Christers blogg

Min bloggpost “Frp-ere: Dumme eller onde?” har vekket en viss debatt, og dratt mer lesere til denne bloggen enn den noensinne har hatt før (etter to dager har over 3300 unike brukere vært innom). I den forrige posten tok jeg først og fremst opp asylspørsmålet, og hentydet mer enn jeg bela logisk hvorfor jeg konkluderte med at en stemme til Frp var en ond handling. Siden det ut fra debatten i kommentarfeltet er en del å oppklare, så skal jeg gjøre mer rede for argumentet mitt her. (Og for de som måtte rope høyt opp om at de som ikke er Frp-ere aldri snakker om egen politikk, kan jeg anbefale å titte på gårsdagens post.

1. premiss: Frps politikk er moralsk forkastelig. Fremskrittspartiet har planer om å gjennomføre en politikk som (ikke i prioritert rekkefølge):

1. Medfører massive kutt i velferdsordninger for å finansiere skattelettelser til de rike. Moralsk forkastelig fordi: Denne politikken vil hindre folk i å skape et bedre liv for seg og sine, den vil sørge for at nødvendige velferdsgoder blir dyrere og dårligere, og den gjør det for å sikre de rikes lommebøker.
2. Medfører massive kutt i miljøtiltak for å finansiere skattelettelser. Moralsk forkastelig fordi: Milliarder av mennesker vil bli påvirket negativt av klimaendringene, som Frp fornekter har menneskelige årsaker, trass i bedre vitende. Å ikke ta tak i disse problemene er å prioritere egen luksus-komfort over fattige og ufødte menneskers grunnleggende behov.
3. Medfører massive kutt i bistand og støtte til fredsarbeid. Moralsk forkastelig fordi: Verdens rikeste land har et ansvar for å være solidarisk med de som ikke har vært så heldige å bli født i et tynt befolket land med mye olje, temperert klima og et stabilt demokrati (som ble etablert og fikk blomstre mye takket være stormaktenes spill og toleranse på 1800-tallet).
4. Medfører stenging av grensene og mistenkeliggjøring av alt som er fremmed. Moralsk forkastelig fordi: Ikke bare har vi et ansvar for å hjelpe mennesker i nød, men vi bør anerkjenne mennesker som likeverdige, med like rettigheter – uavhengig av deres opprinnelse og kultur.

Selv om det også argumenteres for enkelte av disse punktene med en mer “høyverdig” argumentasjon (unngå sløsing, bli mer effektive, la folk beholde fruktene av eget arbeid), er de politiske løsningene som fremmes og helheten de går inn i av en slik karakter at effekten blir et kaldere samfunn, hvor folk blir overlatt til seg selv i stadig større grad,  hvor de svakeste marginaliseres enda mer, og hvor det stort sett bare er de rikeste som vil ha noe å tjene på den økonomiske politikken, mens “folk flest” visstnok skal få “gleden” av “hvitere” omgivelser.

2. premiss: Frps retorikk er moralsk forkastelig. En ting er politikken, men vel så viktig er retorikken den pakkes inn i. Når argumentasjonen for forslaget om å sende asylsøkere til Afrika først og fremst er å avskrekke grunnløse asylsøkere (les: gjøre det så jævlig å komme til Norge at man gjør alt for å unngå det), så sier det noe om hva slags syn man har på de som mener de trenger beskyttelse. Om 60% skulle få avslag på sine søknader (etter dagens strenge vurderinger), betyr det likevel at minst 40% av de som kommer har et reelt beskyttelsesbehov. Med andre ord er 40% flyktninger. Kan vi være bekjent av å si til så mange flyktninger at de først skal få det så jævlig som vi kan gjøre det for dem, før de skal få beskyttelse?

Videre: Flere av de som har kommentert det forrige innlegget, argumenterer med at de gjerne vil slippe alt dette fremmede rundt seg, at de vil slippe å få norsk kultur besudlet av det som er annerledes. Selv om Frp har døyvet det verste av denne retorikken, er den åpenbart fremherskende blant sympatisører for partiet. Hva slags syn er dette på andre mennesker, som gjør ting annerledes? Javisst er det menneskelig å reagere på det som er annerledes, men er en hver instinktiv handling god? Jeg har hatt mange aha-opplevelser opp gjennom livet hvor jeg har blitt uvel over egne reaksjoner og fordommer mot det som er fremmed. Men i stedet for å si til meg selv “ja, det er naturlig å være skeptisk til han som er brun i huden”, så velger jeg å overvinne fordommen og møte mennesket. Akkurat som med alle andre jeg møter, så finner jeg da noen ganger ut at vedkommende er et menneske jeg har vunnet noe på å møte, andre ganger er personen en drittsekk. Det er jo helt naturlig. “Norsk kultur” er en konstruksjon som er svært skjørt sammensatt – det er nemlig ikke mye gransking av “norsk kultur” før man finner ut at det er lite som er virkelig felles-”norsk”, og lite som faktisk har “norsk” opphav. Kulturer er alltid i flyt og utvikling, hovedsakelig gjennom møtet med andre kulturer, gjennom forflytning av folk og gjennom handel og bosetting.

