Hawkings resonnement – noe forenklet – er at universet kan ha oppstått spontant ut av ingenting takket være naturlovene, og at Gud derfor er overflødig (hvis du da ikke velger å kalle naturlovene for “Gud”). Eksistensen av andre planeter rundt andre stjerner har også overbevist Hawking om at rammene for menneskehetens tilkomst ikke er så unike at en Gud er sannsynlig heller.

Hawking får kritikk for hovedsakelig to ting: 1) At han blander vitenskap og religion – herunder at hans resonnement kobler Gud og fysikk sammen, og 2) at han ikke har kjennskap til gudsargumenter. Jeg mener kritikken treffer feil, av to grunner.

Ad 1), så har religion og vitenskap alltid kranglet. Bibelen har detaljerte beskrivelser av hvordan Gud både har skapt verden og grepet inn i den etterpå. For hver nye vitenskapelige oppdagelse har dog rommet for Gud blitt mindre. Realisasjonen om at det finnes andre planeter og stjerner, og at de ikke beveger seg rundt jorden fjernet oss fra universets sentrum, og oppdagelsen av evolusjonære mekanismer overflødiggjorde Gud som skaper av alt levende. For hver gang vitenskapen har skredet fremover, så har religiøse krefter protestert. Det er religionene selv som har avvist vitenskapen til fordel for gamle (ukjente) forfattere og tradisjoner. Moderne religiøse som er av en mindre fundamentalistisk støpning enn de jeg ynder å kritisere har akseptert vitenskapen – men reduserer gudsbegrepet til noe nærmest irrelevant. Vårt Land siterer erkebiskopen av Canterbury via The Times:

Erkebiskop Rowan Williams seier ifølgje avisa The Times at trua på Gud ikkje handlar om å fylle eit gap i å forklaringa av korleis ein ting forheld seg til ein annan innan universet. Det er ei tru på at det er ei levande, intelligent kraft som all aktivitet kviler på for sin eksistens, sa Williams og la til:

Ikkje løyse. – Fysikk vil ikkje i seg sjølv løyse spørsmålet om kvifor det er noko og ikkje ingenting

Hvor er den kristne, intervenerende, personlige Gud her? Jeg har vondt for å se vedkommende. Hvis Gud ikke virker i den fysiske verden, så er det lite behov for Gud, utover følelsen av å ha noen å be til når det røyner på, eller for å kontrollere andre mennesker gjennom de religiøse institusjonene. Men hvis Gud har noe raison d’etre utover dette, så må denne guden også virke i den fysiske verden – og da bør det teoretisk være mulig å se sporene av denne virksomheten. Det samme argumentet gjelder for øvrig hvis alt Gud gjorde var å starte det hele. Om Gud var en slags kosmisk ingeniør som bare tente en fyrstikk og så om det sa “poff”, før han gikk videre til nye prosjekter, ja, da er det også lite behov for det religiøse krimskramset de troende omgir seg med. Så jeg avviser skillet mellom tro og vitenskap: Skal Gud være noe mer enn bare en trøstende tanke, så har vitenskapen en rolle i å kunne avkrefte Gudshypoteser. Og selv med Gud som en tanke, så er Gud da likevel en arena for psykologer, sosiologer, antropologer, biologer og statsvitere.

Ad 2), så er spørsmålet om hvem/hva som startet det hele et ganske vesentlig poeng for argumentet om Gud har en rolle å spille. Modellen hvor Gud startet det hele og ellers lot ting være i fred (eventuelt lot ting være i fred etter Jesus fløy rundt i Galilea) er ganske utbredt. Det er også modellen hvor Gud av og til griper inn i det han skapte. Hvis det heller ikke er relevant hvorvidt Gud startet det hele, ja, da er vi tilbake til punkt 1) – Gud er et meningsløst begrep. For mange, så er faktisk spørsmålet om hvordan alt ble til selve grunnsteinen for om de velger tvil eller tro. Man kan argumentere for hvorfor Gud ikke er til eller ikke griper inn i verden på mange punkter – men det vanskeligste er skapelsen. Alt må jo ha begynt en gang, ikke sant? Alle våre liv har en begynnelse og en slutt. Fortellinger begynner et sted og slutter et sted. Vi har vondt for å forholde oss til tanken om at noe ikke har begynt, at det bare er.

Jeg er ingen kosmologisk fysiker, men jeg har skjønt at én mulig modell er at universet “alltid” har eksistert. Det fantes ingen tid før universet ble til, slik at tilblivelsen er overflødig som konsept. Men om vi et øyeblikk aksepterer en mer lineær tankegang, slik at det må finnes en tid t hvor universet ble til, og en tid t-1 hvor ingenting eksisterte – evt. hvor det bare var Gud – så ender vi i et håpløst argument. For hvordan ble Gud til? Den første beveger må i seg selv ha oppstått av ingenting. Hvis noe først skal oppstå av ingenting, så krever det færre krumspringende forutsetninger å bare forestille seg at universet oppsto av ingenting, enn at det i tillegg først var en Gud som bare “poff” kom til syne og svevde over vannene. Nei, det er nok riktig som Dekodet skriver, at det ikke (i hvert fall ikke med dagens fysikk) er en falsifiserbar hypotese at ingenting kan oppstå fra ingenting. Men vitenskapen er mer enn bare eksperimenter og falsifiserbare hypoteser. Det er også å velge mellom alternative forklaringer når empirien kan passe dem begge eller alle. Og da bør vi velge den som krever færrest tilleggsforklaringer og ekstra forutsetninger for å virke, slik som Ockham har lært oss.

Hawkings avvisning av Gud er betimelig – og deilig, etter at han tidligere har åpnet opp for muligheten for Gud. Men hans poeng er vel strengt tatt ikke hvorvidt Gud eksisterer eller ikke, men om Gud trengs for å forklare den verden vi ser rundt oss. Det bør kritikerne merke seg. At de får hikke av hans utsagn, skyldes vel at dette bare er enda en sten til byrden som vitenskapen har lagt på religionene. Hvis Gud ikke trengs for å forklare noe som helst, hvordan skal man da rettferdiggjøre sin tro som noe annet enn rent føleri?

Oppdatert: Jeg overså at også VG skrev om saken.

Innleggene strekker seg fra støtteinnlegg for Brun-Pedersen til innlegg om den “Totalitære Brun-Pedersen”. Bloggen Kristenmanns blogg har et lengre innlegg om saken under tittelen “Kamp mot tvangssekularisering!”

Jeg synes det er skuffende, men ikke overraskende, at det fortsatt – over 2000 år etter de greske filosofenes angrep på overtro – er slik at vi må kjempe for en religionsnøytral stat. Alt Brun-Pedersen ber om, er jo at vi anerkjenner at staten skal være til for oss alle, ikke bare for den wishy-washy kristne majoriteten. (Om de i det hele tatt er en majoritet lenger, kan vi jo også lure på – Fri Tanke rapporterer fra Norsk Monitors undersøkelser om gudstro.) Det betyr at staten ikke må forkynne religion. Statens verdimessige fundament må ligge i det som til en hver tid er nedfelt i lovverket, hvor Grunnloven og menneskerettighetene ligger i bunn, og dette må være fritt for henvisninger til normkilder utenfor det menneskelige. (Jada, Gud er menneskeskapt, men anvendes som en ekstern normkilde.) Det innebærer også at staten må ta hensyn til at mer uformelle sosiale mekanismer kan ha samme funksjon som de formelle lovene. Derfor bør det for eksempel være uaktuelt at skoler bidrar til at elevene deltar på julegudstjenester, samme hvor frivillig det er, eller til at skoletiden nyttes til konfirmantundervisning.

Det betyr ikke at staten ikke skal bidra til formidling av religion og religiøse synspunkter. En viktig oppgave for staten er også å bidra til gjensidig respekt og toleranse, og om kjennskap ikke gir vennskap, så gir det i det minste muligheten til å forstå den andres synspunkter. Jeg mener det er essensielt at skolen både forteller om hvordan ulike religioner, ideologier og livssyn ser seg selv, og hvordan andre ser dem. Skolen må fortelle om hvordan religioner har preget samfunn, og diskutere hvordan livssyn og livssynsdebatter preger samfunnet i dag.

Selv om jeg av og til skulle ønske at samfunnet var kjemisk fritt for religion, åndelighet, alternativ-bevegelse og annet humbug, så kan man ikke påtvinge andre sitt livssyn. (Og kanskje samfunnet ville bli fattigere – i hvert fall ville det bli kjedeligere – uten overtroen.) Å forby religion i det offentlige rom eller å late som det ikke er noe som heter religion – eller for den saks skyld å “oppdatere” litteratur ved å fjerne politisk ukorrekte deler av den – har lite for seg. Barn skal beskyttes mot å isoleres fra andre impulser enn sine foreldres misjonering, men foreldre må likevel kunne videreformidle sine verdisyn til sine barn. Jeg håper flest mulig foreldre gjør dette på en måte som setter barnets behov i sentrum og lar barnet oppdage skillet mellom rett og galt uten at Gud og andre overtroiske forklaringer behøver å trekkes inn. Men veien dit må gå gjennom overbevisning, argumentasjon og diskusjon – ikke tankepoliti.

Vi kan ikke kreve en religionsnøytral offentlighet – og vi skal heller ikke ha en nøytral offentlighet. Det er heller ikke mulig. Men vi bør alle godta at staten holder seg unna religionsutøvelse.

Boka har et eget nettsted under oppbygning, www.trickortreatment.com, og tar mål av seg til å levere den mest oppdaterte kunnskapen om hvorvidt alternativ medisin virker. New England Journal of Medicine, som er verdens kanskje mest anerkjente legevitenskapelige tidsskrift, har en bokanmeldelse som sier følgende om boka:

This book meets the need for a current, evidence-based survey of alternative therapies to balance the widespread misinformation about them. Physicians should recommend the book to their patients, and it will help health practitioners provide patients with sound advice.

Metoden de bruker er rett og slett den vitenskapelige metoden, og de baserer seg på de senest tilgjengelige vitenskapelige review-artiklene om hver enkelt behandlingsform. Det betyr at de baserer seg på vitenskapelige artikler som kritisk går gjennom de studiene som har vært gjennomført for å oppsummere resultatene. Det går ikke å basere seg på enkeltstudier for å konkludere definitivt om virkningen av en behandling, så du må foreta slike oppsummeringer for å se hva de generelle funnene er.

Utgangspunktet til Ernst og Singh er åpent og ikke fordømmende. Men hva finner de ut? Kort oppsummert finner de ut at de aller, aller fleste alternative terapier enten ikke har noen dokumentert effekt, kun har placebo-effekt (dvs en psykologisk effekt) eller minimal og usikker effekt. Men det finnes noen veldig, veldig få unntak, hovedsakelig innen urtemedisin, hvor enkelte plantemidler har vist seg å ha en godt dokumentert effekt. I tillegg finnes det terapier som handler mer om generelt velvære enn om å behandle noe spesielt, slik som massasje. I all hovedsak er denne boka altså nedslående lesning for de som tror på alternative terapier.

For de mer interesserte vil jeg her gi en oppsummering av funnene deres for de 4o terapiene de går gjennom i boka – hvordan er de vitenskapelige bevisene for terapiens effekt, hvordan er effekten og sikkerheten sammenlignet med konvensjonell (vanlig) medisin og kostnad, og hva er risikoene ved terapien. Jeg anbefaler virkelig at du leser denne boka hvis du vil vite mer i detalj om funnene. Uansett bør du aldri benytte deg av noen alternativ terapi uten å ha diskutert det grundig med legen din først. Som gjennomgangen nedenfor viser, så er det så å si ingenting som tilsier at du bør velge alternativ terapi i stedet for konvensjonell medisin, men om du likevel ønsker å bruke det som et supplement, så er det viktig at du er klar over risikoene og manglene, og det er det bare legen din som kan hjelpe deg med.

