Christers blogg

VG og Dagbladet slår i dag opp at “Norskspråklige elever kan bli i mindretall”. Saken er at “norskspråklige elever” kan komme i mindretall i 58 Osloskoler, ut fra tall Utdanningsetaten i Oslo har gitt VG, og som danner grunnlag for grafikken under i VG:

Andel minoritetsspråklige elever på ulike Oslo-skoler Kilde: VG

VG-saken har med uttalelser fra både byråd Torger Ødegaard (H) og Jan Bøhler, som begge syns det er problematisk med skoler hvor 80-90% av elevene har minoritetsbakgrunn. Merk hva som står i VG-saken:

Ved årtusenskiftet hadde 31 prosent av elevene i Oslo minoritetsbakgrunn. Ti år senere er andelen steget til 40 prosent.

Tallene er altså åpenbart ikke basert på elevenes språklige ferdigheter, men på deres etniske bakgrunn. Og her har vi problemet med denne saken. Den sier ingenting om den språklige eller kulturelle kompetansen til elevene det gjelder, og den sier ingenting om hvorvidt elevene eller deres foreldre er født og oppvokst i Norge eller i et annet land, og om sammensetningen av minoritetsgruppene det gjelder. I stedet er saken egnet til å forsterke frykt og fordommer hos de som har etnisk norsk bakgrunn for at deres barn kan havne i en klasse der ingen kan norsk og barnet begynner å snakke pakistansk eller noe lignende.

En slik frykt er det imidlertid ikke grunnlag for i disse tallene. Alt disse tallene sier – for å være brutalt ærlig – er at på noen skoler er barna brunere enn andre (noe også fargene i VG-statistikken antyder – hvorfor er ikke skolene med høy minoritetsandel fargelagt i de lyse fargene?). Og da må jeg si “So what?”

Disse barna er en veldig sammensatt gruppe. Ingen steder i Oslo har én etnisk gruppe (annet enn norske) flertall eller noe mer enn 20% av befolkningen. Det betyr at norsk er det felles språket som funker for deres kommunikasjon. Ingen steder i Oslo er alle familier med minoritetsbakgrunn dårlige i norsk. Ingen steder i Oslo er flertallet av barna hjemme i barnehagealder. De skolene det gjelder får ekstra ressurser, og flere av dem er blant landets beste.

Det er klart at det ikke er bra hvis skolene ikke får gitt en fullgod opplæring til alle elever som følge av at skolen har mange elever som er dårlige i norsk, og derfor må bruke ressursene sine på den gruppa. Men det problemet er langt mindre enn disse tallene og VG-grafikken kan gi inntrykk av.

Det kommer sikkert også til å være noen som skriker opp om “ghetto-tendenser” også på grunn av disse tallene. Frp kommer sikkert til å okke og aje seg og henvise til Malmö igjen. Men jeg bor midt i et av de “mørkeste” områdene på dette kartet, på Trosterud. Og jeg må si jeg merker fint lite til at det skal være noen ghetto. Ingen etniske grupper dominerer, og de sosiale kårene er ikke håpløse, og ingen rotter seg sammen. Folk har biler i garasjen som jeg gjerne (i et svakt øyeblikk) skulle ønsket meg selv. Livet i Groruddalen er ikke så verst.

Tallene og grafikken viser imidlertid at Oslo er en delt by. Minoritetsbefolkningen får ikke innpass på vestkanten. Nordmenn derimot flytter dit, og vekk fra Groruddalen, indre østkant og Søndre Nordstrand. Jeg har møtt folk som knapt har vært øst for Grønland av ren frykt for all miséren på østkanten, og som snakker nedsettende om størsteparten av den flotte byen Oslo er. Men vi løser ikke dette gjennom justering av skolegrenser eller bussing av elever eller grenser for hvor lav andel “etnisk norske” det kan være i en klasse. Det er mulig at justering av skolegrenser av og til kan være en god idé, men i bunn og grunn dreier dette seg om noe så “gammeldags” som klasse: sosioøkonomisk og sosiokulturell kapital. De viktigste virkemidlene vi har for å utjevne den kapitalen, er å sørge for tidlig deltakelse på felles arenaer: Barn bør gå i barnehage, og da må vi gjøre det billigst og enklest mulig. Barn bør få tettest oppfølging i de første skoleårene, og “spesial”-ressursene bør konsentreres der. Barn bør få delta i frivillig aktivitet og felles aktiviteter med barn fra ulike bakgrunner mest mulig. Dette er et ansvar både for samfunnet og for foreldre. Unga er i utgangspunktet fargeblinde. Det er verre med oss voksne.

Oppdatert:

Bloggreaksjonene lot ikke vente på seg til denne saken. Det er nok av de som bruker saken til å spre skremselspropagandaen og etnofrykt:

• Vidar Kleppe klarer å gå fra “minoriteter” til “muslimsk flertall”, og har sin sedvanlige tro på at det “etnisk norske” er en fast størrelse.
• Tina Tøftum, ei 19 år gammel jente fra Lørenskog, tolker tallene som at noen “Tar over Oslo!”
• Smooth Operator klemmer ut av seg noe om “naivitetens pris” i åpenbar kunnskapsløshet om hvordan livet i Groruddalen faktisk er.
• Psykodemonen tror disse tallene gir Frp rett i innlegget “Farlig utvikling“.
• Bloggen på veggavisen harselerer og sprer skremsler i innlegget “98% innvandrere på mange Oslo-skoler” (til tross for at ingen skoler i Oslo har så høy andel med minoritetsbakgrunn)
• Norsk virkelighet vil “hjelpe folk der de kommer fra” i innlegget “Betyr det noe hvilken bakgrunn elevene har?”
• Litt av hvert om nyheter går i den Frp-fella jeg spådde, og sier “Se mot Malmø Osloborgere“
• Ubesvart gjør en heidundranes håpløs kobling mellom 13-årige Susanne som ble overkjørt og den saken her i innlegget “Hvorfor skriver ikke VG noe om hvorfor sjåføren ikke meldte fra?”
• Joey grumser det til med å antyde at norske foreldre må ha privatskoler forbeholdt norske elever i innlegget “Norskspråklige i mindretall..heller ikke noe nytt?“
• Ukorrigerte meninger er også redd for “norsk kultur” i innlegget “Ap skal rydde i eget rot“
• Den utilslørte konspirasjonsteoretikeren og innvandringsmotstanderen Ærlig spiker slenger ut skit av verste skuffe i innlegget “Norskspråklige elever kan bli i mindretall“.
• Jan Simonsens “frie ytringer” gjentar demokratenes sak over om frykten for et “muslimsk flertall”.
• Til nyhetssaken med Kristin Halvorsens kommentar som jeg nevner nedenfor, så linker Motsattbloggen med sitt fordomsfulle innlegg “Norsk mindretall i Norge“.

