CP, kroniske smerter, dysleksi, hodepine, lærevansker, bihulebetennelse, m.m.

Alternativ eller konvensjonell: Dyrt, siden det ofte kreves en lang første sesjon og gjerne seks-syv oppfølgingstimer. Virkningsløst. Velg konvensjonell medisin.

Sikkerhet: I seg selv ufarlig. Terapeuten tar lett på hodet ditt. Bare farlig i den grad den erstatter konvensjonell behandling av alvorlige lidelser.

Teoretisk grunnlag: Små, rytmiske bevegelser (som man ikke har klart å fange opp) i beina i kraniet skal påvirke helsen. Manipulasjon av disse bevegelsene kan gjenopprette en sunn rytme. Ingen vitenskapelig basis.

Krystallterapi – energihealing m.m.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting, selv om det brukes mot så å si alt.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr, virkningsløs terapi. Krystallene kan være pene å se på.

Sikkerhet: Ingen risiko i seg selv, utover den økonomiske. Kan være farlig hvis den forleder deg til å forkaste konvensjonell terapi.

Teoretisk grunnlag: Ment å gjenoprette energibalanser, rekoble deg til guddommelig energi el.l. Strider mot alt vi vet i dag. Ingen vitenskapelig basis.

Kopping

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt, utover en mulig forhøyet placeboeffekt på grunn av dramatiske visuelle effekter.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs og potensielt dyr. NIFAB advarer flere grupper mot å la seg koppe.

Sikkerhet: I følge Ernst og Singh lite risiko utover blåmerker. NIFAB derimot advarer grupper med f.eks. sukkersyke, blødningsforstyrrelser, kreft, gravide, psykiske lidelser eller psykisk ubalanse, alvorlig hjertesyke eller de med nedsatt allmenntilstand om å la seg koppe. Ikke akkurat tillitvekkende. Kopping kombinert med mikrokutt for å fremskaffe blødning kan også føre til infeksjon.

Teoretisk grunnlag: Skal stimulere blodomløpet. Ingen vitenskapelig basis.

Detox (NB! Ikke konvensjonell avrusning eller behandling av forgiftning)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Samlebetegnelse på flere ulike typer terapier, slik som urtemedisiner, kelat-terapi eller kopping, samt opphold på spa etc. Ofte dyrt, alltid virkningsløst og enkelte terapier er risikable.

Sikkerhet: Enkelte terapier som innebærer inngrep eller inntak av remedier kan ha risiko forbundet med seg. Hovedrisikoen er imidlertid økonomisk.

Teoretisk grunnlag: At feil kosthold eller livsstil skal føre til at giftstoffer (toksiner) akkumuleres i kroppen. Ingen vitenskapelig basis, og kroppens egne organer er godt egnet til å skille ut giftstoffer.

Ørelysbehandling – otopati, ear candling

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen vitenskapelig effekt. Skadene er veldokumenterte, og teorien bak er motbevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det er svært viktig at ørelidelser behandles av konvensjonelle spesialister. Behandling med ørelys kan være dyrt og skadelig, og er alltid virkningsløst.

Sikkerhet: Har ført til brannsår, skader på øret og til og med husbranner!

Teoretisk grunnlag: Ørelys skal kunne “suge” ut ørevoks m.m. fra ørekanalen, men dette er direkte motbevist. Skader er veldokumenterte.

Feldenkrais-metoden

Virker mot: Mest sannsynlig ingenting, men muligens effekt for pasienter med multippel sklerose.

Bevisenes styrke: Svake. Motstridende studier, men enkelte studier har indikert en mulig effekt for MS-pasienter. Ingen dokumentert effekt for andre.

Virker ikke mot: Noe annet, muligens ikke mot noe.

Alternativ eller konvensjonell: Lite risiko, innebærer bare noe bevegelse. Kan være et supplement for MS-pasienter, men er heller ikke gratis.

Sikkerhet: Lite risiko så lenge den ikke erstatter annen terapi.