Dette er selvfølgelig bare basert på én bok. Leser du begge bøkene jeg har nevnt over, så vil du se at Shapiro er mye mer kritisk enn Ernst og Singh, og det vil alltid være nyanseforskjeller i tolkningen av vitenskapelige funn. Men jeg velger å tro at dette representerer en god oppsummering av status i vitenskapen. NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling – er et annet sted du kan gå for informasjon. De er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet, men jeg tror de har en litt for lite kritisk innfallsvinkel (de skal verken “hemme eller fremme” bruken av alternativ behandling, noe som i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, risikoene ved enkelte av disse behandlingsformene tatt i betraktning), og jeg kommer nok til å gå dem nærmere etter i sømmene siden.

Akupunktur

Virker mot: Noen typer kvalme og smerte.

Bevisenes styrke: Svake og begrensete utover placebo-effekten, men virkning kan ikke utelukkes.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin vil som regel ha bedre effekt og være billigere.

Sikkerhet: Hovedsakelig trygt når praktisert av en trent og profesjonell akupunktør, men det har vært tilfeller av infeksjon som følge av gjenbruk av nåler, og det har vært tilfeller av alvorlig skade eller dødsfall på grunn av stikk i hjerte eller hjerne.

Teoretisk grunnlag: “Ch’i”-kraft – dvs. livsenergi – beveger seg langs meridianer i kroppen som akupunktur kan påvirke. Fullstendig uvitenskapelig.

Homeopati

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen vitenskapelige beviser for at homeopati virker, utover placeboeffekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin er et bedre alternativ, fordi du får både placeboeffekt (når den finnes) og styrken til konvensjonell medisin – og antakeligvis langt billigere.

Sikkerhet: Så lenge man ikke slutter med konvensjonell medisin, har homeopati ingen virkninger – verken positivt eller negativt.

Teoretisk grunnlag: “Likt kurerer likt” – dvs at det som framkaller en sykdoms symptomer i en frisk person vil kurere de samme symptomene i en syk person, samt at styrken til et remedie øker med uttynningen. De “sterkeste” medisinene er de som ikke har noe gjenværende spor av virkestoffet. Fullstendig uvitenskapelig.

Kiropraktikk

Virker mot: Enkelte typer ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Hovedsakelig svake og tentative.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin vil i hovedsak virke minst like godt, og sannsynligvis være billigere og tryggere.

Sikkerhet: Nakkegrepet som kiropraktorer praktiserer er livsfarlig, og har ført til hjerneslag og død. Overdreven bruk av røntgenbilder øker faren for kreft. Så lenge nakkegrepet unngås, du ikke utsettes for røntgenbilder, behandlingen holdes til et minimum og skjer i dialog med legen din og kiropraktikken ikke praktiseres på små barn, vil det være relativt trygt.

Teoretisk grunnlag: Klassiske kiropraktorer tror at alle sykdommer skal stamme fra ryggsøylen. Uvitenskapelig.

Urtemedisin – djevleklo/venustorn (harpagophytum procumbens)

Virker mot: Muskel- og skjelettsmerter

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon tilgjengelig i boka, men konvensjonell medisin er bedre testet. Ikke godkjent for bruk i Norge.

Sikkerhet: Kan muligens forstyrre virkningen av blodfortynnende medisin og hjertemedisin. Har også blitt koblet til spontanabort. Bør uansett kun tas i samråd med lege.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – echinacea/Rød solhatt (Echinacea augustifolia, pallida, purpurea)

Virker mot: Forkjølelse.

Bevisenes styrke: Virker sterke i forhold til å forkorte forkjølelsesperioden noe.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell medisin har kun symptomlindrende medisiner, Echinacea kan kanskje også virke sykdomsforkortende. Godkjent for bruk i Norge mot forkjølelse i form av Echinagard dråper eller sugetabletter.

Sikkerhet: Har blitt assosiert med astma og enkelte sjeldne lidelser. Bør uansett kun brukes i samråd med lege. Se imidlertid også denne Dagbladet-artikkelen fra 2006, som refererer til det svenske Läkemedelsvärkets advarsel om at solhatt kan være dødelig ved opphovning av svelget og en studie fra Tromsø som viser ingen effekt.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hvitløk (allium sativum)

Virker mot: Høyt kolesterol.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Alt annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Konvensjonelle midler mot høyt kolesterol er bedre testet og derfor antakeligvis både tryggere og har sannsynligvis også bedre effekt. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan forårsake lavt blodsukker. forsterke effekten av blodfortynnende midler og kan muligens også samvirke med andre medisiner. Bør kun brukes i samråd med lege.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hagtorn (crataegus)

Virker mot: Hjertesvikt

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Bivirkninger og den manglende testingen i forhold til konvensjonell medisin taler for valg av konvensjonelle medisiner i forhold til hjertesvikt. Bør uansett bare brukes i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan forsterke virkningen av blodtrykks- og hjertemedisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – hestekastanjer (Aesculus hippocastanum)

Virker mot: Åreknuter.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Konvensjonell behandling er som regel bedre testet. Bør uansett bare brukes i samråd med lege. Godkjent i Norge for bruk ved hevelse og uro i bena som Venastat depotkapsler.

Sikkerhet: Kan samvirke med blodfortynnende medisiner og diabetesmedisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – kava (piper methysticum)

Virker mot: Angst

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Sikkerhetsproblemene taler sterkt i mot bruk av dette middelet framfor konvensjonelle midler som er bedre testet. Bør uansett kun brukes i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Kan medføre hudforandringer, leverskade. I følge wikipediaartikkelen kan det også medføre blodforandringer og avhengighet å bruke kava.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – ephedra sinica

Virker mot: Overvekt.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka, men bruk er risikabelt og bør kun skje i samråd med lege. Ikke godkjent i Norge.

Sikkerhet: Inneholder det stimulerende middelet ephedrin, som stimulerer nerver og det kardiovaskulære systemet (blodomløpet). Kan forårsake høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og slag.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – rødkløver (trifolium pratense)

Virker mot: Klimakteriesymptomer (hetetoker, nattsvetting).

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ingen informasjon i boka. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Har blitt forbundet med blødning og kan samvirke med blodfortynnende midler, p-piller og andre medisiner.

Teoretisk grunnlag: Planten inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – Johannesurt/prikkperikum (hypericum perforatum)

Virker mot: Mild til moderat depresjon.

Bevisenes styrke: Sterke.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Er på vei til å bli en del av konvensjonell medisin. Godkjent for bruk i Norge som Calmigen tabletter, Depasin tabletter, Hypericum kapsler, Libramin tabletter, Perika tabletter, filmdrasjerte og Velzina kapsler. Kan i visse tilfeller være tryggere enn enkelte andre antidepressiva. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Samvirker med en rekke andre medisiner, og kan også ha andre bivirkninger.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – andrographis paniculata/Kang Yan, ormedrue (actaea racemosa), amerikanske tranebær (vaccinium macrocarpon), matrem (tanacetum parthenium), ingefær (zingiber officinalis), gingko (gingko biloba), druekjerner (vitis vinifera), mariatistel/melketistel (silybum marianum), brennesle (urtica dioica), peppermynte (mentha x piperita), dvergpalme/serenoapalme/sagpalme/palmetto/sabelfrukt (serrenoa serrulata), tetre (melaleuca alternifolia), legevendelrot (valerian officinalis) og hvitpil (salix alba)

Virker mot: Henholdsvis: forkjølelse (Kang Yan), klimakteriet/forkjølelse/menstruasjonsproblemer/gynekologiske problemer (ormedrue), forebygge urinveisinfeksjoner (amerikanske tranebær), forebygge migrene (matrem), kvalme (ingefær), demens/dårlig blodsirkulasjon i bena (gingko), forebygge kreft og sykdommer i blodomløpet (druekjerner), hepatitt/leversykdommer forårsaket av alkohol (maria-/melketistel), godartet prostatahyperplasi (brennesle/dvergpalme), irritabel tarmsyndrom/dyspepsi (peppermynte),  soppinfeksjon (tetre), søvnløshet (legevendelrot) og smerter (hvitpil).

Bevisenes styrke: Svake og usikre.

Virker ikke mot: Noe annet (for hver enkelt plante).

Alternativ eller konvensjonell: Konvensjonell terapi har mer dokumentert effekt og risiko det er lettere å ta stilling til. Bør uansett ikke brukes uten i samråd med lege. De midlene som er godkjent for bruk i Norge, er gingko (Bio-biloba tabletter, Gingko biloba kapsler (Jemo-Pharm), Ginkoba tabletter, filmdrasjerte, Ginkyo tabletter, filmdrasjerte, Pharma Gingko Biloba tabletter, Seredrin tabletter), peppermynteolje (Chiana olje), valerianerot/legevendelrot (Euvekan tabletter, Relana tabletter, Sobal tabletter, Sobal forte tabletter, Songha natt tabletter, Valerina forte tabletter, Valerina natt tabletter).

Sikkerhet: Kang Yan samvirker med enkelte syntetiske legemidler, inkludert antidiabetes og blodfortynnende midler, og kan kanskje forårsake spontanabort. Ormedrue har blitt forbundet med en rekke tilfeller av leverskader, og kan også muligens samvirke med hjertemedisiner. Amerikanske tranebær har blitt forbundet med blødning. Matrem kan muligens samvirke med blodfortynnende, og kan forårsake hevelser i munn. Ingefær kan forårsake blødninger og kan muligens samvirke med blodtrykksmedisiner. Gingko kan forårsake blødning eller forsterke virkningen av blodfortynnende midler, og har også blitt forbundet med epileptiske anfall og Stevens-Johnson syndrom (en dødelig hudsykdom). Druekjerner samvirker muligens med blodfortynnende medisin. Melketistel/mariatistel har blitt forbundet med kolikk, diaré, oppkast og besvimelse, og samvirker med antivirus-medisiner og anti-diabetes medisiner. Brennesle har blitt forbundet med Reyes syndrom (en dødelig leversykdom) og kan samvirke med medisiner mot høyt blodtrykk. Peppermynte kan kanskje samvirke med blodtrykks- og hjertemedisiner. Dvergpalme kan kanskje påvirke blodplater og forårsake blødninger. Tetre kan muligens forårsake forstørret brystvev. Legevendelrot har blitt forbundet med enkelttilfeller av leverskade. Hvitpil har blitt forbundet med enkelttilfeller av leverskader og blødninger.

Teoretisk grunnlag: Inneholder virkestoffer. Dokumentert.

Urtemedisin – øvrige

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Det er ikke dokumentert virkning av øvrige urtemedisiner.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det kan ikke anbefales at man prøver urtemedisiner uten dokumentert effekt, spesielt fordi mange kan ha til dels alvorlige bivirkninger. Konsulter uansett lege før du vurderer urtemedisiner. Øvrige urtemedisiner som likevel er godkjent for bruk i Norge, er eføy, timian og lakris (Bronchosan dråper), salvie (Nosweat kapsler), løvetann og melbærblad (Uvacin tabletter), kjerringrokk og løvetann (Uvalette tabletter), samt humle og melisse som er tilsatt i tidligere beskrevne naturlegemidler.

Sikkerhet: De fleste urter som inneholder virkestoffer vil sannsynligvis også ha bivirkninger. Du løper derfor en stor risiko ved å ta naturlegemidler generelt, spesielt de som ikke er testet eller godkjent. Også godkjente legemidler vil ha bivirkninger.