Det blir altså rørt opp mye grums av kunnskapsløse folk som ikke klarer å lese statistikk ordentlig. Kanskje VG burde tenke over at det kan lønne seg å være noe mer nyansert i sine framstillinger? Men heldigvis er det noen andre som også har vett til å lese denne saken riktig, som bloggeren Norske debatter, som helt riktig spør “Og hva så?”

Kristin Halvorsen kommenterer også oppslaget i en egen VG-sak. Hun biter nok litt for lett på VGs skremsler her, hun også, men hun har ett poeng som jeg syns er veldig godt: Elever på skoler med få minoritetselever mangler flerkulturell kompetanse. Og det er faktisk ganske viktig. Det handler ikke om en nihilistisk tro på at alle elementer av alle kulturer er like bra, som SVs fiender ser ut til å tro, men handler om at det å forholde seg til mennesker med ulik bakgrunn er viktig i en stadig mer globalisert verden. Er man i stand til å manøvrere i et kulturelt mangfoldig landskap, så er man også mer tilpasningsdyktig i et moderne samfunn som endrer seg hurtig, og hvor det å forstå nye kulturelle uttrykk er nødvendig for å henge med.

En rekke medier bringer i dag en NTB-melding om at Norge har tatt i mot omtrent en halv million innvandrere fra 2000 til 2009, og forsker Lars Østby kaller det den største folkevandringen Norge har opplevd siden Amerika-vandringene rundt forrige århundreskifte. (Se Vårt Land, Aftenposten, Dagbladet og VG.)

Basisen for tallene er Statistisk sentralbyrås (SSBs) statistikker over de som har fått oppholdstillatelse i Norge de siste ti årene. På SSBs sider for innvandringsstatistikk finner vi tall for hvor mange som bor i Norge nå som har innvandringsbakgrunn. 423 000 er bosatt i Norge, men født i andre land. 86 000 er født i Norge av innvandrerforeldre. Av disse 509 000 har 36 prosent – dvs ca 183 000 personer bodd her lenge nok til å ha norsk statsborgerskap. Totalt har 10,6 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.

Innvandrerne er en sammensatt gruppe. Nesten halvparten er fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania (dvs. den rikere del av verden), mens litt over 1 av 3 har asiatisk bakgrunn og 1 av 8 har afrikansk bakgrunn. Resten er fra Sør- eller Mellom-Amerika. 1 av 4 har bakgrunn som flyktning, 1 av 4 har kommet for jobb, 1 av 10 for å ta utdanning, og 4 av 10 har kommet som resultat av familieetablering eller -gjenforening. Flest innvandrere bor i Oslo, hvor de utgjør 152 000 personer, eller omtrent hver fjerde Osloborger.

Hva gjør dette med det norske samfunnet?

Vi har alltid hatt innvandring i ulike former til Norge. Ikke bare var det slik våre forfedre kom hit, men det har formet norsk kultur hele veien. Mange vanlige ord i språket vårt i dag har for eksempel tysk opphav fra den tida på slutten av middelalderen og begynnelsen av moderne tid da bergverkene og hanseatene drev på. Finnskogen fikk sitt navn fra finner som kom hit for tre hundre år siden. Rosemalingen er av fransk opphav, og romerske og arabiske mynter er funnet i Norge og Norden helt tilbake til vikingtida og før. Kulturforskjellene ble nok oppfattet som store også den gangen – for eksempel språklig.

Kultur er ingen statisk størrelse – det nasjonale er en abstrakt konstruksjon som blir formet av samfunnet og samfunnsinstitusjonene. Hva vi oppfatter som nasjonale symboler og som nasjonal kultur er avhengig av hva vi har blitt fortalt av “øvrigheta” at vi skal tro på, og det er igjen styrt av hva som er tidens krav til nasjonalitet. Det finnes ingen “ren” norskhet. Ulike personer i ulike miljøer i ulike deler av landet vil ha delte meninger om hva det vil si å være norsk, og det som skiller “norsk” fra andre kulturer er lite som ikke kan tilegnes gjennom sosiale mekanismer. Ingen har “rene” gener som har vært i Norge siden isen trakk seg tilbake – eller siden vikingtida.

Nei, “norsk kultur” er avhengig av impulser utenfra – både for å definere seg selv og for å utvikle seg. Grandiosa er et produkt de fleste vil tenke på som erkenorsk i dag – men Grandiosaen hadde ikke eksistert uten “degosene” som folk fra Sør-Europa ofte ble kalt før. Før innvandringen utenfra Europa tok til, så var italienere og spanjoler de som fylte rollen som svartsmuskete og litt tvilsomme personasjoner i kulturbildet. I dag vil nok de fleste tenke på italienere som en del av det store, europeiske “vi”. Men det er ikke bare på et overflatisk og kulinarisk plan at mangfoldet har en viktig betydning. Også mye dypere er “den andre” viktig. Omgangsformene varierer mellom ulike kulturer, og i møtet mellom omgangsformer kan både språket og det sosiale registeret vi har å spille på bli større. Når noen gjør noe på en uvant måte blir jeg nødt til å reflektere over om den måten jeg gjør ting på er den beste.