Teoretisk grunnlag: Innøvelse av bevegelsesmønstre skal påvirke kroppen og hjernen slik at bevegelser kan gjennomføres på “sunnere og mer naturlig” måte. Ingen dokumentert vitenskapelig basis.

Feng Shui

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Er ikke en direkte medisinsk terapi, men feng shui-konsulenter mener å kunne påvirke generelt velvære og forhindre dårligere helse gjennom plasseringer av gjenstander i omgivelsene. Interiørdesignere kan antakeligvis gjøre samme jobben like godt eller bedre, og kanskje til lavere pris.

Sikkerhet: Dyrt, men ingen risiko ellers.

Teoretisk grunnlag: Plasseringen av møbler etc. skal kunne påvirke energistrømmene (ch’i) i et rom. Ingen vitenskapelig basis, og ulike konsulenter ser ut til å fortolke energistrømmene i samme rom ulikt.

Kosttilskudd

Virker mot: Varierer.

Bevisenes styrke: Varierer.

Virker ikke mot: Varierer.

Alternativ eller konvensjonell: Enkelte kosttilskudd har dokumentert effekt, slik som fiskeolje. Andre har ingen effekt, og noen kan være farlige i seg selv eller på grunn av tilsetninger, eller fordi de erstatter konvensjonell behandling. Konsulter alltid lege.

Sikkerhet: Enkelte kosttilskudd, slik som en del vitaminer, kan være farlige i seg selv, spesielt i høye doser, og noen kan inneholde forurensning eller tilsetningsstoffer som er farlige.

Teoretisk grunnlag: Varierer.

Hypnoterapi

Virker mot: Kan virke mot noen typer smerte, angst og symptomer på irritabel tarm. Autogenisk hypnose (selvhypnose) kan også hjelpe mot søvnløshet, stress, hypertensjon og enkelte typer smerte.

Bevisenes styrke: Virker å være relativt sterke.

Virker ikke mot: Alt annet, inkludert røykeavvenning.

Alternativ eller konvensjonell: Hypnoterapi kan være relativt trygt når det gjennomføres av en konvensjonell terapeut, dvs. psykiater el.l. Ellers kan det være problematisk, fordi det kan framkalle falske eller undertrykte minner, og kan være skadelig for folk med psykoser. Selvhypnose er noe som bør læres av en profesjonell terapeut.

Sikkerhet: Se over. Utført av alternative terapeuter kan det ha betydelige, psykologiske risikomomenter.

Teoretisk grunnlag: Bruk av transelignende tilstand til å bedre resultatene av en terapi. Vanskelig å vurdere om dette er en placeboeffekt eller en reell effekt, men den er relativt veldokumentert for enkelte tilstander.

Igleterapi

Virker mot: Brukes etter plastisk kirurgi og i enkelte andre deler av konvensjonell medisin. Mulig virkning mot smerter fra osteoartrose i knærne.

Bevisenes styrke: Veldokumentert der det brukes i konvensjonell medisin. Svake og tentative bevis for artrose i knærne.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst utover det som er beskrevet over. Konvensjonell terapi er bedre.

Sikkerhet: Ingen risiko av betydning.

Teoretisk grunnlag: Igler sprøyter inn bedøvende og antikoagulerende midler for å suge blod, og dette kan virke som nevnt over. Ellers ingen basis for at årelatingen de står for har noen effekt.

Magnetterapi/magnetfeltterapi (NB! Ikke konvensjonell medisins bruk av fluktuerende magnetfelt)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Til dels direkte motbevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Magnetene koster penger, virker ikke og kan narre deg til å drøye med å søke behandling.

Sikkerhet: Ufarlig med magneter i seg selv, men hvis de fører til at du drøyer å søke behandling, kan alvorlige tilstander gå ubehandlet.

Teoretisk grunnlag: Statiske magnetfelter skal påvirke kroppen på en eller annen måte. Ingen vitenskapelig basis.

Massasje – inkludert Bowenmassasje, lymfedrenasje, marmamassasje, myofascial release, avslapningsmassasje, rolfing, sportsmassasje, samt polaritetsmassasje, triggerpunktmassasje og akupressur.