Teoretisk grunnlag: Urter kan inneholde virkestoffer, men ikke alle urter gjør det. Det teoretiske grunnlaget er likevel allment akseptert, selv om det ikke gjelder for alle urter.

Alexanderteknikk

Virker mot: Dårlig pusteteknikk, noe angst, noe hemning som følge av Parkinsons, kroniske ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Foreløpige og meget svake, med mulig unntak av i tilfelle av kroniske ryggsmerter. Virkning ikke tilstrekkelig dokumentert.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr og langvarig behandling som krever stor grad av innsats og penger fra pasienten. Svært lite dokumentert effekt. Konvensjonell medisin vil sannsynligvis ha mer å tilby for de fleste.

Sikkerhet: Forutsatt at annen behandling ikke fortrenges, er det ingen andre risikoer forbundet med denne terapien enn den økonomiske.

Teoretisk grunnlag: En bestemt type bedret kroppsholdning skal avhjelpe sykdom. Ikke dokumentert.

Alternative diagnostiseringsmetoder: Bioresonans, iridologi, kinesiologi, kirliansk fotografi, radioni, vegatesting

Virker mot: Ingenting. Ment å kunne diagnostisere ulike lidelser.

Bevisenes styrke: Det er motbevist at noen av disse diagnosemetodene virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det kan være direkte skadelig, både psykisk og fysisk, å bli feildiagnostisert, og det er direkte dyrt. Frarådes på det sterkeste.

Sikkerhet: Metodene innebærer ingen direkte fare, men er indirekte svært skadelige fordi de kan føre til at alvorlige sykdommer ikke oppdages, feildiagnostiseres eller at ellers friske personer får oppleve unødvendig frykt og kanskje også benytter seg av unødvendige medisiner.

Teoretisk grunnlag: Bioresonans: Elektriske signaler sendes gjennom kroppen og tolkes. Ikke bevist. Iridologi: Punkter på iris korresponderer til organer – sykdommer kan leses av på iris. Ikke bevist. Kinesiologi: Manuelt testet muskelstyrke indikerer sykdommer i indre organer. Ikke bevist. Kirliansk fotografi: Elektriske signaler gjennom kroppen brukes til å skape fargerike fotografier som skal indikere helsetilstanden. Ikke bevist. Radionikk: Påståtte energisvingninger i kroppen skal kunne avleses med f.eks. pendel. Ikke bevist. Vegatest: Elektrisk diagnoseapparat skal kunne avdekke f.eks. kreft. Ikke bevist.

Alternative dietter, som ama-reduserende diett, antroposofisk diett, Budwigs diett, Gerson-diett, Kelly-diett, Kousmine-diett, makrobiotisk diett, McDougall-diett, Moerman-diett, Pritikin-diett og Swank-diett

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Lite eller ingen holdbare undersøkelser er foretatt, slik at det ikke foreligger noen dokumentert effekt av disse.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Som hovedregel er det best å følge de generelle kostholdsråd som kommer fra myndighetene, og å følge de råd du får av legen i spesielle tilfeller. Disse diettene har ikke bevist at de nytter, og kan være farlige.

Sikkerhet: Mange alternative dietter kan føre til alvorlig feil- eller underernæring, spesielt for alvorlig syke. Det er heller ikke slik at dietter kan erstatte konvensjonelle legemidler, selv om flere for eksempel lover at de kan bekjempe kreft.

Teoretisk grunnlag: Ikke dokumentert at det teoretiske grunnlaget for noen av disse diettene har noe for seg.

Alternativ trening – yoga og t’ai chi

Virker mot: Hjerte-/karsykdommer (begge), fall hos eldre, stive ledd, benskjørhet og lav livskvalitet for hjertepasienter (t’ai-chi).

Bevisenes styrke: Sterke – veldokumentert.

Virker ikke mot: Noe annet, men som all regelmessig trening øker det generelt velvære.

Alternativ eller konvensjonell: Har ikke vist å ha noen større effekt enn ordinær trening eller fysioterapi. Det viktigste er å ha erfarne instruktører.

Sikkerhet: Som med annen trening er det viktig å lære det av noen som kan det, for å unngå feilbelastninger.

Teoretisk grunnlag: Varierer. Ikke dokumentert utover det som går for vanlig fysisk aktivitet.

Alternative duppeditter, slik som kopperarmbånd, krystaller, detox-fotbad, Q-link etc.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Overhodet ingen effekt bevist av noe slikt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Dyrt lureri. Ligg unna.

Sikkerhet: Utover det økonomiske tapet er det først og fremst en risiko i å bruke ulike virkningsløse gjenstander i stedet for konvensjonell behandling for alvorlige sykdommer.

Teoretisk grunnlag: Varierer. Fullstendig udokumentert.

Antroposofisk medisin

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som beviser at antroposofisk medisin eller antroposofiske enkeltbehandlinger virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Visse elementer av antroposofisk medisin kan være direkte helseskadelige i tillegg til å være virkningsløse. Konvensjonell medisin virker bedre og er tryggere.

Sikkerhet: Gjæret misteltein blir brukt mot kreft, og kan ha flere alvorlige bieffekter uten å virke mot kreft. Videre advarer mange antroposofiske “medisinere” mot vaksinasjoner, noe som både er farlig for det enkelte barn og for samfunnet som helhet. Når virkningsløs antroposofisk medisin erstatter virkningsfull konvensjonell medisin er det svært farlig.

Teoretisk grunnlag: Rudolf Steiners antroposofiske filosofi. Metafysiske relasjoner mellom planeter, metaller og organer utgjør basis for behandlingsstrategier, og sykdommer henger sammen med handlinger i foregående liv. Derfor må man leve gjennom sydommene uten konvensjonell behandling for å “renvaske” seg. I tillegg inspirert av homeopatiens “likt kurerer likt”. Alt er fullstendig uvitenskapelig og udokumentert.

Aromaterapi

Virker mot: Kan gi en kortvarig avstressingseffekt av aromaterapi-massasje.

Bevisenes styrke: Svake.

Virker ikke mot: Noe annet, men mulig at tetreolje kan virke antimikrobielt – dog med svakere og mer upålitelig virkning enn konvensjonell antibiotika.

Alternativ eller konvensjonell: Hvis du vil ha en avslappende massasje, så kan du godt velge en aromaterapi-massasje, men noen annen effekt har det ikke. Bør uansett bare brukes i samråd med lege.

Sikkerhet: Minimal risiko, utover allergisk reaksjon på oljene.

Teoretisk grunnlag: Plante-essens kan hjelpe mot ulike lidelser. Ikke dokumentert.

Ayurvedisk tradisjon

Virker mot: Enkeltelementer har muligens effekt. I hovedsak gjelder dette yoga for å forebygge hjerte-/karsykdommer. Men det kan også være at enkelte medisiner hjelper mot kviser, overvekt, forstoppelse, diabetes, kronisk hjertesvikt og reumatisme.

Bevisenes styrke: Svake og tentative; det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon som indikerer at former for ayurvedisk medisin har effekt, annet enn for yoga.

Virker ikke mot: Sannsynligvis ikke noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Ayurvedisk behandling er ofte langvarig og kostbar, og enkelt-elementer kan også være farlig. Med unntak av yoga er det ingen grunn til å anbefale noen elementer fra ayurvedisk tradisjon.

Sikkerhet: Ayurvediske urtemedisiner har ofte vist seg å inneholde tungmetaller, noe som kan skyldes at tungmetaller antas å ha terapeutisk effekt i ayurvedisk medisin, selv om moderne forskning har vist at tungmetaller kun er farlige. Yoga kan medføre farlige belastninger hvis gjort galt, men øvrige elementer vil være harmløse.

Teoretisk grunnlag: Ayurvedisk filosofi: balanse mellom kropp og sjel. Ikke vitenskapelig dokumentert.

Bach blomsterremedier

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Sterke – det har blitt motbevist at Bach Flower Remedies virker.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Bortkastede penger – velg konvensjonelt.

Sikkerhet: Er så utvannet at den eneste risikoen er økonomisk og den som oppstår om du velger bort virkningsfulle medisiner.

Teoretisk grunnlag: Alle sykdommer stammer fra følelsesmessig ubalanse som kan behandles med utvannede blomster-remedier. Fullstendig uvitenskapelig.

“Celleterapi” – live cell therapy, cytoterapi, fresh cell therapy, Thymusterapi, Ney Tumoin, Polyerga, Faktor AF2

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Enten motbevist eller ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs og potensielt dødelig terapi. Imidlertid kan det tenkes at uredelige leger vil kunne tilby en av disse terapiene (som ikke må forveksles med celle- eller organtransplantasjon.

Sikkerhet: Potensielt dødelig behandlingsform grunnet faren for anafylaktisk sjokk (alvorlig allergisk reaksjon) som følge av introduksjon av fremmedlegemer i blodet. Forbudt i mange land grunnet en rekke dødsfall.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av ulike celleekstrakter fra dyr skal kunne virke foryngende. Overhodet ingen vitenskapelig basis.

Kelat-terapi – chelation therapy (NB! Alternativ kelat-terapi, ikke konvensjonell)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting, verken slag eller hjerte-/karsykdommer.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs, dyr og potensielt dødelig terapi.

Sikkerhet: Potensielt dødelig på grunn av elektrolytiske forstyrrelser. 9 dokumenterte dødsfall fra 1990-2008.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av vitamin C, EDTA eller lignende skal binde opp kalsium og toksiner. Basert på utdaterte teorier.

Kolonisk irrigasjon – tarmterapi/tarmskylling (NB! Ikke konvensjonell bruk av klystér)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr, virkningsløs og potensielt skadelig. Kroppen håndterer avfallsstoffer best selv.

Sikkerhet: Kan forstyrre elektrolyttbalansen og føre til hull på tarmen – og ikke minst hull i lommeboka.

Teoretisk grunnlag: Tarmskylling, gjerne med bruk av f.eks. kaffe i vannet, skal rense kroppen for avfallsstoffer. Ingen vitenskapelig basis.

Kraniosakral terapi – kranieosteopati

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Diagnostikere stiller vidt ulike diagnoser for samme pasienter, noe som tyder på at de forsøker å diagnostisere noe som ikke finnes.

Virker ikke mot: Noenting, herunder fødselstraumer, CP, kroniske smerter, dysleksi, hodepine, lærevansker, bihulebetennelse, m.m.

Alternativ eller konvensjonell: Dyrt, siden det ofte kreves en lang første sesjon og gjerne seks-syv oppfølgingstimer. Virkningsløst. Velg konvensjonell medisin.

Sikkerhet: I seg selv ufarlig. Terapeuten tar lett på hodet ditt. Bare farlig i den grad den erstatter konvensjonell behandling av alvorlige lidelser.

Teoretisk grunnlag: Små, rytmiske bevegelser (som man ikke har klart å fange opp) i beina i kraniet skal påvirke helsen. Manipulasjon av disse bevegelsene kan gjenopprette en sunn rytme. Ingen vitenskapelig basis.

Krystallterapi – energihealing m.m.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting, selv om det brukes mot så å si alt.

Alternativ eller konvensjonell: Dyr, virkningsløs terapi. Krystallene kan være pene å se på.

Sikkerhet: Ingen risiko i seg selv, utover den økonomiske. Kan være farlig hvis den forleder deg til å forkaste konvensjonell terapi.

Teoretisk grunnlag: Ment å gjenoprette energibalanser, rekoble deg til guddommelig energi el.l. Strider mot alt vi vet i dag. Ingen vitenskapelig basis.