Jeg tror det er trygt å konkludere at møter og sammensmelting mellom kulturer har mye for seg. Men hva så med de sosiale konsekvensene av innvandring? Hva med sosial dumping, kriminalitet og fremmedfrykt? Hva med ulovlig innvandring?

Det er i hovedsak den europeiske arbeidsinnvandringen som kan legge press på priser og arbeidsvilkår, og da i enkelte håndverksbransjer hvor norsk språk- og kulturkompetanse er mindre viktig. Dette har ført til at det har blitt nødvendig med allmenngjøring av tariffavtaler for å hindre underbetaling (og at norske arbeidstakere mister jobben), og at Arbeidstilsynet og fagbevegelsen har fått mer å gjøre. At det forekommer snusk er klart – det finnes mange uhederlige arbeidsgivere og bedrifter der ute (gjerne norske). Imidlertid er problemet under kontroll, og lønnsvilkårene er i hovedsak gode i norsk bygg- og anleggsbransje. Denne arbeidsinnvandringen har vært helt nødvendig for å holde hjulene i gang i økonomien. Hvis vi hadde manglet titusenvis av arbeidstakere ville lønns- og prisveksten kunnet komme ut av kontroll, med de skadelige sosiale konsekvensene det har for de som har laveste vekst i reelt disponibel husholdningsinntekt – slik som trygdede og syke.

En studie utført under SSB antyder at innvandrere som sådan neppe er noe mer kriminelle enn andre, men at det at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn lever under dårligere sosiale forhold enn befolkningen for øvrig gjør at de noe oftere er i en situasjon hvor de trekkes eller skyves til kriminelle handlinger. Korrigert for disse faktorene er det likevel en noe større andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som blir tatt for kriminelle handlinger – men det kan ikke utelukkes at denne effekten skyldes dels rotløsheten som følger med å være innvandrer og dels det at en mer synlig hudfarge øker sannsynligheten for å bli tatt når man har gjort noe galt. Ulik kulturbakgrunn skal altså i seg selv ikke ha noe særlig å si for om man gjør noe kriminelt. Spørsmålet blir da om det å ha innvandring og det å være innvandrer i seg selv gjør folk kriminelle, og om det er et argument som taler mot samfunnsnytten av innvandring.

SSB-studien tyder på at det å gjøre det lettest mulig å bli godt økonomisk og sosialt integrert i samfunnet raskest mulig vil redusere kriminaliteten begått av innvandrere. Gode opplæringstilbud og introduksjonsordninger og et inkluderende arbeidsliv vil langt på vei sørge for at problemene blir små for samfunnet for øvrig. Det vil være relativt få personer som begår mye og alvorlig kriminalitet uansett, slik at noe økte politiressurser til arbeid med disse vil kunne gjøre jobben med å ta de som først har havnet på skråplanet. “Gjengangerkriminelle” vil du alltid ha i samfunnet uansett.

En mye farligere strategi vil være å gjøre det vanskeligere å bli integrert i samfunnet. Dette er for eksempel den strategien Frp ofte forfekter, og det siste eksempelet på dette er forslaget deres om å nekte å gi ulovlige innvandrere legehjelp og pålegge dem som behandler dem en meldeplikt. Ikke bare er dette  livsfarlig, umenneskelig og dypt uetisk, ikke bare vil det jo ikke hjelpe på problemet med ulovlige innvandrere som allerede er i landet, og ikke bare er det et uansvarlig utspill fordi det bare fremmer hat og mistenksomhet uten noen sinne å kunne bli virkelighet, men det vil også høyst sannsynlig forverre betingelsene for ulovlige innvandrere slik at det blir enda mer nærliggende for dem å begå kriminalitet. (Ja, jeg vet at det er forskjell på ulovlige og lovlige innvandrere, men eksempelet er en god illustrasjon på Frps sviktende logikk som de anvender på hummer og kanari.)

Frp-eksempelet bringer oss videre – til den ulovlige innvandringen og til fremmedfrykt. Ulovlig innvandring kan jeg kort bare si ikke vil bli noe mindre av å redusere mulighetene for lovlig innvandring, så lenge gevinsten økonomisk og sosialt ved å komme hit forstås som så mye større enn ved ikke å gjøre det. Så lenge forskjellene i verden er så store som de er vil ingen holdningskampanjer eller drakoniske politimetoder (uten å gå langt utover menneskerettighetene og inn i det moralsk meget ubehagelige) kunne demme opp for ønsket om et bedre liv.

Men fremmedfrykten er en annen skål. Når kulturforskjellene er store, hudfargene mange eller samfunnet forandrer seg vil det kanskje alltid være noen som reagerer negativt. Og på 60 år har Norge – fortsatt i følge SSB – altså gått fra en (hovedsakelig vestlig) innvandrerbefolkning på ynkelige 1,4 prosent av befolkningen til en innvandrerbefolkning på 10,6 prosent – hvorav drøyt halvparten har en kulturbakgrunn eller hudfarge som skiller seg mer fra det tradisjonelt norske enn en europeisk bakgrunn gjør. Oppslutningen om Frps politikk i Norge og Frp-lignende partier i resten av Europa er økende og skremmende. SSBs undersøkelser viser at holdningene til innvandring og innvandrere er jevnt over positive og stabile, og har blitt mer positive i løpet av 2000-tallet. Tallene peker også på et viktig funn: Personer med mye kontakt med innvandrere er langt mer positive enn personer med lite kontakt. Dette tyder på at mer innvandring neppe fører til mer fremmedfrykt og konflikt i samfunnet.

Til slutt bør vi også stille spørsmålet om all endring er positivt. Svaret på det er selvfølgelig nei. Det norske samfunnet har mange kvaliteter – jeg vil for eksempel fremheve den økonomiske likhetstankegangen, de små statusforskjellene, likestilling, tilliten til det offentlige, det høye utdanningsnivået i befolkningen og den store graden av personlig frihet som vi nyter som gode sider ved samfunnet vårt som vi bør ta vare på. Disse kvalitetene er ikke i seg selv truet av innvandring, men høy innvandring forutsetter for eksempel gode opplæringstiltak (introduksjonskurs, barnehager og skoler) som sikrer et integrert samfunn hvor ingen faller utenfor og hvor det er mulig å ha et felles offentlig ordskifte tuftet på et felles verdigrunnlag. Verdikamper vil vi alltid ha i samfunnet – men det er vanskeligere å kjempe kampen på like fot hvis man ikke har samme forståelse av hva man slåss om.

