I går ble jeg litt opprørt over Siv Jensen i TV2s statsministerduell, da hun snakket om eldreomsorg. Dagbladet bringer en større sak på nett i dag om hvordan det står til i eldreomsorgen, så jeg tenkte jeg skulle utdype hva jeg mente, og se på hva som er løsninger og ikke i eldreomsorgen.

2 store problemer:

  1. Som Dagbladet peker på, er det stor mangel på kvalifisert personale. Det er for få sykepleiere i sykehjemmene, og bemanningsplanene viser at det er særlig ille på kveldstid og i helger.
  2. Det er for få plasser. Eldre må fortsatt sove på dobbeltrom flere steder.

Utfordringer:

  • Det er for lite kvalifisert personale tilgjengelig til å bøte på mangelen, og nytt personale lages ikke over natten.

Hva som kan være løsninger (se også SVs arbeidsprogram, kapittel 4, og Bjarne Håkon Hansens blogg):

  1. Utbygging av sykehjemsplasser (men obs! dette vil føre til større personellmangel)
  2. Storsatsing på rekruttering av folk til sykepleiestudier.
  3. Storsatsing på etter- og videreutdanning av folk som alt jobber på sykehjem (særlig ufaglærte)
  4. Det må være lettere å få sykehjemsplass (så utbygging utover dagens nøkterne behov)
  5. Utbygging av alternative boformer, slik som omsorgsboliger
  6. Innføring av minstenorm for legedekning på sykehjem
  7. Økte lønninger for folk i omsorgsyrker (både av likelønnshensyn, og for å gjøre dette til mer attraktive arbeidsplasser)
  8. Mer medvirkning for de ansatte. De ansatte vet mest om hvordan hverdagen er for dem selv og brukere, og erfaringer fra bl.a. omstillingsprosjekter som det i Stovner bydel viser at ansattemedvirkning kan gi varig effektivisering og kvalitetsheving – men uten de konfliktene og komplikasjonene som følger av privatisering og anbud.

Dette vil koste. Og det er ikke mulig å få til uten både å få inn mer arbeidskraft fra utlandet og utdanne flere.

Hva som ikke er løsninger:

  1. Privatisering og anbud. Erfaringer fra Oslo (les f.eks. her om Haakon Lies siste spark, her om eldreombudets rapport og her om ytterligere problemer) viser at privatisering fører til store innsparinger på ting som bleier (og jeg har selv sett hvordan de ansatte på et privatisert sykehjem måtte løpe halve huset rundt for å finne sugerør til en som ikke kunne drikke av glass, fordi de hadde lite sånt), for at eierne skal kunne ta ut overskudd, det fører til at sykepleiere blir erstattet med billigere arbeidskraft (ufaglærte), og at det blir mer byråkrati for å få folk til sykehjem og for å gjøre noe med problemer (fordi kontraktsjuss er mer komplisert å jobbe med enn forvaltningsjuss).
  2. Skatteletter. Frp foreslo i sist alternative statsbudsjett å redusere skatter og avgifter med 28,6 milliarder kroner. Høyre foreslo litt mer nøkterne 6,4 milliarder kroner i skattereduksjoner. Regjeringen har i fireårsperioden levert: 14 100 nye årsverk, hovedsakelig med helsefaglig bakgrunn (Bondevik II kuttet 1700 årsverk), 28 milliarder mer til kommunene, styrket forskingen på eldreomsorg og utdanningen av omsorgspersonell, antallet legeårsverk i sykehjem har økt med 16 prosent fra 2005 til 2007, eget investeringstilskudd til heldøgns- og omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger (koster 6 milliarder fram til 2015), utvidet pasientombudenes rolle til også å gjelde kommunale omsorgstjenester og satt i gang utvikling av bedre tiltak for demente. Frps skatteletter tilsvarer hele den økningen kommunene har fått i fireårsperioden – bare for ett år! Selv om Frp foreslår å bruke noe mer på eldreomsorgen, vil de måtte ta pengene et sted fra. En styrking av eldreomsorgen krever offentlige inntekter som ikke finnes i Frps budsjetter, og selv om de skulle finne disse pengene, så vil privatisering og økt byråkrati sørge for at færre kroner finner veien til brukerne. I Oslo har det blitt 370 færre sykehjemsplasser siden Frp overtok – ikke flere.
  3. Statlig eldreomsorg. Frp er for statlig eldreomsorg. Erfaringene med å gjøre sykehusene statlige viser at dette ikke bare vil føre til mer byråkrati i seg selv, men det gjør det også mye vanskeligere å påvirke tjenestenes innhold for brukere, pårørende og ansatte. Samordningen mellom statlige og kommunale tilbud vil også bli enda vanskeligere enn i dag, og kommunene vil forsøke å skyve flest mulig over i statlige tilbud (som sykehjem?) for å unngå egne kostnader. Øremerking, som Frp også går inn for, er heller ingen god løsning, siden tjenestene har ulike kostnader og ulike behov i ulike deler av landet.

Så ikke tro på Frps påstander om at eldreomsorgen vil bli så mye bedre med dem. La Regjeringen få fortsette med den realistiske opptrappingsplanen basert på det eldreforliket vi nå har. Dette er ikke tida for eksperimenter med de svakeste eldres liv og helse!