Kopping

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt, utover en mulig forhøyet placeboeffekt på grunn av dramatiske visuelle effekter.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløs og potensielt dyr. NIFAB advarer flere grupper mot å la seg koppe.

Sikkerhet: I følge Ernst og Singh lite risiko utover blåmerker. NIFAB derimot advarer grupper med f.eks. sukkersyke, blødningsforstyrrelser, kreft, gravide, psykiske lidelser eller psykisk ubalanse, alvorlig hjertesyke eller de med nedsatt allmenntilstand om å la seg koppe. Ikke akkurat tillitvekkende. Kopping kombinert med mikrokutt for å fremskaffe blødning kan også føre til infeksjon.

Teoretisk grunnlag: Skal stimulere blodomløpet. Ingen vitenskapelig basis.

Detox (NB! Ikke konvensjonell avrusning eller behandling av forgiftning)

Virker mot: Ingenting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Samlebetegnelse på flere ulike typer terapier, slik som urtemedisiner, kelat-terapi eller kopping, samt opphold på spa etc. Ofte dyrt, alltid virkningsløst og enkelte terapier er risikable.

Sikkerhet: Enkelte terapier som innebærer inngrep eller inntak av remedier kan ha risiko forbundet med seg. Hovedrisikoen er imidlertid økonomisk.

Teoretisk grunnlag: At feil kosthold eller livsstil skal føre til at giftstoffer (toksiner) akkumuleres i kroppen. Ingen vitenskapelig basis, og kroppens egne organer er godt egnet til å skille ut giftstoffer.

Ørelysbehandling – otopati, ear candling

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen vitenskapelig effekt. Skadene er veldokumenterte, og teorien bak er motbevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Det er svært viktig at ørelidelser behandles av konvensjonelle spesialister. Behandling med ørelys kan være dyrt og skadelig, og er alltid virkningsløst.

Sikkerhet: Har ført til brannsår, skader på øret og til og med husbranner!

Teoretisk grunnlag: Ørelys skal kunne “suge” ut ørevoks m.m. fra ørekanalen, men dette er direkte motbevist. Skader er veldokumenterte.

Feldenkrais-metoden

Virker mot: Mest sannsynlig ingenting, men muligens effekt for pasienter med multippel sklerose.

Bevisenes styrke: Svake. Motstridende studier, men enkelte studier har indikert en mulig effekt for MS-pasienter. Ingen dokumentert effekt for andre.

Virker ikke mot: Noe annet, muligens ikke mot noe.

Alternativ eller konvensjonell: Lite risiko, innebærer bare noe bevegelse. Kan være et supplement for MS-pasienter, men er heller ikke gratis.

Sikkerhet: Lite risiko så lenge den ikke erstatter annen terapi.

Teoretisk grunnlag: Innøvelse av bevegelsesmønstre skal påvirke kroppen og hjernen slik at bevegelser kan gjennomføres på “sunnere og mer naturlig” måte. Ingen dokumentert vitenskapelig basis.

Feng Shui

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Er ikke en direkte medisinsk terapi, men feng shui-konsulenter mener å kunne påvirke generelt velvære og forhindre dårligere helse gjennom plasseringer av gjenstander i omgivelsene. Interiørdesignere kan antakeligvis gjøre samme jobben like godt eller bedre, og kanskje til lavere pris.

Sikkerhet: Dyrt, men ingen risiko ellers.

Teoretisk grunnlag: Plasseringen av møbler etc. skal kunne påvirke energistrømmene (ch’i) i et rom. Ingen vitenskapelig basis, og ulike konsulenter ser ut til å fortolke energistrømmene i samme rom ulikt.

Kosttilskudd

Virker mot: Varierer.

Bevisenes styrke: Varierer.

Virker ikke mot: Varierer.

Alternativ eller konvensjonell: Enkelte kosttilskudd har dokumentert effekt, slik som fiskeolje. Andre har ingen effekt, og noen kan være farlige i seg selv eller på grunn av tilsetninger, eller fordi de erstatter konvensjonell behandling. Konsulter alltid lege.

Sikkerhet: Enkelte kosttilskudd, slik som en del vitaminer, kan være farlige i seg selv, spesielt i høye doser, og noen kan inneholde forurensning eller tilsetningsstoffer som er farlige.

Teoretisk grunnlag: Varierer.

Hypnoterapi

Virker mot: Kan virke mot noen typer smerte, angst og symptomer på irritabel tarm. Autogenisk hypnose (selvhypnose) kan også hjelpe mot søvnløshet, stress, hypertensjon og enkelte typer smerte.

Bevisenes styrke: Virker å være relativt sterke.

Virker ikke mot: Alt annet, inkludert røykeavvenning.

Alternativ eller konvensjonell: Hypnoterapi kan være relativt trygt når det gjennomføres av en konvensjonell terapeut, dvs. psykiater el.l. Ellers kan det være problematisk, fordi det kan framkalle falske eller undertrykte minner, og kan være skadelig for folk med psykoser. Selvhypnose er noe som bør læres av en profesjonell terapeut.

Sikkerhet: Se over. Utført av alternative terapeuter kan det ha betydelige, psykologiske risikomomenter.

Teoretisk grunnlag: Bruk av transelignende tilstand til å bedre resultatene av en terapi. Vanskelig å vurdere om dette er en placeboeffekt eller en reell effekt, men den er relativt veldokumentert for enkelte tilstander.

Igleterapi

Virker mot: Brukes etter plastisk kirurgi og i enkelte andre deler av konvensjonell medisin. Mulig virkning mot smerter fra osteoartrose i knærne.

Bevisenes styrke: Veldokumentert der det brukes i konvensjonell medisin. Svake og tentative bevis for artrose i knærne.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst utover det som er beskrevet over. Konvensjonell terapi er bedre.

Sikkerhet: Ingen risiko av betydning.

Teoretisk grunnlag: Igler sprøyter inn bedøvende og antikoagulerende midler for å suge blod, og dette kan virke som nevnt over. Ellers ingen basis for at årelatingen de står for har noen effekt.

Magnetterapi/magnetfeltterapi (NB! Ikke konvensjonell medisins bruk av fluktuerende magnetfelt)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Til dels direkte motbevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Magnetene koster penger, virker ikke og kan narre deg til å drøye med å søke behandling.

Sikkerhet: Ufarlig med magneter i seg selv, men hvis de fører til at du drøyer å søke behandling, kan alvorlige tilstander gå ubehandlet.

Teoretisk grunnlag: Statiske magnetfelter skal påvirke kroppen på en eller annen måte. Ingen vitenskapelig basis.

Massasje – inkludert Bowenmassasje, lymfedrenasje, marmamassasje, myofascial release, avslapningsmassasje, rolfing, sportsmassasje, samt polaritetsmassasje, triggerpunktmassasje og akupressur.

Virker mot: “Ordinære” massasjeterapier kan virke mot ryggsmerter, angst, depresjon og forstoppelse, og kan øke generelt velvære. Mer eksotiske typer massasje (som de tre siste nevnt over) har en tynnere basis for om de virker utover det vanlig massasje kan gjøre.

Bevisenes styrke: “Oppmuntrende” – dvs at bevisene heller i riktig retning. Imidlertid er det lite som tyder på at mer eksotiske massasjetyper har mer effekt.

Virker ikke mot: Noe annet enn muskel- og skjelettplager.

Alternativ eller konvensjonell: Kan øke generelt velvære, men bør nok brukes i kombinasjon med konvensjonell terapi.

Sikkerhet: Lite risiko.

Teoretisk grunnlag: Svakt utviklet. Mulig at den virker ved å øke blodgjennomstrømning i vevet og ved å utløse endorfiner. For øvrig vanskelig å generalisere til ulike typer massasjeterapi.

Meditasjon

Virker mot: Kan virke avslappende og bedre generelt velvære.

Bevisenes styrke: Lite uavhengig forskning. Lite dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Sannsynligvis ikke noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Så sant du ikke har en sinnslidelse eller bruker meditasjon til erstatning for annen behandling, er det antakeligvis en trygg og billig terapi. Ulike kurs kan imidlertid ha religiøse konnotasjoner eller være dyre.

Sikkerhet: Enkelte funn tyder på at psykiske lidelser kan bli forsterket av meditasjon, så pasienter som har dette, bør neppe bruke meditasjon. Ellers ingen risiko.

Teoretisk grunnlag: Fokus og repetisjon skaper en avslappet tilstand som påvirker åndedrett m.m. Lite dokumentert.

Naturopati

Virker mot: Er hovedsakelig en forebyggingsfilosofi, og i den grad naturopater baserer seg på allment aksepterte råd om kosthold og livsstil, kan det ha noe for seg. Imidlertid har det ikke blitt dokumentert at naturopati har noe å legge til i forhold til konvensjonell medisin. Naturopater bruker også en vid rekke med ulike terapier.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt av det særegent naturopatiske.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Naturopater kan gi gode kostholds- og livsstilsråd, men kan også gi råd i strid med konvensjonell medisin, og er ofte skeptiske til syntetiske medisiner, vaksinasjon etc. Dersom du velger bort konvensjonell medisin til fordel for en naturopat, risikerer du at alvorlige tilstander går ubehandlet.

Sikkerhet: Når naturopater bruker andre terapier vil disse kunne variere med tanke på risiko. I den grad de advarer mot konvensjonell medisin, kan naturopater forhindre effektiv behandling av sykdommer.

Teoretisk grunnlag: Naturen og kroppen inneholder alt som trengs for å hele seg selv. Direkte motbevist eller ingen vitenskapelig basis for den måten naturopater tenker om dette på.

Nevralterapi – segmentterapi eller størfeltterapi

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Kan ha visse faremomenter ved seg, være dyr og er virkningsløs. Velg konvensjonell terapi.

Sikkerhet: Kan være noe fare forbundet med reaksjoner på injeksjonene.

Teoretisk grunnlag: Injeksjon av lokalbedøvende midler rundt et problemområde (størfelt) skal kunne helbrede lidelser andre steder. Ingen vitenskapelig basis.

Ortomolekulær medisin – optimum nutrition

Virker mot: Ingen ting

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt. Veldokumenterte potensielle skadevirkninger.

Virker ikke mot: Noen ting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst, ekstremt dyrt og til dels farlig. Velg konvensjonell medisin.

Sikkerhet: Innebærer ofte overdoser av vitaminer og andre stoffer over lengre tid, noe som kan medføre alvorlige plager eller forgiftninger.

Teoretisk grunnlag: Plager kan behandles eller forebygges gjennom individuelt tilpasset dosering av ulike næringsstoffer, særlig vitaminer og mineraler. Ofte innebærer dette svært høye doser. Overhodet ingen vitenskapelig basis, og er basert på en forkvaklet forståelse av vitaminers effekt.

Osteopati

Virker mot: Kanskje mot ryggsmerter.

Bevisenes styrke: Omtrent de samme som for konvensjonell medisin – dvs. relativt svake.

Virker ikke mot: Noe annet, slik som astma, øreinfeksjoner eller kolikk.

Alternativ eller konvensjonell: Omtrent samme virkning som konvensjonell medisin. Relativt lav risiko. Fysioterapi i grupper kan være noe billigere.

Sikkerhet: Mindre risiko enn for kiropraktikk, men de som har alvorlig benskjørhet, kreft i skjelettet, knokkelinfeksjoner eller blødningsproblemer bør forsikre seg om at de ikke vil bli utsatt for kraftig manuell behandling.

Teoretisk grunnlag: Manipulasjon av bløtvev og knokler skal kunne bedre ulike tilstander. Liten vitenskapelig basis i seg selv.