Jeg ser ikke islam i seg selv som samfunnstrussel – i hvert fall ikke som noen større trussel enn kristendommen. Sekterisk islam med folk som avsondrer seg fra storsamfunnet er problematisk på samme måte som kristne sekter som gjør det samme. Begge typer sekter må ikke få anledning til å avskjære sine barn fra muligheten til å være del av resten av verden – den offentlige skolen er vårt beste vern mot det problemet.

Oppsummering – et bedre Norge

Norge har forandret seg stort de siste femti årene. Vi har blitt et åpnere, mer mangfoldig og mer dynamisk samfunn. Innvandringen bidrar til dette, både gjennom å holde hjulene i økonomien i gang, gjennom å utvide vårt kulturelle repertoar og gjennom å utvikle omgangsformene i samfunnet. Samtidig har den bydd på utfordringer – men disse utfordringene har tvunget oss til å bli et bedre og mer inkluderende samfunn. Bygdedyret og janteloven er viktige begreper i vår kulturhistorie med god grunn, og innvandringen er en av kreftene som har bidratt til å svekke dem. Jeg mener det er en menneskerett å kunne bo der du vil i verden, og jeg tror innvandring i det store og hele har gjort Norge til et bedre samfunn å leve i: Et samfunn hvor det er høyere takhøyde og mer rom for å være annerledes og ta vare på hverandre. Men det er ingen automatisk utvikling, og innvandring forutsetter en sterkere offentlig sektor og styrkede sosiale fellesskap for at vi virkelig skal kunne utnytte dens samfunnsforbedrende potensiale.

Dagbladet har i dag en sak om det som ut fra overskriften ser ut som en drepende meningsmåling med tanke på konsekvensene av å innføre sekstimersdagen: “Enda sykere med kortere dager” utbasuneres det på overskrifts- og forsideplass. Det er jo et klart og tydelig signal til alle de som bare leser forsiden av nettavisene om at sekstimersdagen neppe er noe å satse på. Ingressen på forsida advarer riktignok om at det bare gjelder en meningsmåling: “Kortere arbeidsdager vil gi flere syke og mindre effektive arbeidstakere, tror to av tre nordmenn.”

Saken gjentar disse påstandene i sin gjengivelse av det som er en Infact-spørreundersøkelse:

• “Bare én av fire sier de ville vært sjeldnere borte fra jobb dersom seks timers arbeidsdag ble innført”
• “Hele seks av ti nordmenn tror sykefraværet ville økt med sekstimersdag.”
• “Bare tre av ti nordmenn mener de ville blitt mer produktive på jobb.”

Saken ledsages av en kommentar fra Xtra personell, som har bestilt meningsmålingen:

“-Arbeidstakerne forstår at det blir vanskelig å beholde samme lønn som i dag dersom arbeidstida går ned. Samtidig vet de at kravene fra ledelsen til produktivitet og effektivitet antagelig vil øke. Det tror jeg kan forklare den lunkne mottakelsen sekstimersdagen får, sier daglig leder Kristian Fæste i Xtra personell.”

Huff og huff, dette virker jo som dårlig nytt og et slag i ansiktet på oss som har trodd at sekstimersdagen kanskje vil føre til økt produktivitet og helsegevinster.

Andre nettsteder rapporterer også om denne saken, med følgende tall:

“25 prosent av de spurte tror sykefraværet ville blitt redusert, mens 57 prosent tror det tvert i mot ville økt med sekstimersdag.”  Bygg.no.

Ukeavisen ledelse og ledernytt.no rapporterer om det samme.

Men det er noe med Dagbladets sak som gjør at jeg stusser litt, nemlig denne grafikken her:

Dagbladet 01.02.10 kl. 13.27

Hvis du ser litt på disse tallene, så henger de ikke sammen med sitatene over. Tvert i mot – disse tallene tilsier jo (alle forbehold om statistikk og validitet til side) at sekstimersdagen vil ha en netto positiv effekt på både sykefravær og produktivitet: Av de som vet hva de svarer, så sier jo 7,9%-poeng flere av mennene og 29,8%-poeng flere av kvinnene at de vil bli mer produktive enn mindre produktive. 19,6%-poeng flere av mennene og 26,9%-poeng flere av kvinnene svarer at sykefraværet deres vil reduseres heller enn økes.

Dette tilsier jo det stikk motsatte av hva saken melder om. Det kan det være fire forklaringer på:

1. Dagbladets grafiske folk har gjort en feil, og brukt feil tall i utarbeiding av grafene.

2. Dagbladet (eller Xtra personell) kan ikke telle eller regne.

3. Både saken og grafikken er riktig, men har tatt utgangspunkt i ulike spørsmål, og respondentene har ikke svart konsistent. Uten tilgang på tabellverket er ikke dette mulig å si. Hvis dette er tilfellet har Dagbladet (eller Xtra personell) begredelige statistikkunnskaper, og det er godt mulig undersøkelsen er verdiløs.

4. Dagbladet (og alle de andre) er mot sekstimersdagen og vrir og vrenger på tallene med vilje.

Jeg har spurt både Dagbladet og Infact om hva som stemmer, og vil oppdatere saken så snart jeg har fått svar.

Oppdatert 01.02.10 (14:30): Jeg har nå fått bekreftet av Infacts fagsjef per e-post at Dagbladets graf har kun én feil: Vet-ikke-andelen i den aller siste grafen (kvinners svar om sykefraværet), skal være 16,8%. Da blir summen 100.  Saken i seg selv må altså være feil, eller referere til noen andre spørsmål enn grafen gjør (og dermed er undersøkelsen verdiløs).