Virker mot: “Ordinære” massasjeterapier kan virke mot ryggsmerter, angst, depresjon og forstoppelse, og kan øke generelt velvære. Mer eksotiske typer massasje (som de tre siste nevnt over) har en tynnere basis for om de virker utover det vanlig massasje kan gjøre.

Bevisenes styrke: “Oppmuntrende” – dvs at bevisene heller i riktig retning. Imidlertid er det lite som tyder på at mer eksotiske massasjetyper har mer effekt.

Virker ikke mot: Noe annet enn muskel- og skjelettplager.

Alternativ eller konvensjonell: Kan øke generelt velvære, men bør nok brukes i kombinasjon med konvensjonell terapi.

Sikkerhet: Lite risiko.

Teoretisk grunnlag: Svakt utviklet. Mulig at den virker ved å øke blodgjennomstrømning i vevet og ved å utløse endorfiner. For øvrig vanskelig å generalisere til ulike typer massasjeterapi.

Meditasjon

Virker mot: Kan virke avslappende og bedre generelt velvære.

Bevisenes styrke: Lite uavhengig forskning. Lite dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Sannsynligvis ikke noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Så sant du ikke har en sinnslidelse eller bruker meditasjon til erstatning for annen behandling, er det antakeligvis en trygg og billig terapi. Ulike kurs kan imidlertid ha religiøse konnotasjoner eller være dyre.

Sikkerhet: Enkelte funn tyder på at psykiske lidelser kan bli forsterket av meditasjon, så pasienter som har dette, bør neppe bruke meditasjon. Ellers ingen risiko.

Teoretisk grunnlag: Fokus og repetisjon skaper en avslappet tilstand som påvirker åndedrett m.m. Lite dokumentert.

Naturopati

Virker mot: Er hovedsakelig en forebyggingsfilosofi, og i den grad naturopater baserer seg på allment aksepterte råd om kosthold og livsstil, kan det ha noe for seg. Imidlertid har det ikke blitt dokumentert at naturopati har noe å legge til i forhold til konvensjonell medisin. Naturopater bruker også en vid rekke med ulike terapier.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt av det særegent naturopatiske.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Naturopater kan gi gode kostholds- og livsstilsråd, men kan også gi råd i strid med konvensjonell medisin, og er ofte skeptiske til syntetiske medisiner, vaksinasjon etc. Dersom du velger bort konvensjonell medisin til fordel for en naturopat, risikerer du at alvorlige tilstander går ubehandlet.

Sikkerhet: Når naturopater bruker andre terapier vil disse kunne variere med tanke på risiko. I den grad de advarer mot konvensjonell medisin, kan naturopater forhindre effektiv behandling av sykdommer.

Teoretisk grunnlag: Naturen og kroppen inneholder alt som trengs for å hele seg selv. Direkte motbevist eller ingen vitenskapelig basis for den måten naturopater tenker om dette på.

Nevralterapi – segmentterapi eller størfeltterapi

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Kan ha visse faremomenter ved seg, være dyr og er virkningsløs. Velg konvensjonell terapi.

Sikkerhet: Kan være noe fare forbundet med reaksjoner på injeksjonene.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av lokalbedøvende midler rundt et problemområde (størfelt) skal kunne helbrede lidelser andre steder. Ingen vitenskapelig basis.

Ortomolekulær medisin – optimum nutrition

Virker mot: Ingen ting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Veldokumenterte potensielle skadevirkninger.

Virker ikke mot: Noen ting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst, ekstremt dyrt og til dels farlig. Velg konvensjonell medisin.

Sikkerhet: Innebærer ofte overdoser av vitaminer og andre stoffer over lengre tid, noe som kan medføre alvorlige plager eller forgiftninger.

Teoretisk grunnlag: Plager kan behandles eller forebygges gjennom individuelt tilpasset dosering av ulike næringsstoffer, særlig vitaminer og mineraler. Ofte innebærer dette svært høye doser. Overhodet ingen vitenskapelig basis, og er basert på en forkvaklet forståelse av vitaminers effekt.