Men Frps retorikk er ikke bare moralsk forkastelig fordi den appellerer til det mørke og ville i oss, men også fordi den er mynta på å lure folk. Frp selger “The American Dream” i norsk utgave. Som Frps valgkampsang bruker begrepet “hver er sin egen lykkes smed”, er den amerikanske drømmen tuftet på tanken om at alle skal være fri til å finne lykken. Men i amerikansk støpning har dette blitt vulgarisert til at en hver skal være fri til å finne lykken, koste hva det koste vil, om man så må gå over lik. Belønningen får du ikke på veien opp, men først når du har albuet deg vei til toppen. Da kan du til gjengjeld kose deg uhemmet. Frp selger Lotto til folket. Det er god underholdning, det er fristende å spille, men til syvende og sist taper du penger på det, bortsett fra hvis du er den ene av fire millioner som vinner i snitt.

3. premiss: Stemmer du på et parti, velger du hele pakka. Ingen er enige med et parti om alt. Mitt eget EU-standpunkt er et godt eksempel på en sak hvor jeg har uoverensstemmelser med de fleste i eget parti, og med partiprogrammet. Men siden jeg ikke mener det i seg selv er moralsk forkastelig å være mot norsk EU-medlemskap (selv om enkelte EU-motstandere, stort sett i andre partier (som Frp), kan ha en moralsk forkastelig argumentasjon), synes jeg ikke det er noe stort problem. Men i det øyeblikket partiet du stemmer på, eller arbeider for, har en politikk og en retorikk som går ut på å karre mest mulig rikdom til færrest mulig, hausse opp fremmedfrykt og aktivt bidra til global miljøkatastrofe, hjelper det lite om en flik av politikken skulle være moralsk. Jeg skjønner godt at noen tenker at Frp har en god politikk på skole, helse og eldre når det gjelder finansiering (som Frp-styrte kommuner har demonstrert er den ikke så fryktelig god i praksis, men det er ikke noe galt med viljen på disse feltene), i forhold til medvirkning gjennom folkeavstemninger, eller på alkohol og uteliv (jeg har sans for prinsippet om fri skjenking, men basert på personlige erfaringer ser jeg hvor skadelig det er). Men det hjelper ikke om du stemmer på Frp av disse grunnene, hvis du samtidig lukker øynene for alt det andre de sier, står for og gjør.

4. premiss: Folk er ikke dumme, inntil det motsatte er bevist. Jeg tar Siv Jensen på alvor – hennes velgere bør ikke undervurderes. Det er det mange som likevel gjør, fordi de ser at Frps velgere har lavere utdanning, inntekt og “dårlig smak”. Om vi lar hva som er god eller dårlig smak ligge en stund, så er ingen av disse tingene indikatorer på lavt kunnskapsnivå og/eller lav intelligens. Jeg mener Frps velgere må sees på som stort sett like fornuftige eller ufornuftige som folk flest: Folk som er opptatt av jobb, hjem, familie og fritidssyslene sine, og som ellers bruker sin energi på politikk når de føler for det – noen hvert annet år, noen når de leser avisa, og noen hele dagen.

Konklusjon: Kjøper du Frps retorikk og dermed stemmer på deres politikk, begår du en moralsk forkastelig handling og hvis du ikke er dum, må du nødvendigvis være “ond”. Kombinasjonen av de fire premissene ovenfor er altså slik. Dersom vi forutsetter at du ikke er dum, men vet hva du gjør, og vet hva Frp sier, står for og/eller gjør, så går du inn i valget med åpne øyne. Ut fra mitt ståsted er det å ta et valg om å marginalisere de svakeste og fryse ut og mistenkeliggjøre det som er fremmed og annerledes – alt fordi du enten tror det gagner din lommebok eller fordi du tror det vil beskytte deg mot det “unorske”. Uansett hvilken motivasjon du har, så kan du ikke lukke øynene for konsekvensene av dine handlinger. Gjør du det, så fortjener du kanskje merkelappen “ond”.