Oppdatert 01.02.10 (15:20): HMS-magasinet trykker den samme saken på nett, men er såpass redelige at de har tatt med originaltabellen fra Infact. Den gjør det mulig å etterprøve resultatene, og her avsløres det at det er en grotesk feil i lesningen av tabellen som er kilden til oppslaget. På spørsmålet “Tror du innføring av 6 timers arbeidsdag vil påvirke ditt eget sykefravær?” svarer 25,7% “Ja, tror det blir redusert”, 3,1% svarer “Ja, tror det øker”, 57,2% svarer “Nei” og 14% “Vet ikke”. Så sant ikke HMS-magasinet og Dagbladet begge har gjort en identisk feil og byttet om rader i regnearket, så kan vi nå konkludere med at det er feil nr 2 over her som er riktig – Dagbladet og/eller Xtra Personell kan ikke lese/telle/regne. Tvert i mot å slå beina under sekstimersdagen er undersøkelsen en omfavnelse av sekstimersdagen!

Å velge parti handler om å prioritere – å velge bort noen ting til fordel for andre. Siden jeg jo er en generøs person, vil jeg nå gi også de som ikke vil stemme SV noen gode grunner til hvorfor.

1. Fordi du syns de rike skal bli rikere, og de fattigere fattigere

Hvis du liker at folk velter seg i penger, og syns forskjeller er en god ting (“Du er din egen lykkes smed”, “Forskjeller er motiverende”, “Folk som investerer tar en risiko, og de må få uttelling for det”), så er neppe SV partiet for deg. Vi er for formuesskatten (som Hallvard Bakke i dagens Klassekampen så korrekt opplyser er en av de laveste i Europa som det er) – som stort sett bare rammer de rikeste uansett, vi er for arveavgiften (arv opprettholder sosiale forskjeller, og det er nesten bare de rikeste som blir rammet), vi er for økt sosialhjelp, mer penger til skole og sier nei til at penger som er ment å gå til velferd skal havne i lomma på velferdsprofitører (firmaer som tar ut overskudd fra å drive velferdstjenester for det offentlige).

2. Fordi du syns jorda bør være til glede her og nå, og ikke for de som kommer etter oss.

Hvis du mener at det er tryggere å satse på høy sigarføring nå enn at de som kommer etter oss (som kanskje ikke blir født en gang) skal ha samme muligheter, så er neppe SV partiet for deg. Vi nekter å godta at enda mer olje skal utvinnes (og dermed ikke bare risikere å ødelegge bærekraftig fiske i Norskehavet og vakker natur, men også bidra til enda høyere klimautslipp); vi nekter å godta økte utslipp fra biltrafikken eller industrien, vi nekter å godta at miljøskadelig atferd skal premieres med høye statssubsidier i form av veiutbygging der det kan bygges ut kollektivtrafikk i stedet.

3. Fordi du mener noen mennesker er bedre enn andre.

Hvis du mener at mennesker med et annet kjønn, en annen hudfarge eller en annen kultur, som er rusmisbrukere, som har en annen seksuell legning enn deg, som har et kriminelt rulleblad eller som går på trygd er dårligere, slemmere, lukter vondt eller hører hjemme andre steder enn i ditt nærmiljø, så er neppe SV partiet for deg. At folk er ulike er en styrke for et samfunn. Det gjør at vi kan lære av hverandre og bli bedre mennesker. Straff og rehabilitering, arbeidslinja og bekjempelse av undertrykkende tradisjoner er viktige, men må aldri føre til at vi glemmer grunnleggende prinsipper som likeverd og verdighet.

Som du ser er det altså gode grunner til ikke å stemme SV. Men jeg håper flere innser at disse grunnene ikke er særlig bra for den verden vi lever i!

Hvis du vil ha grunner til å stemme SV, kan du også gå til SVs hjemmeside: http://www.sv.no

Jeg har sagt det før, men det har ikke vondt av å gjentas. Hugo Chavez er en autoritær dust, og fortjener ingen støtte. Oppbankingen av demonstrerende journalister er bare enda et eksempel på hvordan Chavez dreier tommeskruen på ytringsfrihet og demokrati.

Chavez kaller seg sosialist, men sosialisme er en ideologi som skal frigjøre, ikke pryle mennesker. Fullstendig ytringsfrihet og fritt demokrati er grunnleggende forutsetninger for at det skal være mulig – det er ikke valgfritt. Chavez har gjennomført økonomiske reformer som i en del tilfeller har gagnet fattige, og han har møtt tøff motstand fra etablissementet i landet, men det unnskylder ikke hans opptreden. Chavez’ blanding av “sosialistisk” økonomisk politikk, nasjonalisme og autokrati minner mer om fascisme enn om sosialisme.

Jeg er for at ting skal være enklest mulig. Sånn for eksempel når jeg må forholde deg til kommunen som bruker av kommunens tjenester. Derfor er jeg for at det skal være kortest mulig vei fra mitt behov til en beslutning om det behovet til jeg får svar eller eventuelt et bedre tilbud.

De som liker privatisering (anbud, konkurranseutsetting, salg til private) eller bruk av markedsmekanismer i offentlig sektor (oppdeling i ulike selskaper, konkurranse mellom dem, kontraktsstyring m.m.), påstår at de liker det fordi de mener det gir billigere, bedre og mer effektive tjenester – med mer valgfrihet og mindre byråkrati. Dessverre for dem – og dessverre for alle oss som har blitt utsatt for deres eksperimenter i Oslo de siste 14 årene – så er ikke dette sant.