Osteopati

Virker mot: Kanskje mot ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Omtrent de samme som for konvensjonell medisin – dvs. relativt svake.

Virker ikke mot: Noe annet, slik som astma, øreinfeksjoner eller kolikk.

Alternativ eller konvensjonell: Omtrent samme virkning som konvensjonell medisin. Relativt lav risiko. Fysioterapi i grupper kan være noe billigere.

Sikkerhet: Mindre risiko enn for kiropraktikk, men de som har alvorlig benskjørhet, kreft i skjelettet, knokkelinfeksjoner eller blødningsproblemer bør forsikre seg om at de ikke vil bli utsatt for kraftig manuell behandling.

Teoretisk grunnlag: Manipulasjon av bløtvev og knokler skal kunne bedre ulike tilstander. Liten vitenskapelig basis i seg selv.

Oksygenterapi (NB! Ikke konvensjonell bruk av oksygen)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Ulike former for alternativ oksygenterapi kan variere fra det dyre, men virkningsløse og harmløse, til det svært farlige. Konvensjonell behandling er alltid å anbefale i stedet.

Sikkerhet: For mye oksygen, særlig i form av ozon, kan være direkte farlig, og det kan være farer forbundet med hvordan oksygenterapien gjennomføres også.

Teoretisk grunnlag: Basert på en feilaktig forståelse av oksygens betydning og virkning, og har ingen vitenskapelig basis.

Refleksologi – (fot)soneterapi

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt, og grunnleggende antakelser som ligger til grunn for soneterapi er tilbakevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Avslappende fotmassasje er billigere og kan være mer avslappende. Soneterapi kan verken brukes til å diagnostisere eller behandle lidelser, og enkelte skader kan forekomme. Vil også være dyrt.

Sikkerhet: Ufarlig, så sant du ikke har problemer med knokler eller ledd i føttene eller nedre del av beina, og hvis du ikke bruker det til erstatning for annen behandling.

Teoretisk grunnlag: Ulike deler av foten korresponderer med ulike deler av kroppen, slik at stimulanse av disse delene skal kunne behandle lidelser andre steder i kroppen. Motbevist, og ulike fotsoneterapeuter er ikke enige om hvordan ulike deler av kroppen og ulike deler av foten korresponderer.

Reiki (healing)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst, potensielt dyrt, men i seg selv harmløst så lenge det ikke fortrenger konvensjonell behandling.

Sikkerhet: Harmløst i seg selv, så lenge det ikke erstatter annen behandling.

Teoretisk grunnlag: Healerens behandling gjennom f.eks. håndspåleggelse skal påvirke energistrømninger. Ingen basis og i strid med alt vi vet om hvordan verden virker.

Avslapningsterapier (relaxation therapies) – progressiv muskelavslapning, visualiseringsteknikker m.m.

Virker mot: Stress og angst. Muligens også søvnproblemer, hypertensjon og symptomer på overgangsalder.

Bevisenes styrke: Ganske sterke for stress og angst. Svakere for øvrige nevnt over, og ingen dokumentert effekt ellers.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Brukes av både konvensjonelle og alternative behandlere. Schizofrene og alvorlig deprimerte kan bli verre av enkelte slike teknikker, og de bør derfor ikke brukes av personer med slike lidelser. Konvensjonelle behandlere, slik som leger og psykologer vil ha bedre trening i hvordan de skal behandle sidevirkninger, men utover det nevnte er det lite farlig med slik behandling.

Sikkerhet: Som nevnt kan den være risikabel for de med tunge depresjoner eller schizofreni, men relativt harmløs ellers.

Teoretisk grunnlag: Ulike øvelser er ment å framkalle en “avslapningsrespons” i det autonome nervesystemet. Ernst og Singh kommenterer ikke om dette stemmer.

Shiatsu

Virker mot: Ingenting utover økt velvære.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Ordinær massasje gir samme effekt, og er tryggere, og stort sett billigere. Konvensjonell medisin er å anbefale for plager.