Oksygenterapi (NB! Ikke konvensjonell bruk av oksygen)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Ulike former for alternativ oksygenterapi kan variere fra det dyre, men virkningsløse og harmløse, til det svært farlige. Konvensjonell behandling er alltid å anbefale i stedet.

Sikkerhet: For mye oksygen, særlig i form av ozon, kan være direkte farlig, og det kan være farer forbundet med hvordan oksygenterapien gjennomføres også.

Teoretisk grunnlag: Basert på en feilaktig forståelse av oksygens betydning og virkning, og har ingen vitenskapelig basis.

Refleksologi – (fot)soneterapi

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt, og grunnleggende antakelser som ligger til grunn for soneterapi er tilbakevist.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Avslappende fotmassasje er billigere og kan være mer avslappende. Soneterapi kan verken brukes til å diagnostisere eller behandle lidelser, og enkelte skader kan forekomme. Vil også være dyrt.

Sikkerhet: Ufarlig, så sant du ikke har problemer med knokler eller ledd i føttene eller nedre del av beina, og hvis du ikke bruker det til erstatning for annen behandling.

Teoretisk grunnlag: Ulike deler av foten korresponderer med ulike deler av kroppen, slik at stimulanse av disse delene skal kunne behandle lidelser andre steder i kroppen. Motbevist, og ulike fotsoneterapeuter er ikke enige om hvordan ulike deler av kroppen og ulike deler av foten korresponderer.

Reiki (healing)

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst, potensielt dyrt, men i seg selv harmløst så lenge det ikke fortrenger konvensjonell behandling.

Sikkerhet: Harmløst i seg selv, så lenge det ikke erstatter annen behandling.

Teoretisk grunnlag: Healerens behandling gjennom f.eks. håndspåleggelse skal påvirke energistrømninger. Ingen basis og i strid med alt vi vet om hvordan verden virker.

Avslapningsterapier (relaxation therapies) – progressiv muskelavslapning, visualiseringsteknikker m.m.

Virker mot: Stress og angst. Muligens også søvnproblemer, hypertensjon og symptomer på overgangsalder.

Bevisenes styrke: Ganske sterke for stress og angst. Svakere for øvrige nevnt over, og ingen dokumentert effekt ellers.

Virker ikke mot: Noe annet.

Alternativ eller konvensjonell: Brukes av både konvensjonelle og alternative behandlere. Schizofrene og alvorlig deprimerte kan bli verre av enkelte slike teknikker, og de bør derfor ikke brukes av personer med slike lidelser. Konvensjonelle behandlere, slik som leger og psykologer vil ha bedre trening i hvordan de skal behandle sidevirkninger, men utover det nevnte er det lite farlig med slik behandling.

Sikkerhet: Som nevnt kan den være risikabel for de med tunge depresjoner eller schizofreni, men relativt harmløs ellers.

Teoretisk grunnlag: Ulike øvelser er ment å framkalle en “avslapningsrespons” i det autonome nervesystemet. Ernst og Singh kommenterer ikke om dette stemmer.

Shiatsu

Virker mot: Ingenting utover økt velvære.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Ordinær massasje gir samme effekt, og er tryggere, og stort sett billigere. Konvensjonell medisin er å anbefale for plager.

Sikkerhet: Kan påføre blåmerker, samt bruddskader hos pasienter med benskjørhet. Brukt på halsen eller hodet har shiatsu ført til blodpropper i hjernen.

Teoretisk grunnlag: Samme som akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin. Press mot akupunkturpunkter skal gjenopprette balanse i yin og yang. Ingen vitenskapelig basis.

Åndelig/spirituell healing – troshealing/faith healing, bønn, reiki, terapeutisk berøring, psychic healing/healing ved medium, Joheri healing m.m.

Virker mot: Ingenting.

Bevisenes styrke: Ingen dokumentert effekt utover en stor placeboeffekt og trøst.

Virker ikke mot: Noenting.

Alternativ eller konvensjonell: Virkningsløst og dyrt. I seg selv harmløst, men kan lure pasienter, svindle dem for penger og hindre dem i å oppsøke effektiv behandling.

Sikkerhet: I seg selv harmløst, men de psykologiske virkningene av suggesjon, de økonomiske virkningene for pasienter i sårbare situasjoner og risikoen for at plager forblir ubehandlet er svært problematiske.

Teoretisk grunnlag: Healeren skal på en eller annen måte kunne kanalisere en eller annen form for spirituell eller guddommelig “energi” til pasienten som så vil styrke pasientens evne til å hele seg selv. I strid med all vitenskap, og har ingen basis.

Tradisjonell kinesisk medisin (TCM)

Virker mot: Varierer fra det virkningsløse til å være på linje med standardisert konvensjonell medisin.

Bevisenes styrke: Varierer.

Virker ikke mot: Varierer.

Alternativ eller konvensjonell: Har ikke vist seg å virke bedre enn noen konvensjonell medisin, og involverer et utall ulike terapier som er omtalt ellers her, hvorav mange er virkningsløse og/eller potensielt farligere mer enn nyttige.

Sikkerhet: Enkelte typer terapi kan være risikable, og er omtalt ellers her.

Teoretisk grunnlag: Sykdommer kommer av ubalanser i livskraft, symbolisert ved f.eks. yin og yang. Ingen vitenskapelig basis.

Oppsummering

Enkelte typer alternative terapier kan ha positive virkninger på enkelte typer smerter, eller for å øke generelt velvære og gi avslapning. Men i hovedsak har de lite å stille opp med mot konvensjonell medisin, som virker like bra eller bedre, ofte er billigere (særlig i Norge) og som regel har mer kontrollert og/eller mindre risiko. Med unntak av det helt harmløse og avslappende, som ordinær massasje, vil det derfor sjelden være behov for å gå til en alternativ behandler, og i hvert fall aldri uten forutgående konsultasjon med lege. Hvis det virker, vil det som regel være anerkjent av konvensjonell medisin, som er basert på rigorøs testing og vitenskapelig holdbare bevis. Med andre ord har jeg stort sett mine krasse ord om alternative behandlere i behold, forutsatt at Ernst og Singh har rett. (Og basert på hva jeg leste om de ulike terapiene på NIFAB sine sider, så var Ernst og Singh nesten litt for “snille” av og til…)

I dag har det gått ut en NTB-melding som refereres i Aftenposten og VG, og som også ga opphav til en reportasje på P3-nyhetene i dag morges. Saken går ut på at Verdens helseorganisasjon, WHO, har gått ut og advart mot økte utbrudd av sykdommen meslinger, som følge av at alternativmiljøene advarer mot vaksinering. NRK har en veldig grundig sak om dette, og det ser ut som NTB-meldingen kan være basert på den. WHO-meldingen det gjelder, ser ut til å være basert på denne saken på WHOs nettsider fra 2009, som rapporterer hvordan antallet meslingdødsfall på verdensbasis har gått ned fra 733 000 i år 2000 til 164 000 per 2008, men samtidig at denne trenden står i fare for å snus.

I saken framkommer det at meslinger er en svært smittsom sykdom, og tidvis dødelig. Likevel går enkelte folk, bl.a. enkelte grupper med barn på steinerskoler, inn for å smitte barna med meslinger, og i NRK-saken uttaler homeopat Gro Lystad, som arbeider ved Unity-senteret de følgende tingene:

Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon.

På spørsmål om dette er bra for barna:

Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd.

Hun forsvarer faktisk smitteringer i steinermiljøet – at foreldre går inn for å smitte hverandres barn:

I Steiner-miljøet finnes det enkelte steder såkalte smitteringer. Hvis de hører om barn som har meslinger, kusma eller røde hunder, så vil de gjerne at folk skal ha det. (…) Jeg synes det er fornuftig, spesielt om man har en homeopat i ryggen, og jeg har gjort det mange ganger.

På spørsmål fra NRK utdyper hun også at dette gjelder ikke bare meslinger, men “også difteri, hjernehinnebetennelse, kikhoste, kusma, meslinger, polio, røde hunder, stivkrampe, influensa, tuberkolose og tropiske sykdommer.”

Dette er skandaløst (noe også lege Gunnar Hasle og WHOs dr. Rebecca Martin uttaler i alle sakene nevnt over). Det er hevet over en hver tvil at vaksiner hjelper mot disse sykdommene. Det er også hevet over en hver tvil at flere av disse sykdommene kan ha og alt for ofte får dødelig utfall, og at de er smittsomme. Det er ikke, som Gro Lystad ser ut til å mene, slik at enkelte barn er “svekket” og ment å dø i den “transformasjonen” som sykdommen skal utgjøre. Risikoen ved vaksinene er forsvinnende liten, sammenlignet med risikoen ved disse sykdommene, og WHOs og legevitenskapens sannhetsvitner for dette er ikke bare tusenvis av vitenskapelige studier foretatt over mange, mange år; men også de millionene av barn og voksne som er i live i dag fordi de har fått vaksiner og fordi vi i det store og hele har utryddet sykdommer som kopper, polio, difteri osv. i den vestlige verden (og kopper i hele verden) gjennom vaksinasjonsprogrammene. Gro Lystads sannhetsvitne er en obskur “filosof” fra tida rundt forrige århundreskifte og hennes egen erfaring med 20 års praksis som homeopat og healer. (Og som jeg tidligere har gått inn på, så er homeopati ikke annet enn bruk av vann og sukkerpiller som “medisin”.)

Med andre ord: Fordi Gro Lystad, noen hardcore antroposofer (dvs. tilhengere av Steiners lære) og deler av alternativbevegelsen nekter å vaksinere barn, så risikerer vi store sykdomsutbrudd og dødsfall. Tall fra WHOs databaser over dødsårsaker, viser at i Storbritannia døde det 27 mennesker av meslinger i 1998, og 24 i 1999, mens det gjennomsnittlige årlige dødstallet fra 2001-2007 var mellom 3 og 4. I Norge har det ikke vært noen dødsfall pga meslinger fra 1996-1999, 2001 til 2002 og 2004 til 2007, men to utbrudd har tatt liv: 17 mennesker døde av meslinger i Norge i 2000, og 14 i 2003. Dødsfall av meslinger er altså ikke begrenset til u-land eller barn som sulter eller er underernært.

Gro Lystad og disse antroposofene vet hva de gjør – det er helt åpenbart at kunnskapen om hva som kan skje når man ikke blir vaksinert er tilstede. Gro Lystad innrømmer – nærmest med stolthet, virker det som – at barn kan dø av sykdommen, og at det kan skje som konsekvens av hennes egen atferd. Gro Lystad ikke bare godtar – hun fremmer atferd hun vet med sannsynlighet kan føre til barns død. Og med hvilken motivasjon?

Det er mulig disse antroposofiske foreldrene tror på voodooen til Rudolf Steiner og Gro Lystad, og har en forkvaklet idé om at de styrker barna sine ved å utsette dem for dødsrisiko. Men Gro Lystad tjener penger på at de tror dette. I følge skattelistene (og jeg har sjekket opp mot telefonnummeret fra Unity-siden at det er rett Gro Lystad), hadde hun i 2008 en nettoinntekt på 313 010 kroner, og en nettoformue på nesten 1,4 millioner kroner. Hun sitter med andre ord greit i det.

Hun er ikke alene om å ville tjene penger på vaksinefrykten, noe jeg også har skrevet om tidligere i forbindelse med svineinfluensavaksinen. En av bloggene som linker til VG-saken er “Grønn og skjønn“. Under påskudd av å “ønske debatten” truer de med at vaksiner inneholder kvikksølv. Bak bloggen står – helt åpent – firmaet Green Spirit, som selger “økologiske produkter”. De selger hovedsakelig hudpleieprodukter og lignende, men forsøker altså å kapitalisere på denne debatten ved å koble markedsføringen sin med vaksineskremsler.