Både de erfaringene vi har i Oslo, og den forskningen som har vært gjort på denne typen reformer (se f.eks. Lægreid og Christensens arbeider), viser at resultatet er det stikk motsatte av det vi blir lovet. Det er dårligere tjenester (skal man ta ut profitt når man driver arbeidskraftbaserte tjenester på samme eller lavere budsjett får man mindre penger å bruke på f.eks. bleier til eldre), mindre brukerinnflytelse (beklager, men jeg kan ikke gjøre noe med dette, du må snakke med bestillerkontoret, som så må sende en bestilling til tjenesteutfører før jeg kan gjøre noe), dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte (noe må de konkurrere på i tjenester hvor de store kostnadene er nettopp personalkostnadene) (dette gjør det også vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft), dårligere politisk styring (ikke bare hele poenget med mange slike reformer, men også en konsekvens av at styringskjeden blir lengre), mer kostbare ledere (siden de får mer ansvar og blir ansatt på åremål, kan de kreve mer lønn i hyppigere lønnsforhandlinger), mindre medvirkning for de ansatte (som stort sett har mer innflytelse i offentlige virksomheter) (og ansattes medvirkning er en av de viktigste nøklene til vellykket og effektiv drift) og mye større krav til juridisk kompetanse i kommunene (du trenger skarpskodde jurister som kan utforme hårfint nøyaktige anbudsdokumenter) – noe som igjen er dyrere.

Så, hvis ikke det blir mindre byråkrati eller bedre tjenester for pengene av privatisering og konkurranseutsetting, hva er da grunnen til at privatiseringselskerne fortsetter å messe om hvor mye bedre det blir med mer privatisering? Enkelt: Ideologi. De klarer ikke forsone seg med tanken på at ikke markedet og private selskaper, med sine glossy reklamebrosjyrer og visittkort som bare er så mye kulere enn det de får som politikere, ikke er bedre enn den trauste, grå staten. Staten er roten til alt ondt i Høyres, Frps, Venstres og Krfs verden. Og så lenge de har den hellige overbevisningen, så kan ingen erfaringer som tilsier at løsningene deres ikke funker få dem til å endre mening. Vi trenger ikke deres eksperimenter lenger.

I går ble jeg litt opprørt over Siv Jensen i TV2s statsministerduell, da hun snakket om eldreomsorg. Dagbladet bringer en større sak på nett i dag om hvordan det står til i eldreomsorgen, så jeg tenkte jeg skulle utdype hva jeg mente, og se på hva som er løsninger og ikke i eldreomsorgen.

2 store problemer:

1. Som Dagbladet peker på, er det stor mangel på kvalifisert personale. Det er for få sykepleiere i sykehjemmene, og bemanningsplanene viser at det er særlig ille på kveldstid og i helger.
2. Det er for få plasser. Eldre må fortsatt sove på dobbeltrom flere steder.

Utfordringer:

• Det er for lite kvalifisert personale tilgjengelig til å bøte på mangelen, og nytt personale lages ikke over natten.

Hva som kan være løsninger (se også SVs arbeidsprogram, kapittel 4, og Bjarne Håkon Hansens blogg):

1. Utbygging av sykehjemsplasser (men obs! dette vil føre til større personellmangel)
2. Storsatsing på rekruttering av folk til sykepleiestudier.
3. Storsatsing på etter- og videreutdanning av folk som alt jobber på sykehjem (særlig ufaglærte)
4. Det må være lettere å få sykehjemsplass (så utbygging utover dagens nøkterne behov)
5. Utbygging av alternative boformer, slik som omsorgsboliger
6. Innføring av minstenorm for legedekning på sykehjem
7. Økte lønninger for folk i omsorgsyrker (både av likelønnshensyn, og for å gjøre dette til mer attraktive arbeidsplasser)
8. Mer medvirkning for de ansatte. De ansatte vet mest om hvordan hverdagen er for dem selv og brukere, og erfaringer fra bl.a. omstillingsprosjekter som det i Stovner bydel viser at ansattemedvirkning kan gi varig effektivisering og kvalitetsheving – men uten de konfliktene og komplikasjonene som følger av privatisering og anbud.

Dette vil koste. Og det er ikke mulig å få til uten både å få inn mer arbeidskraft fra utlandet og utdanne flere.

Hva som ikke er løsninger:

1. Privatisering og anbud. Erfaringer fra Oslo (les f.eks. her om Haakon Lies siste spark, her om eldreombudets rapport og her om ytterligere problemer) viser at privatisering fører til store innsparinger på ting som bleier (og jeg har selv sett hvordan de ansatte på et privatisert sykehjem måtte løpe halve huset rundt for å finne sugerør til en som ikke kunne drikke av glass, fordi de hadde lite sånt), for at eierne skal kunne ta ut overskudd, det fører til at sykepleiere blir erstattet med billigere arbeidskraft (ufaglærte), og at det blir mer byråkrati for å få folk til sykehjem og for å gjøre noe med problemer (fordi kontraktsjuss er mer komplisert å jobbe med enn forvaltningsjuss).
2. Skatteletter. Frp foreslo i sist alternative statsbudsjett å redusere skatter og avgifter med 28,6 milliarder kroner. Høyre foreslo litt mer nøkterne 6,4 milliarder kroner i skattereduksjoner. Regjeringen har i fireårsperioden levert: 14 100 nye årsverk, hovedsakelig med helsefaglig bakgrunn (Bondevik II kuttet 1700 årsverk), 28 milliarder mer til kommunene, styrket forskingen på eldreomsorg og utdanningen av omsorgspersonell, antallet legeårsverk i sykehjem har økt med 16 prosent fra 2005 til 2007, eget investeringstilskudd til heldøgns- og omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger (koster 6 milliarder fram til 2015), utvidet pasientombudenes rolle til også å gjelde kommunale omsorgstjenester og satt i gang utvikling av bedre tiltak for demente. Frps skatteletter tilsvarer hele den økningen kommunene har fått i fireårsperioden – bare for ett år! Selv om Frp foreslår å bruke noe mer på eldreomsorgen, vil de måtte ta pengene et sted fra. En styrking av eldreomsorgen krever offentlige inntekter som ikke finnes i Frps budsjetter, og selv om de skulle finne disse pengene, så vil privatisering og økt byråkrati sørge for at færre kroner finner veien til brukerne. I Oslo har det blitt 370 færre sykehjemsplasser siden Frp overtok – ikke flere.
3. Statlig eldreomsorg. Frp er for statlig eldreomsorg. Erfaringene med å gjøre sykehusene statlige viser at dette ikke bare vil føre til mer byråkrati i seg selv, men det gjør det også mye vanskeligere å påvirke tjenestenes innhold for brukere, pårørende og ansatte. Samordningen mellom statlige og kommunale tilbud vil også bli enda vanskeligere enn i dag, og kommunene vil forsøke å skyve flest mulig over i statlige tilbud (som sykehjem?) for å unngå egne kostnader. Øremerking, som Frp også går inn for, er heller ingen god løsning, siden tjenestene har ulike kostnader og ulike behov i ulike deler av landet.