Sikkerhet: Kan påføre blåmerker, samt bruddskader hos pasienter med benskjørhet. Brukt på halsen eller hodet har shiatsu ført til blodpropper i hjernen.

Teoretisk grunnlag: Samme som akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin. Press mot akupunkturpunkter skal gjenopprette balanse i yin og yang. Ingen vitenskapelig basis.

Åndelig/spirituell healing – troshealing/faith healing, bønn, reiki, terapeutisk berøring, psychic healing/healing ved medium, Joheri healing m.m.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt utover en stor placeboeffekt og trøst.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst og dyrt. I seg selv harmløst, men kan lure pasienter, svindle dem for penger og hindre dem i å oppsøke effektiv behandling.

Sikkerhet: I seg selv harmløst, men de psykologiske virkningene av suggesjon, de økonomiske virkningene for pasienter i sårbare situasjoner og risikoen for at plager forblir ubehandlet er svært problematiske.

Teoretisk grunnlag: Healeren skal på en eller annen måte kunne kanalisere en eller annen form for spirituell eller guddommelig “energi” til pasienten som så vil styrke pasientens evne til å hele seg selv. I strid med all vitenskap, og har ingen basis.

Tradisjonell kinesisk medisin (TCM)

Virker mot: Varierer fra det virkningsløse til å være på linje med standardisert konvensjonell medisin.

Bevisenes styrke: Varierer.

Virker ikke mot: Varierer.

Alternativ eller konvensjonell: Har ikke vist seg å virke bedre enn noen konvensjonell medisin, og involverer et utall ulike terapier som er omtalt ellers her, hvorav mange er virkningsløse og/eller potensielt farligere mer enn nyttige.

Sikkerhet: Enkelte typer terapi kan være risikable, og er omtalt ellers her.

Teoretisk grunnlag: Sykdommer kommer av ubalanser i livskraft, symbolisert ved f.eks. yin og yang. Ingen vitenskapelig basis.

Oppsummering

Enkelte typer alternative terapier kan ha positive virkninger på enkelte typer smerter, eller for å øke generelt velvære og gi avslapning. Men i hovedsak har de lite å stille opp med mot konvensjonell medisin, som virker like bra eller bedre, ofte er billigere (særlig i Norge) og som regel har mer kontrollert og/eller mindre risiko. Med unntak av det helt harmløse og avslappende, som ordinær massasje, vil det derfor sjelden være behov for å gå til en alternativ behandler, og i hvert fall aldri uten forutgående konsultasjon med lege. Hvis det virker, vil det som regel være anerkjent av konvensjonell medisin, som er basert på rigorøs testing og vitenskapelig holdbare bevis. Med andre ord har jeg stort sett mine krasse ord om alternative behandlere i behold, forutsatt at Ernst og Singh har rett. (Og basert på hva jeg leste om de ulike terapiene på NIFAB sine sider, så var Ernst og Singh nesten litt for “snille” av og til…)

I dag har det gått ut en NTB-melding som refereres i Aftenposten og VG, og som også ga opphav til en reportasje på P3-nyhetene i dag morges. Saken går ut på at Verdens helseorganisasjon, WHO, har gått ut og advart mot økte utbrudd av sykdommen meslinger, som følge av at alternativmiljøene advarer mot vaksinering. NRK har en veldig grundig sak om dette, og det ser ut som NTB-meldingen kan være basert på den. WHO-meldingen det gjelder, ser ut til å være basert på denne saken på WHOs nettsider fra 2009, som rapporterer hvordan antallet meslingdødsfall på verdensbasis har gått ned fra 733 000 i år 2000 til 164 000 per 2008, men samtidig at denne trenden står i fare for å snus.

I saken framkommer det at meslinger er en svært smittsom sykdom, og tidvis dødelig. Likevel går enkelte folk, bl.a. enkelte grupper med barn på steinerskoler, inn for å smitte barna med meslinger, og i NRK-saken uttaler homeopat Gro Lystad, som arbeider ved Unity-senteret de følgende tingene:

Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon.

På spørsmål om dette er bra for barna:

Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd.