Etterord. Du må gjerne mene at SV står for en moralsk forkastelig politikk, eller at jeg går i samme fella som Frp og setter folk i båser. Jeg mener jeg har gjort rede for hovedlinjene i min argumentasjon her på en måte som indikerer at det er en logisk sammenheng i resonnementet. Jeg setter Frp-ere og deres velgere i båser, fordi de alle begår den samme, moralsk fatale handlingen – å stemme på partiet. Det er den handlingen, og den alene, som gjør at jeg bruker merkelappen “ond” i mitt forrige innlegg. Folk stemmer ikke Frp fordi de er onde mennesker, men handlingen er “ond”, og onde handlinger gjør oss til dårligere mennesker. Jeg håper at du stemmer – og jeg håper aller helst selvsagt at du stemmer på SV, slik at alle de dyktige SV-erne som gjør en jobb for velferd, kunnskap og miljø i landet vårt kan få fortsette å gjøre det. Men om du ikke velger å stemme akkurat på SV, så håper jeg i det minste du unnlater å stemme på Frp.

I dagens papirutgave av Dagbladet har John O. Egeland en kommentar om “den nye høyrebølgen” med Frp i spissen, som han oppsummerer med følgende:

Antakelig kommer ikke radikalismen videre før den har holdt et oppgjør med seg selv på minst tre hovedområder: Den autoritære tradisjonen, mangelen på en fungerende teori om verdiskapning og et nytt syn på forholdet mellom individet og staten. Det er ikke gjort på noe frokostseminar. Likevel må dette terrenget forseres før en ny kurs kan stikkes ut.

Dette er skuffende av Egeland – her gulper han bare opp vante og kjente fordommer om sosialister. Ut fra det siste døgnets debatt i denne bloggen skulle man nesten tro han var utskremt valgkampmedarbeider for Frp. En sak er at det ikke er bevist annet enn på Frps nettsider at det går en ny høyrebølge gjennom landet. Men noe helt annet er det å ikke følge med i timen om hva slags “radikalister” vi har i dette landet.

Egeland led seg vel gjennom m-l-ernes hurramegrundt i studietida på 70-tallet, men som de fleste har vært klar over lenge, og som nyere forskning også har vist, var m-l-erne aldri noe mer enn en marginal politisk kraft i Norge. Som blitzere, bare penere i tøyet. Det var likevel m-l-ernes autoritære framferd som fikk sverte norsk venstreside til venstre for Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet slutta å være spesielt radikalt før Egeland ble født, og har gjennom hele etterkrigstida representert den klamme sentrumskonsensusen i Norge. Arbeiderpartiets autoritære tradisjoner er omtrent på linje med de autoritære tradisjonene i KrF, Sp og Høyre.

Det som er av organisert, norsk, radikal venstreside som politisk kraft finnes i all hovedsak i mitt eget parti – SV. I så fall rammer Egelands kritikk dårlig. Ikke bare ble det moderne SV i 1975 grunnlagt i opprør mot de ideologiske og autoritære tvangstrøyene i form av Moskva-kommunisme, Lies Ap og Maoismen, men SV har i all tid siden forfekta en anti-autoritær linje: Står du svakt overfor makta, enten makta viser seg i form av statsapparatet, private bedrifter eller sosiale fellesskap, så skal du støttes og vernes i din kamp.

SV har vedlikeholdt og utvikla den linja fordi sosialisme, slik jeg oppfatter at SV-ere ser det, handler om å skape en reell frihet for de mange; ikke bare en frihet for de få rike. Liberalister i Venstre, Høyre og Frp liker å slå seg på brystet som frihetsforkjempere, men all den tid de mangler en fungerende teori om markedets svakheter bygger de et reisverk på leirefundament: Konsekvensen av deres politikk blir ufrihet for de mange. Derfor har SV så sterkt fokus på velferdsstaten – med særlig oppmerksomhet rundt barnehage og skole. Statens og fellesskapets oppgave er å sørge for en utjevning av hvilke vilkår folk lever opp under. Vi veit at forskjeller i sosial bakgrunn har utrolig mye å si for hvilke sjanser du har i livet. Da må vi ha et system som kan løfte i fellesskap, ved å sørge for at alle kan ha barna sine i barnehage, ved å sørge for at de som ikke har like gode muligheter som andre i skolen får et godt tilbud og ved å sørge for at det er gratis å ta seg utdanning.

Men dette handler ikke bare om likhet. Egeland etterlyser teorier om verdiskaping. Blandingsøkonomiske systemer med en sterk stat, sterke sosiale ordninger og sterke fagforeninger kombinert med markedsmekanismer i det private markedet for varer og tjenester har erfaringsmessig vist seg å være de mest robuste systemene for å sørge for folks velstand og velferd. Mitt inntrykk er at SV-ere flest mener det viktigste er å bevare og videreutvikle dette systemet – i stedet for å eksperimentere med å bygge det ned gjennom å hule ut de sosiale ordningene, krympe staten, bruke markedsmekanismer der de ikke er ment å brukes og knuse fagforeningene. Mer demokrati-mekanismer i styringen av staten og bedrifter, mer offentlig eierskap og bedre vilkår for fagforeningene i en globalisert verden er nødvendig.