Så ikke tro på Frps påstander om at eldreomsorgen vil bli så mye bedre med dem. La Regjeringen få fortsette med den realistiske opptrappingsplanen basert på det eldreforliket vi nå har. Dette er ikke tida for eksperimenter med de svakeste eldres liv og helse!

Skvatt du? En SV-blogger som krever lavere skatt? Må jo ha tørna for’n!

Neida, jeg kan berolige deg med at jeg fortsatt har vettet – og partiprogrammet i behold. Frpere, Høyrefolk, Venstrefolk og Kristeligfolk liker å spre løgnen om at SV-ere ønsker høyere skatt for folk flest. De liker å lure deg til å tro at SV-ere er ute etter å ta penga dine og bruke dem på ting du aldri ser nytten av. På tide at du får høre sannheten.

SV ønsker et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de som tjener mest, skal bidra mest, og de som tjener minst, skal betale minst. Det betyr at lavtlønte skal få lavere skatt med SV. Ingen som tjener under gjennomsnittlig arbeidsinntekt skal ha høyere skatt med SV i regjering. Disse penga skal SV ta igjen fra de som tjener mest.

Men så er jo SV for formuesskatt og arveavgift. Hva med det? Vel, de fleste som må betale arveavgift eller formuesskatt har i utgangspunktet råd til det. Men for å være sikker på at vanlige folk ikke rammes unødvendig, så har SV sørga for at bunnfradragene i formuesskatt og arveavgift er heva, slik at f.eks. 90% nå slipper å betale arveavgift. Men da må altså de 10% rikeste betale mye mer.

Hva så med miljøskatter? Og bilavgifter? Joda, de fleste av oss har bil. Men vi vil gjøre det enklere å skifte ut bilen med mer miljøvennlig transport – og dermed bruke bilen mindre – eller å få mer miljøvennlige (og økonomiske) biler billigere.

Og dette er bare skattebiten. SV er for minstestandarder på sosialhjelp, lavere priser på SFO, fortsatt støtte til kulturskoler og frivillige barneorganisasjoner, billigere barnehager og økt boligstøtte. De som har minst og hvor unga får dårligst økonomiske forutsetninger for å være med på det som andre er med på, er de som mest får det bedre med SV i regjering. Og det er fordi SV vil utjevne sosiale forskjeller og sørge for at alle får like gode muligheter – uavhengig av bakgrunn.

En del av det er å sørge for lavere skatt for de som tjener minst. Så heretter – ikke hør på løgnene fra Frp, Høyre, Venstre eller KrF.

Ut fra en liten diskusjon i kommentarfeltet mitt på siste innlegg, ble jeg inspirert til å lage en uhøytidelig “test”, som fastslår akkurat hvor “brune” holdninger du har. Testen er høyst subjektivt laget fra min side, men det ligger også en litt alvorlig tone bak. Kom gjerne med tilbakemeldinger!

I dag la SV fram en rapport om hva som vil bli virkeligheten i Norge hvis Høyre og Frp får makt i hele landet, ikke bare i Oslo. Rapporten viser hvem som tjener og hvem som taper på en slik regjering i Norge. Blåbloggere er selvfølgelig i harnisk over at noen har våget å bruke tid på å finne ut hva politikken de støtter faktisk betyr. Den sedvanlige kritikken fra Frp-hold, er at det er “hyggelig” at SV-ere bruker tid på politikken deres i stedet for sin egen. Jeg skal faktisk ta det litt på alvor, og gjøre det som jeg håper det blir mere av i valgkampen; nemlig beskrive noen gode eksempler på hva jeg tror den rødgrønne regjeringa vil gjøre i åra framover i kontrast til de blågråbrune – så kan du jo selv finne ut av hva som gagner samfunnet eller deg selv best.

Skatt:

Blågråbrunt:

• Skattelette til de rikeste, og peanøtter til de som har minst:
  • Inntekt på 150 000,-: 800,-
  • Inntekt på 450 000,-: 2 480,-
  • Stein Erik Hagen: 13 800 000,-

Rødgrønt:

• Høyere bunnfradrag og redusert marginalskatt
• Inntekt under ca 400 000,-: Lavere skatt
• Inntekt over ca 400 000,-: Noe høyere skatt, men hovedsakelig på verdipapirhandel, høye formuer og kapitalinntekter.
• Rederskatt.
• Enklere skattesystem med færre hull.

Velferd:

Blågråbrunt:

• Mellom 15 og 17,7 mrd kroner mindre til velferd – eller omtrent 30 000 årsverk. Det betyr færre lærere, færre sykepleiere, omsorgsarbeidere og barnehagepersonell – eller dyrere velferdsordninger.

Rødgrønt:

• Mer og bedre velferdsordninger: Heldagsskole, bedre sykepengeordning, 12 000 nye sykehjemsplasser, faste hjemmehjelper, bedre kommuneøkonomi, bedre demenstilbud, mer kompetanse i omsorgssektoren, tannhelsereform, flere helsestasjoner for ungdom og bedre psykisk helsevern.