Hun forsvarer faktisk smitteringer i steinermiljøet – at foreldre går inn for å smitte hverandres barn:

I Steiner-miljøet finnes det enkelte steder såkalte smitteringer. Hvis de hører om barn som har meslinger, kusma eller røde hunder, så vil de gjerne at folk skal ha det. (…) Jeg synes det er fornuftig, spesielt om man har en homeopat i ryggen, og jeg har gjort det mange ganger.

På spørsmål fra NRK utdyper hun også at dette gjelder ikke bare meslinger, men “også difteri, hjernehinnebetennelse, kikhoste, kusma, meslinger, polio, røde hunder, stivkrampe, influensa, tuberkolose og tropiske sykdommer.”

Dette er skandaløst (noe også lege Gunnar Hasle og WHOs dr. Rebecca Martin uttaler i alle sakene nevnt over). Det er hevet over en hver tvil at vaksiner hjelper mot disse sykdommene. Det er også hevet over en hver tvil at flere av disse sykdommene kan ha og alt for ofte får dødelig utfall, og at de er smittsomme. Det er ikke, som Gro Lystad ser ut til å mene, slik at enkelte barn er “svekket” og ment å dø i den “transformasjonen” som sykdommen skal utgjøre. Risikoen ved vaksinene er forsvinnende liten, sammenlignet med risikoen ved disse sykdommene, og WHOs og legevitenskapens sannhetsvitner for dette er ikke bare tusenvis av vitenskapelige studier foretatt over mange, mange år; men også de millionene av barn og voksne som er i live i dag fordi de har fått vaksiner og fordi vi i det store og hele har utryddet sykdommer som kopper, polio, difteri osv. i den vestlige verden (og kopper i hele verden) gjennom vaksinasjonsprogrammene. Gro Lystads sannhetsvitne er en obskur “filosof” fra tida rundt forrige århundreskifte og hennes egen erfaring med 20 års praksis som homeopat og healer. (Og som jeg tidligere har gått inn på, så er homeopati ikke annet enn bruk av vann og sukkerpiller som “medisin”.)

Med andre ord: Fordi Gro Lystad, noen hardcore antroposofer (dvs. tilhengere av Steiners lære) og deler av alternativbevegelsen nekter å vaksinere barn, så risikerer vi store sykdomsutbrudd og dødsfall. Tall fra WHOs databaser over dødsårsaker, viser at i Storbritannia døde det 27 mennesker av meslinger i 1998, og 24 i 1999, mens det gjennomsnittlige årlige dødstallet fra 2001-2007 var mellom 3 og 4. I Norge har det ikke vært noen dødsfall pga meslinger fra 1996-1999, 2001 til 2002 og 2004 til 2007, men to utbrudd har tatt liv: 17 mennesker døde av meslinger i Norge i 2000, og 14 i 2003. Dødsfall av meslinger er altså ikke begrenset til u-land eller barn som sulter eller er underernært.

Gro Lystad og disse antroposofene vet hva de gjør – det er helt åpenbart at kunnskapen om hva som kan skje når man ikke blir vaksinert er tilstede. Gro Lystad innrømmer – nærmest med stolthet, virker det som – at barn kan dø av sykdommen, og at det kan skje som konsekvens av hennes egen atferd. Gro Lystad ikke bare godtar – hun fremmer atferd hun vet med sannsynlighet kan føre til barns død. Og med hvilken motivasjon?

Det er mulig disse antroposofiske foreldrene tror på voodooen til Rudolf Steiner og Gro Lystad, og har en forkvaklet idé om at de styrker barna sine ved å utsette dem for dødsrisiko. Men Gro Lystad tjener penger på at de tror dette. I følge skattelistene (og jeg har sjekket opp mot telefonnummeret fra Unity-siden at det er rett Gro Lystad), hadde hun i 2008 en nettoinntekt på 313 010 kroner, og en nettoformue på nesten 1,4 millioner kroner. Hun sitter med andre ord greit i det.