Mammabutikk-bloggen er bloggen til en småbarnsmor som også driver en nettbutikk med produkter til barn. Hun gir i sitt innlegg uttrykk for at vaksinedebatten gjør det vanskelig å vite hva en mor skal gjøre når hun både ønsker en naturlig oppvekst for barnet og at det skal beskyttes så godt som mulig. Valget burde ikke være så vanskelig i denne sammenhengen, men rå og kyniske spekulanter som Gro Lystad gjør det mer krevende enn nødvendig å vite hva man skal gjøre i forhold til vaksinering.

Jeg skrev “barnemordere?” i overskriften til dette blogginnlegget. Jeg har prøvd å finne ut om jeg kan unngå å klistre en så sterk merkelapp på disse menneskene – Gro Lystad, Rudolf Steiner og smitteringmenneskene. Til forsvar for enkeltforeldre kan det hevdes at de ikke vet bedre. Men de burde vite. Og det gjør at jeg mener de uansett gjør seg skyldig i uaktsom medvirkning til at folk dør på grunn av meslinger. Rudolf Steiner visste kanskje ikke bedre, men også han levde faktisk i en tid hvor vaksiner hadde begynt å vise dokumentert effekt, så han burde også visst bedre, og jeg tror kanskje han gjorde det. Imidlertid er han død for lengst, så det er liten vits i å felle dom over han. Med Gro Lystad og andre som tjener penger på vaksineskremsler er det verre. De vet hva de gjør – Gro Lystad demonstrerer det ettertrykkelig i NRK-intervjuet, og de snakker garantert mot bedre vitende. I Gro Lystads tilfelle vil jeg gå så langt som å hevde at hun begår overlagt medvirkning til død.

Begrepet “morder” bruker vi helst om noen som med kaldt overlegg dreper en annen person. Selv om Gro Lystad ikke akkurat holder en sprøyte med aktivt meslingvirus som hun injiserer i barna, så går hun aktivt inn for å tjene penger på at folk eksponerer barn for en dødsrisiko når det finnes andre alternativer som kan beskytte dem. Hun gjør det med overlegg, og hun synes det er greit at noen dør som følge av det. Kanskje er hun ikke en “barnemorder” i den vanlige forståelsen av begrepet, men hun er farlig nære å kunne bli noe som ligner.

Jeg mener hensynet til barnas velferd og samfunnshelsa gjør at et vaksinepåbud i enkelte tilfeller bør vurderes, og jeg mener vi trenger en renessanse for kvakksalverlovgivningen. Folk som Gro Lystad må ikke lenger få drive på med tullballet sitt.

—–

Andre som skriver om dette:

• Den tvilsomme humanist
• Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn (den gale mulla)
• Skepsis blog
• Sosialdemokratiet.no
• Yngves blå box
• Zooey

Oppdatert:

Som Espen Olsen har gjort meg oppmerksom på i kommentarfeltet, så har Steinerskoleforbundet i dag kommet med en kommentar til denne saken. Den kan du finne her.

De gjør det klart at de mener vaksinasjon er foreldrenes, ikke steinerskolenes ansvar. Imidlertid toer de sine hender med dette. Som skoler har de et svært viktig ansvar som rådgivere for foreldres valg og som formidlere av normer. Når de nekter å ta stilling til vaksinasjon, så er dette en skinn-nøytralitet, fordi det i disse tilfellene ikke er et rent livssynsmessig valg om vaksiner er bra eller dårlig. Vi vet at vaksiner virker, og at å ikke ta vaksinene bidrar til at andre dør. Steinerskoleforbundets “presisering” inneholder et tvetydig budskap, særlig med utsagnet “Det er foreldrenes eller foresattes ansvar og rett å la sine barn vaksinere eller la det være. Vaksinasjonsskepsis finnes i en rekke miljøer og med flere typer begrunnelser.” Hvis vaksinasjonsskepsis var et helt marginalt fenomen blant steinerskolens foreldre og steinerskoleforbundets medlemmer, så kunne Steinerskoleforbundet vært tydeligere i denne saken. Jeg må derfor si at jeg ikke får øket tillit til steinerskolenes verdimessige fundament av denne uttalelsen.

Men kanskje det bare er jeg som er paranoid og grunnleggende skeptisk til et skolesystem som på grunn av sitt syn på reinkarnasjon ikke vil at barna skal stifte kjennskap til data tidlig, som har vurdert barns personlighet ut fra deres utseende og som generelt er basert på én manns 100 år gamle filosofiske tankesett…

Dette er musikk i mine ører. Her gjør barneombudet det helt tydelig at hijab-debatten må løftes opp på et prinsipielt plan, og viser hvor ubehagelig det blir når det pirkes bort i det som er “hellig” i vårt eget land – og akseptert fra før. Ytterliggående kristne miljøer har alt for lenge fått være i fred, og har kunnet sitte i velbehag og se på at muslimer tar støyten. Muslimer er mer fremmedartede og ofte brunere i huden, så de er et mer takknemlig objekt for litt frynsete tankegang.

Religionskritikk i dagens Norge har dessverre nesten blitt synonymt med islam-kritikk, og det er synd. Islam, som jeg har sagt før, er en ganske kjip religion, men de skal ikke få dø i synden alene. Kristenfolket og nyreligiøsitetens engleskoler og alternativ-praktikere fortjener å få sitt pass påskrevet – spesielt når de utsetter barn for skadelig fysisk eller psykisk manipulasjon.

Selvfølgelig hausser kristenfolket seg opp over dette. Haabrekke fra KrF slenger opp stråmannen: “Vi trenger ikke et søndagsskolepoliti også.” Bloggere reagerer, som jeg skrev om i går, blant annet Bjørn O. Hansen, som mener barneombudet “stigmatiserer barn av kristne foreldre“. Han påstår at kristne kommer til å bli forfulgte i Norge. Herlighet, snakk om å påta seg offerrollen! Dette er folka som har styrt og dominert og herset med barn, kvinner og annerledestenkende i hundrevis av år, og nå skal de få oss til å tro at de er “forfulgt” i det øyeblikket noen mener at det kanskje er på sin plass å sørge for å beskytte barn mot religiøst motiverte overgrep?

Debattlederen i Vårt Land stiller spørsmålet om Hjermann vil ha en overvåking av den kristne tro, gjemt bak henvisning til Anne Gustavsens innlegg på verdidebatt.no: Skal den kristne barnetroen overvåkes? Anne Gustavsen tar ikke debatten – i stedet maner hun fram “gufs fra kommunistregimenes knebling av menneskers tro og tanke” og kristenlivets “sunne og livsbyggende aktiviteter for barn og unge”. Ikke bare minner dette om et panikkartet magefølelse-forsvar, men det lukter også overbeskyttende og klam mor av det (Anne Gustavsen er kanskje ikke sånn, men jeg får sånne assosiasjoner av det hun skriver). Det er som hun sier “det vi driver med er bare sunt og livsbyggende for barna – jeg kan ikke forestille meg at de oppfatter det som tvang”. Men hvorfor er det da f.eks. sånn i en del kristne organisasjoner at ungdommen ikke får lov til selv å styre sine egne organisasjoner uten innblanding og godkjenningskrav fra voksenorganisasjonene?

Kjell Skartveit harselerer over Hjermann, islam og kristne samfunn som tolker islam som en fredens religion i sitt innlegg “Hjermanns nye kunnskap“. Han mener islamsk tvang er “ekstraordinær” og framhever at barn lærer å hate jøder og de som spiser svin. En ting er at han demoniserer islam, men han argumenterer ut fra premisset: De andre er jævligere enn oss, så la oss være i fred. Beklager, Skartveit – en større synd eller en annerledes synd (hvis vi godtar ditt ekstreme premiss) rettferdiggjør vel ikke en mindre, for å bruke et kristenpåvirket vokabular?

Barns krav på trosfrihet er en klar juridisk norm, og en norm som trenger større sosialt fotfeste. De kristne reaksjonene over viser egentlig bare hvor viktig det er at barn som vokser opp i et religiøst miljø – enten det er kristent, muslimsk eller baha’i – trenger andre og sekulære impulser også.

Jeg har sansen for argumentet i Antiteisme-bloggen: “Det finnes ikke religiøse barn, bare barn av religiøse foreldre.” Det er absolutt et premiss som bør være med i debatten, sammen med barns rettigheter til å tenke fritt, som jeg refererte i gårsdagens innlegg.

Jeg har tidlig skrevet mye om religion og litt om religion og barn, men jeg syns det fortjener å bli gjentatt. Religioner er tilfeldige, menneskeskapte fabler, og bør behandles som sådan av resten av samfunnet. Livssyns- og trosfrihet innebærer ikke bare frihet til å tro, men også frihet fra tro. Vi anerkjenner livssyns- og trosfrihet som helt grunnleggende rettigheter i samfunnet vårt, og prinsippet om det er nedfelt i norsk lov gjennom menneskerettsloven. Den gjør art. 9 i den Europeiske menneskerettskonvensjonen, art. 18 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og art. 14 i barnekonvensjonen til norsk lov. Alle sikrer retten til trosfrihet. Samtidig har Grunnloven en middelaldersk bestemmelse i § 2: “De indvaanere, der bekjende seg til den [den evangelisk-lutherske religion], ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”

Lovverket – og de normene det gir uttrykk for – sikrer barns tros- og samvittighetsfrihet, samtidig som det gir frihet til å undervise og legger ansvaret for barnets trosfrihet på foreldrene. Dette er ikke enkelt og likefram, som Hjermann påpeker. Nøkkelen til å sikre barns trosfrihet (juridisk) mener jeg ligger i barnekonvensjonens artikkel 14 – som er den nyeste bestemmelsen og den som tar for seg det spesielle tilfellet om barn:

1. States Parties shall respect the right of the child to freedom of thought, conscience and religion.

2. States Parties shall respect the rights and duties of the parents and, when applicable, legal guardians, to provide direction to the child in the exercise of his or her right in a manner consistent with the evolving capacities of the child.

3. Freedom to manifest one’s religion or beliefs may be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary to protect public safety, order, health or morals, or the fundamental rights and freedoms of others.

Barnets frihet skal altså utøves under rettledning av foresatte – men, og dette er veldig viktig, denne rettledningen skal skje i overensstemmelse med barnets utvikling. Det betyr for det første at foreldrene ikke har rett til å bestemme hva barnet skal tro eller hvordan barnet skal utøve sin tro. Men foreldrene skal veilede, forklare og har lov til å fortelle om sine svar på de store spørsmålene. Imidlertid har barn alt fra en tidlig alder mulighet til å tenke selvstendig rundt disse spørsmålene, og barnets nysgjerrighet bør stimuleres. Hvis foreldre forteller barnet at det bare finnes én rett tro, eller unnlater å forklare barnet at det finnes andre svar, så øver de vold på barnets tankefrihet. Barnet har rett til å velge selv så tidlig som det kan – og kan melde seg inn i eller ut av trossamfunn uten foreldres godkjenning fra fylte 15 år. Jeg mener foreldre bør ligge langt unna å fortelle barnet hva det skal tro eller disiplinere barnet for “feil” tro.

Barneombudet får selvfølgelig kjeft av et par bloggere.

Lekendelett.net skriver:

Kanskje staten egentlig burde fått lagt inn et overvåkningskamera i alle kirker, bedehus og barnerom…Sånn at storebror kan ha litt kontroll! Eller?

Reaksjonen kommer på dette sitatet fra Hjermann:

Det er mange trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn uten noen som helst kontroll fra myndighetenes side på at opplæringen skjer i tråd med norsk lov.