Likestilling:

Blågråbrunt:

• Ingen likelønnspott og Frp mener det ikke er et statlig ansvar å utjevne noen forskjeller som oppstår i arbeidsmarkedet.
• Beholde kontantstøtten.
• Legge ned likestillings- og diskrimineringsombudet.
• Fjerne støtten til homofiles organisasjoner

Rødgrønt:

• Likelønnspott
• Rett til heltid ved nyansettelse.
• Styrke likestillings- og diskrimineringsombudet

Arbeidsliv:

Blågråbrunt:

• Enda dyrere å bli syk – færre sykepengedager eller mer penger til friske folk.
• Mer bruk av midlertidige stillinger – mer utrygt arbeidsliv
• Mindre rett til å streike
• Lettere å miste arbeidsledighetstrygd

Rødgrønt:

• Bedre vern mot sosial dumping.
• Kampen mot arbeidsledighet høyeste prioritet.
• Etter- og videreutdanning for arbeidsledige, og tilpassa opplegg for å komme tilbake i jobb.
• Økt fagforeningsfradrag.
• Styrking av vernet i arbeidsmiljøloven
• Forsøk med kortere arbeidstid
• Bedre ordninger for yrkesskadeserstatning
• Utvidet sykepengeordning
• Lettere å bli lenger i arbeidslivet

Fordeling:

Blågråbrunt:

• Vanskeligere å få trygd, gradvis mindre kjøpekraft for trygdete – samtidig som de rike får skattelettelser

Rødgrønt:

• Gratis kjernetid i barnehagene
• Fjerne kontantstøtta
• Øke trygdesatsene

Privatisering:

Blågråbrunt:

• Selge ut vannkraft
• Overføre pengestøtte fra offentlige skoler til flere privatskoler
• Styrke private sykehus
• Børsnotere Posten
• Konkurranseutsette NSB
• Selge ut offentlig eiendom
• Avvikle SFO som offentlig tilbud

Rødgrønt:

• Styrke SFO som et billigere og bedre heldagsskoletilbud
• Stanse privatisering og videreutvikle offentlig sektor på den mest effektive måten: I samarbeid med de ansatte.
• Bruke fellesskapets penger på fellesskapets velferd – felles skoler, felles sykehus, styrket jernbane- og kollektivtrafikk og satsing på utvikling – ikke utsalg av miljøvennlig energiproduksjon.

Miljø:

Blågråbrunt:

• Atomkraftverk i Norge
• Oljeboring i Lofoten og Vesterålen
• Utbygging av vannkraft i verna vassdrag
• Nei til reduksjon av biltrafikk gjennom rushtidsbompenger, nei til mer satsing på kollektivtrafikk og nei til fler sykkelstier
• Firefelts motorveier over Dovre og Haukelifjell i stedet for lyntog.

Rødgrønt:

• Nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen (OK, denne må Ap svelge, men det tror jeg de gjør)
• Ingen atomkatastrofer i Norge
• Satsing på reduksjon av strømforbruket og utvikling av alternative energiformer
• Satsing på tog, kollektivtrafikk og syklisters og fotgjengeres framkommelighet – samt sikrere veier i distriktene.

Forskjellene er selvfølgelig mange, mange, mange flere, og detaljene intrikate. Oppsummert er valget du står overfor i år egentlig dette:

Velger du det blågråbrune alternativet (Høyre + Frp), vil du at vi skal være på vei mot et samfunn med dårligere og dyrere velferdsordninger, mer kynisk spekulasjon og utnytting av mennesker og mindre frihet for de fleste. De som vil få det bedre under Høyre og Frp er de som får så høye skatteletter at de klarer seg uten så mye velferdsordninger, og som har advokater som er flinke til å lese det med liten skrift for dem. Høyre og Frp står for et menneskesyn som hyller de mest egoistiske, de mest kyniske og de hviteste og veletablerte. (Hvis du tror jeg tar i nå, så har du gått glipp av at bl.a. Siv Jensen og mange andre Frp-ere og Høyre-folk er fans av Ayn Rand – “filosofen” som opphøyde egoisme til det moralsk mest høyverdige.)

Velger du det rødgrønne alternativet (SV + Ap + Sp), velger du at vi skal fortsette å jobbe for et samfunn hvor vi tar vare på hverandre, hvor vi har en effektiv og sterk offentlig sektor som produserer gode tjenester for fellesskapet, og hvor ikke alt forhold mellom mennesker skal reguleres av kontrakter og penger. Da velger du også et samfunn hvor vi tror på menneskeverdet og at alle mennesker er like mye verdt, og hvor frihet er noe som skal gjelde alle, ikke bare de få og rike.

En stemme til de borgerlige er en stemme til de blågråbrune – bare med ulike styrkegrader i hvor jævlig de vil gjøre det for vanlige folk, og hvor mye kose-retorikk de putter det inn i. Venstre og Krf har holdt Høyre og Frp ved makta i Oslo i årevis, for noen ynkelige smuler her og der fra de rikes bord. En stemme til de rødgrønne er en stemme for den kursen vi har holdt nå – men det er ikke likegyldig hvem du stemmer på her heller. En stemme til Senterpartiet betyr kanskje fortsatt kontantstøtte og mer kristne verdier, mens en stemme til Arbeiderpartiet betyr at det blir vanskeligere å jobbe for miljøvern, mer omfordeling nå eller for å trekke seg ut av Afghanistan. Bare en stemme til SV gir mer SV-politikk: Mer satsing på oppvekst og velferd, mer miljøsatsing og mer likestilling.

Valget er ditt.

Andre som har skrevet om dette:

• Ivar Johansen: Høyre/Fr.P-regjering: Det vil gjøre en forskjell for det internasjonale samfunn
• Hans Olav Bakken: En Høyre/FrP-regjering vil forverre jordas helsesituasjon
• Ingvild Reymert: En Frp/Høyre-regjering vil ta fra fellesskapet og gi til de rike
• Eirik Faret Zakariassen: Hvem tjener på en regjering med Høyre og Frp?
• Bård Vegar Solhjell: H/Frp-regjering?
• Simen Willgohs: Hva skjer med Erna og Siv i sjefstolen?
• Audun Lysbakken: H/Frp – Fakta på bordet!
• Gina Barstad: Hvem tjener på Høyre/Frp-regjering?