Hun er ikke alene om å ville tjene penger på vaksinefrykten, noe jeg også har skrevet om tidligere i forbindelse med svineinfluensavaksinen. En av bloggene som linker til VG-saken er “Grønn og skjønn“. Under påskudd av å “ønske debatten” truer de med at vaksiner inneholder kvikksølv. Bak bloggen står – helt åpent – firmaet Green Spirit, som selger “økologiske produkter”. De selger hovedsakelig hudpleieprodukter og lignende, men forsøker altså å kapitalisere på denne debatten ved å koble markedsføringen sin med vaksineskremsler.

Mammabutikk-bloggen er bloggen til en småbarnsmor som også driver en nettbutikk med produkter til barn. Hun gir i sitt innlegg uttrykk for at vaksinedebatten gjør det vanskelig å vite hva en mor skal gjøre når hun både ønsker en naturlig oppvekst for barnet og at det skal beskyttes så godt som mulig. Valget burde ikke være så vanskelig i denne sammenhengen, men rå og kyniske spekulanter som Gro Lystad gjør det mer krevende enn nødvendig å vite hva man skal gjøre i forhold til vaksinering.

Jeg skrev “barnemordere?” i overskriften til dette blogginnlegget. Jeg har prøvd å finne ut om jeg kan unngå å klistre en så sterk merkelapp på disse menneskene – Gro Lystad, Rudolf Steiner og smitteringmenneskene. Til forsvar for enkeltforeldre kan det hevdes at de ikke vet bedre. Men de burde vite. Og det gjør at jeg mener de uansett gjør seg skyldig i uaktsom medvirkning til at folk dør på grunn av meslinger. Rudolf Steiner visste kanskje ikke bedre, men også han levde faktisk i en tid hvor vaksiner hadde begynt å vise dokumentert effekt, så han burde også visst bedre, og jeg tror kanskje han gjorde det. Imidlertid er han død for lengst, så det er liten vits i å felle dom over han. Med Gro Lystad og andre som tjener penger på vaksineskremsler er det verre. De vet hva de gjør – Gro Lystad demonstrerer det ettertrykkelig i NRK-intervjuet, og de snakker garantert mot bedre vitende. I Gro Lystads tilfelle vil jeg gå så langt som å hevde at hun begår overlagt medvirkning til død.

Begrepet “morder” bruker vi helst om noen som med kaldt overlegg dreper en annen person. Selv om Gro Lystad ikke akkurat holder en sprøyte med aktivt meslingvirus som hun injiserer i barna, så går hun aktivt inn for å tjene penger på at folk eksponerer barn for en dødsrisiko når det finnes andre alternativer som kan beskytte dem. Hun gjør det med overlegg, og hun synes det er greit at noen dør som følge av det. Kanskje er hun ikke en “barnemorder” i den vanlige forståelsen av begrepet, men hun er farlig nære å kunne bli noe som ligner.

Jeg mener hensynet til barnas velferd og samfunnshelsa gjør at et vaksinepåbud i enkelte tilfeller bør vurderes, og jeg mener vi trenger en renessanse for kvakksalverlovgivningen. Folk som Gro Lystad må ikke lenger få drive på med tullballet sitt.

—–

Andre som skriver om dette:

• Den tvilsomme humanist
• Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn (den gale mulla)
• Skepsis blog
• Sosialdemokratiet.no
• Yngves blå box
• Zooey

Oppdatert:

Som Espen Olsen har gjort meg oppmerksom på i kommentarfeltet, så har Steinerskoleforbundet i dag kommet med en kommentar til denne saken. Den kan du finne her.