Freddy’s samfunnskritiske blogg mener Hjermann sporer av:

Samtidig skal vi heller ikke trekke inn andre religøse miljøer som blir marginale sammenlignet med Islam og muslimsk opptreden .

Jeg mener både Lekende lett og Freddy’s samfunnskritiske blogg er på helt feil spor. Andre religiøse miljøer er ikke marginale, som Freddy tror. I følge Statistisk sentralbyrå var det 1. januar 2009 92 744 medlemmer av muslimske trossamfunn i Norge – mens det var 234 772 medlemmer av kristne trossamfunn utenfor kirka. I tillegg kommer at mange fundamentalistiske miljøer holder til innenfor Den norske kirke (f.eks. læstadianere), og disse er ikke med i denne statistikken. Og i absolutte tall har faktisk antallet i disse kristne trossamfunnene økt mer enn antallet muslimer fra 2005 til 2009! I motsetning til muslimske trossamfunn, så har kristne fundamentalister en egen, riksdekkende TV-kanal som sender barneprogrammer og vekkelsesmøter hvor barn ned i 12-årsalderen blir trukket fram for å bekjenne og enda yngre barn er publikummere (dette har jeg sett ved selvsyn).

Lekende lett er også på helt feil planet. Ingen ber om et overvåkningssamfunn. Men hvis foreldrene svikter i sin plikt til å respektere barnets trosfrihet, så er det et spørsmål for samfunnet, og hvor samfunnet bør arbeide for at foreldre begynner å skjønne at de ikke kan indoktrinere barna. Dessverre tror jeg alt for få foreldre skjønner dette.

Spørsmålet blir da heller hva slags inngripen som er greit, og som ikke kommer i konflikt med foreldrenes rettigheter og plikter for øvrig?

For det første tror jeg myndighetene bør samarbeide tett med de ulike trossamfunnene for å sørge for at de opptrer med respekt for barnas integritet og stimulerer foreldre til å gjøre det samme. Her kan mye gjøres gjennom dialog og bevisstgjøringsarbeide, men om nødvendig bør også trossamfunn som bryter med barns rettigheter miste støtten sin. Dette handler ikke om inngripen i teologiske spørsmål, men om at undervisning, og også uformelt arbeid med barn, bør legges opp på en måte som tar hensyn til at barnet skal få utvikle egne meninger.

Så tror jeg foreldre generelt bør få mer informasjon og veiledning fra et tidlig tidspunkt i hva foreldrerollen innebærer – hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til barnet som selvstendig individ. Hjemmebesøk fra helsestasjonen når barnet er nyfødt, god tilgang på lavterskeltilbud innen helse og opplæring lokalt, barnehageplass til alle og tett samarbeid mellom hjem-barnehage/skole/SFO er noen av de tingene jeg tror er viktig.

Videre har menneskene rundt et ansvar for å bidra til å stimulere barna og foreldrene. Barns oppdragelse og beskyttelsen av barns rettigheter er et felles anliggende.

Barnehager og skoler må være forkynnelsesfrie arenaer, hvor barn møter et sekulært verdensbilde og blir kjent med ulike perspektiver på religion. Jeg tror barn også har godt av å bli kjent med “det hellige” i ulike former, også gjennom skolen, men det må være underordnet oppdragelsen i den beste kunnskapen vi har – det vitenskapelige synet på vår verden.

Til syvende og sist vil det likevel være noen få mennesker som øver vold mot sine barn – fysisk eller psykisk – og hvor noe av det vil ha en religiøs motivasjon. I de tilfellene må vi tore å si fra til hverandre og til barnevernsmyndighetene og de må ha verktøyene som trengs for å beskytte barna. Det er smertelige inngrep, men alternativet er så mye verre – for barnet.

Så ros til barneombudet for å løfte en viktig debatt!

Nå har en ikke overraskende link kommet fram: Mohyeldeen Mohammad, mannen som ble rikskjendis på utaktisk ekstreme spissformuleringer (aner vi en framtidig karriere som PR-rådgiver hos GK eller Burson-Marsteller?) uttaler seg endelig til media. Men ikke hvilket som helst medium – han har valgt nyhetsspeilet som sin kanal. Intervjuet finner du hos nyhetsspeilet her, alternativt kan du se videoen her hvis du ikke orker å gi nyhetsspeilet trafikk. VG vier selvsagt dette spalteplass også under overskriften “Slik forsvarer han homo-drap”…

Det sensasjonelle her er imidlertid ikke det viktige. At Mohyeldeen “forsvarer homo-drap” er ikke så veldig overraskende, og meningene hans i intervjuet er en dårlig bortforklaring. Det som derimot gjør at man bør være litt bekymra for Mohyeldeen er ikke disse uttalelsene, men hans valg av Nyhetsspeilet som talerstol. Det – og hans uttalelser i begynnelsen av intervjuet om frimurere – tyder på at han lever sitt liv sterkt påvirket av konspirasjonsteoretikere og andre “anti-kunnskap”-tilhengere. Det kan bety at han mentalt definerer seg ut fra mye av resten av samfunnet, og inn blant folk som mener CIA/jøder/bilderbergergruppen/frimurerne/illuminati/engler/aliens (stryk det som ikke passer) kontrollerer det meste her i verden. Dersom det er tilfelle, betyr det også at han ikke er alene. Det finnes subkulturer blant radikale muslimer som mener de samme tingene, og de samme tankene har fritt spillerom på ytterste, ytterste venstrefløy og i nynazistiske miljøer. Da jeg var lærer støtte jeg på avarter av det samme tankegodset både blant elever med norsk bakgrunn og elever med pakistansk bakgrunn.

Hvis du tror at du står overfor en mektig konspirasjon som ikke vil høre på argumentene dine eller som vil undertrykke meningene dine, er det kanskje også lettere å ty til vold for å nå fram. Med et oppblåst selvbilde (som jeg ikke blir overraska over om henger sammen med troen på konspirasjonsteorier) kan gjødselbomba du mekker sammen og sprenger i Oklahoma i et angrep på føderalstaten eller dynamittmagebeltet du utløser på en buss i Tel Aviv som et angrep på den jødiske staten bli like viktige symboler for deg som en atombombe for en stat. Mohyeldeen Mohammad utgjør neppe noen stor trussel i seg selv. Men han viser oss et skremmende innblikk i et forkvaklet verdensbilde som bidrar til å gjøre radikale gærninger mer radikale og mer gale. Jeg tror nok likevel ikke terror mot norske mål er spesielt sannsynlig eller noe vi bør bekymre oss nevneverdig over. Men vi bør være bekymra over at det tasser en hel haug med folk rundt oss som ikke tror de befinner seg i den samme verden, og derfor tror de kan bedrive kvinneundertrykking, behandle kreft med vann eller forby homofili og misforstått påberope seg likeverd for de forskrudde tankene sine.

Nettopp derfor er det så viktig at vi bidrar til å spre vitenskap, opplysning og kritisk tenkning. Konspirasjonsfolka, alternativ-kulturene og religionene er ikke likeverdige verdensbilder, og får de lov til å ture frem uimotsagt og uten å møte motargumenter lar vi farlig tankegods spre seg som ugress – helt til hjernen er igjengrodd. Vi kan ikke møte galskapen med forbud, slik som enkelte later til å tro, men må hele tiden argumentere for det vi mener er rett. La det beste argumentet vinne!

Uniforum 18. februar 2010 bringer på side 3 meldingen om at prorektor Inga Bostad arbeider med å sette sammen en egen ressursgruppe for religiøst mangfold ved universitetet, som skal lage ”overordnede retningslinjer”. Uniforum kaller det for ”religionsråd”. Det er prisverdig at universitetet skal være godt forberedt på hvordan debatter om tilrettelegging for religiøst mangfold skal møtes, men som ateist er jeg spent på hva som kommer ut av prosessen.

Religioner er godt synlige ved UiO. Vi har bønnerom og studentprest og til og med et eget fakultet med det middelaldersk klingende navnet ”Teologisk fakultet”. Mens kristendommen før dominerte, er andre livssyn i dag på frammarsj. For eksempel har Muslimsk studentsamfunn markert seg sterkt i samfunnsdebatten i en årrekke, og nykristne karismatikere er å finne på Fredrikkeplassen fra tid til annen.

Jeg liker Bostads utgangspunkt – at universitetet skal være et ”sekulært rom med vekt på forskning, undervisning, allmenndannelse og kritisk refleksjon” hvor det også tilrettelegges for de religiøse. Men jeg er bekymret for at de ulike religiøse interessene kan få råde grunnen alene i en slik ressursgruppe uten en kritisk opposisjon. Tilrettelegging for religiøse behov behøver ikke bety at religioner behøver bli mer synlige eller påtrengende enn de allerede er, men for stor vekt på religiøse syn kan gi en slik effekt.

Jeg håper derfor at universitetsledelsen sørger for at alle de største livssyn kan være representert i en slik ressursgruppe, og at også ateister inviteres med. Det tror jeg universitetssamfunnet vil tjene på i lengden. Mangfold i tanker er mer enn bare religiøst mangfold – det er blant annet også mangfold i ulike verdensbilder og livssyn, og innebærer også at vi må kunne ha arenaer og arealer fri for religiøst tankegods eller symbolikk.

Atheist Bus Campaign's t-skjorte

Men det kunne ikke falle meg inn å forby verken hijab, niqab, burka, kors eller andre religiøse symboler, selv om de gjør meg støtt inn til margen. Jeg tror noen burde gi TV Visjon Norge et heftig ballespark for å ta i mot 11 000 kroner fra en person for å be om løsning på vedkommendes økonomiske problemer og deretter lovprise gaven på TV, som de gjorde i går, men jeg mener de bør ha lov til å stå og si at Guds lov burde innføres i Norge.

Det må være rom for ulike meninger og livssyn i et samfunn som Norge, men det må også være rom for å angripe og kritisere disse meningene og livssynene. Muslimer må ha lov til å gå i demonstrasjonstog mot karikaturtegninger, og Dagbladet må ha lov til å trykke dem, og jeg må ha lov til å mene at muslimene i demonstrasjonstog er teite, samtidig som jeg må kunne mene at muslimer blir utsatt for mye kjipt i Norge (ikke så rart, med tanke på at nesten 50% av norske ikke-muslimer ikke vet hvilken rolle profeten Muhammed spiller i islam).

Jeg er tilhenger av å si ting i klartekst, men jeg er usikker på hvor fruktbart det er å gjøre som DN oppfordrer til, nemlig å si “ad helvede til” til muslimske fundamentalister. Ikke fordi de ikke fortjener det, men fordi det er så mange ulike typer fundamentalister som fortjener det samme. Det blir fort farlig populisme å hausse opp denne typen motsetninger mellom folkegrupper, og det tjener ikke til mye annet enn å bekrefte det som mange i minoritetsmiljøer føler på kroppen, nemlig at muslimer blir sett på som mindre verdt enn kristne.

Islam er uvant for nordmenn som har kjempet kristendommens klamme hånd gradvis tilbake, men er på ingen måte noen eksepsjonell religion i sitt tidvis totalitære grep om enkeltmenneskets liv. Men det uvante er lettere å kritisere, og da er det lett å glemme at det er fler som fortjener kjeft.

Så: Sinte muslimer – jeg skjønner at dere er sinte. Men dere får godta at ytringsfriheten kan være ubehagelig. Dagbladet: Dere var usedvanlig dumme og platte med den forsida deres, det var unødvendig. Og alle sammen: Det er ikke lett, men det er lov å bruke hodet og argumentere mot det man ikke liker og prøve å overbevise folk om at det er feil, i stedet for å kreve lover og regler som regulerer livene våre i detalj.

Basisen for tallene er Statistisk sentralbyrås (SSBs) statistikker over de som har fått oppholdstillatelse i Norge de siste ti årene. På SSBs sider for innvandringsstatistikk finner vi tall for hvor mange som bor i Norge nå som har innvandringsbakgrunn. 423 000 er bosatt i Norge, men født i andre land. 86 000 er født i Norge av innvandrerforeldre. Av disse 509 000 har 36 prosent – dvs ca 183 000 personer bodd her lenge nok til å ha norsk statsborgerskap. Totalt har 10,6 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.

Innvandrerne er en sammensatt gruppe. Nesten halvparten er fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania (dvs. den rikere del av verden), mens litt over 1 av 3 har asiatisk bakgrunn og 1 av 8 har afrikansk bakgrunn. Resten er fra Sør- eller Mellom-Amerika. 1 av 4 har bakgrunn som flyktning, 1 av 4 har kommet for jobb, 1 av 10 for å ta utdanning, og 4 av 10 har kommet som resultat av familieetablering eller -gjenforening. Flest innvandrere bor i Oslo, hvor de utgjør 152 000 personer, eller omtrent hver fjerde Osloborger.

Hva gjør dette med det norske samfunnet?

Vi har alltid hatt innvandring i ulike former til Norge. Ikke bare var det slik våre forfedre kom hit, men det har formet norsk kultur hele veien. Mange vanlige ord i språket vårt i dag har for eksempel tysk opphav fra den tida på slutten av middelalderen og begynnelsen av moderne tid da bergverkene og hanseatene drev på. Finnskogen fikk sitt navn fra finner som kom hit for tre hundre år siden. Rosemalingen er av fransk opphav, og romerske og arabiske mynter er funnet i Norge og Norden helt tilbake til vikingtida og før. Kulturforskjellene ble nok oppfattet som store også den gangen – for eksempel språklig.

Kultur er ingen statisk størrelse – det nasjonale er en abstrakt konstruksjon som blir formet av samfunnet og samfunnsinstitusjonene. Hva vi oppfatter som nasjonale symboler og som nasjonal kultur er avhengig av hva vi har blitt fortalt av “øvrigheta” at vi skal tro på, og det er igjen styrt av hva som er tidens krav til nasjonalitet. Det finnes ingen “ren” norskhet. Ulike personer i ulike miljøer i ulike deler av landet vil ha delte meninger om hva det vil si å være norsk, og det som skiller “norsk” fra andre kulturer er lite som ikke kan tilegnes gjennom sosiale mekanismer. Ingen har “rene” gener som har vært i Norge siden isen trakk seg tilbake – eller siden vikingtida.

Nei, “norsk kultur” er avhengig av impulser utenfra – både for å definere seg selv og for å utvikle seg. Grandiosa er et produkt de fleste vil tenke på som erkenorsk i dag – men Grandiosaen hadde ikke eksistert uten “degosene” som folk fra Sør-Europa ofte ble kalt før. Før innvandringen utenfra Europa tok til, så var italienere og spanjoler de som fylte rollen som svartsmuskete og litt tvilsomme personasjoner i kulturbildet. I dag vil nok de fleste tenke på italienere som en del av det store, europeiske “vi”. Men det er ikke bare på et overflatisk og kulinarisk plan at mangfoldet har en viktig betydning. Også mye dypere er “den andre” viktig. Omgangsformene varierer mellom ulike kulturer, og i møtet mellom omgangsformer kan både språket og det sosiale registeret vi har å spille på bli større. Når noen gjør noe på en uvant måte blir jeg nødt til å reflektere over om den måten jeg gjør ting på er den beste.

Jeg tror det er trygt å konkludere at møter og sammensmelting mellom kulturer har mye for seg. Men hva så med de sosiale konsekvensene av innvandring? Hva med sosial dumping, kriminalitet og fremmedfrykt? Hva med ulovlig innvandring?

Det er i hovedsak den europeiske arbeidsinnvandringen som kan legge press på priser og arbeidsvilkår, og da i enkelte håndverksbransjer hvor norsk språk- og kulturkompetanse er mindre viktig. Dette har ført til at det har blitt nødvendig med allmenngjøring av tariffavtaler for å hindre underbetaling (og at norske arbeidstakere mister jobben), og at Arbeidstilsynet og fagbevegelsen har fått mer å gjøre. At det forekommer snusk er klart – det finnes mange uhederlige arbeidsgivere og bedrifter der ute (gjerne norske). Imidlertid er problemet under kontroll, og lønnsvilkårene er i hovedsak gode i norsk bygg- og anleggsbransje. Denne arbeidsinnvandringen har vært helt nødvendig for å holde hjulene i gang i økonomien. Hvis vi hadde manglet titusenvis av arbeidstakere ville lønns- og prisveksten kunnet komme ut av kontroll, med de skadelige sosiale konsekvensene det har for de som har laveste vekst i reelt disponibel husholdningsinntekt – slik som trygdede og syke.

En studie utført under SSB antyder at innvandrere som sådan neppe er noe mer kriminelle enn andre, men at det at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn lever under dårligere sosiale forhold enn befolkningen for øvrig gjør at de noe oftere er i en situasjon hvor de trekkes eller skyves til kriminelle handlinger. Korrigert for disse faktorene er det likevel en noe større andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som blir tatt for kriminelle handlinger – men det kan ikke utelukkes at denne effekten skyldes dels rotløsheten som følger med å være innvandrer og dels det at en mer synlig hudfarge øker sannsynligheten for å bli tatt når man har gjort noe galt. Ulik kulturbakgrunn skal altså i seg selv ikke ha noe særlig å si for om man gjør noe kriminelt. Spørsmålet blir da om det å ha innvandring og det å være innvandrer i seg selv gjør folk kriminelle, og om det er et argument som taler mot samfunnsnytten av innvandring.

SSB-studien tyder på at det å gjøre det lettest mulig å bli godt økonomisk og sosialt integrert i samfunnet raskest mulig vil redusere kriminaliteten begått av innvandrere. Gode opplæringstilbud og introduksjonsordninger og et inkluderende arbeidsliv vil langt på vei sørge for at problemene blir små for samfunnet for øvrig. Det vil være relativt få personer som begår mye og alvorlig kriminalitet uansett, slik at noe økte politiressurser til arbeid med disse vil kunne gjøre jobben med å ta de som først har havnet på skråplanet. “Gjengangerkriminelle” vil du alltid ha i samfunnet uansett.

En mye farligere strategi vil være å gjøre det vanskeligere å bli integrert i samfunnet. Dette er for eksempel den strategien Frp ofte forfekter, og det siste eksempelet på dette er forslaget deres om å nekte å gi ulovlige innvandrere legehjelp og pålegge dem som behandler dem en meldeplikt. Ikke bare er dette  livsfarlig, umenneskelig og dypt uetisk, ikke bare vil det jo ikke hjelpe på problemet med ulovlige innvandrere som allerede er i landet, og ikke bare er det et uansvarlig utspill fordi det bare fremmer hat og mistenksomhet uten noen sinne å kunne bli virkelighet, men det vil også høyst sannsynlig forverre betingelsene for ulovlige innvandrere slik at det blir enda mer nærliggende for dem å begå kriminalitet. (Ja, jeg vet at det er forskjell på ulovlige og lovlige innvandrere, men eksempelet er en god illustrasjon på Frps sviktende logikk som de anvender på hummer og kanari.)

Frp-eksempelet bringer oss videre – til den ulovlige innvandringen og til fremmedfrykt. Ulovlig innvandring kan jeg kort bare si ikke vil bli noe mindre av å redusere mulighetene for lovlig innvandring, så lenge gevinsten økonomisk og sosialt ved å komme hit forstås som så mye større enn ved ikke å gjøre det. Så lenge forskjellene i verden er så store som de er vil ingen holdningskampanjer eller drakoniske politimetoder (uten å gå langt utover menneskerettighetene og inn i det moralsk meget ubehagelige) kunne demme opp for ønsket om et bedre liv.

Men fremmedfrykten er en annen skål. Når kulturforskjellene er store, hudfargene mange eller samfunnet forandrer seg vil det kanskje alltid være noen som reagerer negativt. Og på 60 år har Norge – fortsatt i følge SSB – altså gått fra en (hovedsakelig vestlig) innvandrerbefolkning på ynkelige 1,4 prosent av befolkningen til en innvandrerbefolkning på 10,6 prosent – hvorav drøyt halvparten har en kulturbakgrunn eller hudfarge som skiller seg mer fra det tradisjonelt norske enn en europeisk bakgrunn gjør. Oppslutningen om Frps politikk i Norge og Frp-lignende partier i resten av Europa er økende og skremmende. SSBs undersøkelser viser at holdningene til innvandring og innvandrere er jevnt over positive og stabile, og har blitt mer positive i løpet av 2000-tallet. Tallene peker også på et viktig funn: Personer med mye kontakt med innvandrere er langt mer positive enn personer med lite kontakt. Dette tyder på at mer innvandring neppe fører til mer fremmedfrykt og konflikt i samfunnet.

Til slutt bør vi også stille spørsmålet om all endring er positivt. Svaret på det er selvfølgelig nei. Det norske samfunnet har mange kvaliteter – jeg vil for eksempel fremheve den økonomiske likhetstankegangen, de små statusforskjellene, likestilling, tilliten til det offentlige, det høye utdanningsnivået i befolkningen og den store graden av personlig frihet som vi nyter som gode sider ved samfunnet vårt som vi bør ta vare på. Disse kvalitetene er ikke i seg selv truet av innvandring, men høy innvandring forutsetter for eksempel gode opplæringstiltak (introduksjonskurs, barnehager og skoler) som sikrer et integrert samfunn hvor ingen faller utenfor og hvor det er mulig å ha et felles offentlig ordskifte tuftet på et felles verdigrunnlag. Verdikamper vil vi alltid ha i samfunnet – men det er vanskeligere å kjempe kampen på like fot hvis man ikke har samme forståelse av hva man slåss om.

Jeg ser ikke islam i seg selv som samfunnstrussel – i hvert fall ikke som noen større trussel enn kristendommen. Sekterisk islam med folk som avsondrer seg fra storsamfunnet er problematisk på samme måte som kristne sekter som gjør det samme. Begge typer sekter må ikke få anledning til å avskjære sine barn fra muligheten til å være del av resten av verden – den offentlige skolen er vårt beste vern mot det problemet.

Oppsummering – et bedre Norge

Norge har forandret seg stort de siste femti årene. Vi har blitt et åpnere, mer mangfoldig og mer dynamisk samfunn. Innvandringen bidrar til dette, både gjennom å holde hjulene i økonomien i gang, gjennom å utvide vårt kulturelle repertoar og gjennom å utvikle omgangsformene i samfunnet. Samtidig har den bydd på utfordringer – men disse utfordringene har tvunget oss til å bli et bedre og mer inkluderende samfunn. Bygdedyret og janteloven er viktige begreper i vår kulturhistorie med god grunn, og innvandringen er en av kreftene som har bidratt til å svekke dem. Jeg mener det er en menneskerett å kunne bo der du vil i verden, og jeg tror innvandring i det store og hele har gjort Norge til et bedre samfunn å leve i: Et samfunn hvor det er høyere takhøyde og mer rom for å være annerledes og ta vare på hverandre. Men det er ingen automatisk utvikling, og innvandring forutsetter en sterkere offentlig sektor og styrkede sosiale fellesskap for at vi virkelig skal kunne utnytte dens samfunnsforbedrende potensiale.