De gjør det klart at de mener vaksinasjon er foreldrenes, ikke steinerskolenes ansvar. Imidlertid toer de sine hender med dette. Som skoler har de et svært viktig ansvar som rådgivere for foreldres valg og som formidlere av normer. Når de nekter å ta stilling til vaksinasjon, så er dette en skinn-nøytralitet, fordi det i disse tilfellene ikke er et rent livssynsmessig valg om vaksiner er bra eller dårlig. Vi vet at vaksiner virker, og at å ikke ta vaksinene bidrar til at andre dør. Steinerskoleforbundets “presisering” inneholder et tvetydig budskap, særlig med utsagnet “Det er foreldrenes eller foresattes ansvar og rett å la sine barn vaksinere eller la det være. Vaksinasjonsskepsis finnes i en rekke miljøer og med flere typer begrunnelser.” Hvis vaksinasjonsskepsis var et helt marginalt fenomen blant steinerskolens foreldre og steinerskoleforbundets medlemmer, så kunne Steinerskoleforbundet vært tydeligere i denne saken. Jeg må derfor si at jeg ikke får øket tillit til steinerskolenes verdimessige fundament av denne uttalelsen.

Men kanskje det bare er jeg som er paranoid og grunnleggende skeptisk til et skolesystem som på grunn av sitt syn på reinkarnasjon ikke vil at barna skal stifte kjennskap til data tidlig, som har vurdert barns personlighet ut fra deres utseende og som generelt er basert på én manns 100 år gamle filosofiske tankesett…

Med unntak av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep og direkte vanskjøtsel, så skal det svært mye til før myndighetene griper inn i familiene. Privatlivets fred er hellig, og i det store og hele er det bra at det er sånn. Men i noen tilfeller kan det gå for langt, og vi glemmer at barnet er et eget individ, med egne rettigheter og en egen framtid – og ikke bare en forlengelse av foreldrene. I de langt fleste tilfeller vil det være slik at foreldrene er de som kjenner sitt barn best. Samtidig er foreldre som regel ikke kompetente til å vurdere helsemessige spørsmål (eller for den saks skyld andre faglige spørsmål de ikke har utdannet seg til å kunne vurdere, slik som en del pedagogiske skolespørsmål), og foreldre har den mest tungtveiende sosiale kontrollen med sine barn, og foretar (eksplisitt eller implisitt) en lang rekke verdivalg på sine barns vegne: Valg av barnehage og skole, valg av klesstil, religiøs indoktrinering eller ikke, tilgang på kultur- og underholdningstilbud og mye mer. Bør foreldrene få velge hva slags helsetilbud barna skal få – eller rettere sagt; bør foreldrene få velge bort helsetilbud på sine barns vegne?

Jeg mener vi gir foreldrene for stor makt over sine barns liv som vi gjør. Selv om foreldrene som regel vil være best egnet til å ivareta sine barns interesser i de fleste spørsmål før barnet selv er i stand til å danne et synspunkt, rett og slett fordi det ikke finnes noen andre som ville være bedre til å gjøre det, så mener jeg at dette argumentet sjelden holder når det gjelder helsespørsmål. Foreldre vil sjelden være de beste til å foreta de nødvendige og informerte risikoavveininger som bør gjøres i en helsesammenheng, rett og slett fordi de mangler de faglige kvalifikasjonene og den emosjonelle distansen som trengs. Derfor mener jeg at foreldre ikke bør ha noen automatisk rett til å velge bort behandlinger som kan forebygge, lindre eller stanse lidelse. Der hvor det foreligger en betydelig risiko forbundet med selve behandlingen, så er spørsmålet et annet. Der hvor en pasient normalt ville blitt gitt en grundig innføring i risikoen forbundet med behandlingen og risikoen ikke er av bagatellmessig art, så mener jeg foreldre må kunne foreta det valget som pasienten normalt ville tatt. Svineinfluensavaksinen er ikke en slik type sak – jeg tenker på eksperimentelle metoder, høyrisikobehandlinger som kan avhjelpe dødelig sykdom og lignende.

Vi kan heller ikke gå tilbake til den tida da legene var suverene på sin pidestall og dømte over levende og døde. Foreldrenes informasjon om barnets tilstand er viktig, og foreldrene bør også tas med på råd. Men det kan ikke være slik at foreldrenes verdisyn skal ligge til grunn – det må til syvende og sist være legens medisinske vurdering av hva som er barnets beste som må veie tyngst i avgjørelsen om et barn skal få behandling eller ikke – uansett hvor “matt” eller “oppskjørtet” foreldrene måtte bli av det.