Individet må aldri ofres på fellesskapets alter, akkurat som grensene for individets frihet må gå der hvor andres frihet må begynne. Det er en skjør balanse, som det aldri vil finnes noe absolutt svar på. Vi har gått for langt i overvåkning (mot SVs vilje), vi har gått for kort når det gjelder individets mulighet til å være med på å forme beslutninger som påvirker individet. Vi må ikke se på forholdet mellom individet og staten som vi ser på forholdet mellom en forbruker og en tjenestetilbyder. Individet må ses på som en deltaker i staten – en som er med på å forme staten, men som også inngår i et fellesskap med andre. Staten og folket må hele tida være i dialog med hverandre.

Jeg kan ikke se at Egelands utfordring er rettet mot rette folka. Tvert i mot mener jeg hans utfordring må sendes dit den hører hjemme – til høyresida:

• Når får vi et oppgjør fra de borgerlige med den autoritære tenkinga som ligger til grunn for overvåkingssamfunnet de borgerlige partiene slutter opp om, som ligger til grunn for forslagene om å sende asylsøkere til Afrika for å gjøre det avskrekkende å komme til Norge og som ligger til grunn for kulturhatet Frp legger for dagen?
• Når får vi et oppgjør fra de borgerlige med den liberalistiske markedstankegangen om verdiskaping, som igjen og igjen viser seg å svikte – gjennom finanskriser, gjennom mislykte New Public Management-reformer som bare påfører mer kostnader og byråkrati og gjennom enorme bonuser til finansfyrster som bryr seg katta om resultatene av aktivitetene deres for vanlige folk?
• Når får vi et oppgjør fra de borgerlige med den dehumaniserende tankegangen om borgerne som kunder av staten? Et oppgjør med at vi alle kun skal være homo oeconomicus? Når skal vi få lov til å være homo ludens? Homo familius? Homo sexuellus? Homo kulturus? Homo gastronomicus?

Nei, John O. Egeland – ta deg en bolle og kom tilbake når du har noe meningsfylt å si til noen som trenger å høre det.

Siv Jensen hisser seg regelmessig opp over det hun mener er undervurdering av Frps velgere. Det retoriske grepet er selvsagt å påstå at Frps velgere blir sett på som dumme og ukultiverte av de andre partiene, som da utgjør en folkefiendtlig elite som bare Frp kan stå opp mot. Undersøkelser viser at det er både sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller på hvilke velgere som er vanligst hos de ulike partiene, og at Frps velgere historisk sett har hatt lavere utdannelse, inntektsnivå og mer sans for “lav-kultur” enn mange andre partiers velgere. Det er også klart at Frps velgere derfor også lett kan bli stemplet som dumme flokkdyr. Hvor utbredt den fordommen er, er derimot et annet spørsmål. Uansett er det en farlig undervurdering.

Jeg vil påstå at det ikke er relevant hvorvidt Frpere og deres velgere er dumme eller ikke. Jeg vil faktisk heller ta utgangspunkt i at de er høyst oppegående mennesker som vet hva de gjør. Og da er resultatet langt mer skremmende. Jeg vil påstå at Frpere og deres velgere på ingen måte er dumme – de er heller onde og egoistiske folk.

Asylretorikken som Høyre og Frp nå slenger opp i agurktida, godt støttet av bl.a. Aftenpostens og Dagbladets skuffende ensidige reportasjer, er et strålende eksempel på dette. Det har vært en kraftig vekst, både i antallet asylsøkere til Norge og antallet som får opphold, og Frps Per-Willy Amundsen mener situasjonen er “ute av kontroll”, Solberg mener den er “uforsvarlig”. Denne situasjonen som skal være så ille, er på nivå med asyltilstrømningen i 2003 – etter det kom en kraftig reduksjon som nå er reversert.

I tillegg viser statistikk fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) at Norge nå er på 10. plass over land som tar i mot flyktninger og 6. plass sett i forhold til folketall. Dette rapporteres også i norske medier (se over). Det som beleilig utelates, er to andre nøkkelopplysninger: I verden totalt finnes det for det første ca 10,5 millioner flyktninger – 9,1 hvis du utelater de som er i flyktninglignende situasjoner som internt fordrevne i Venezuela, Ecuador og Pakistan. Totalt finnes det 14,4 millioner internt fordrevne i verden. 1,7 millioner flyktninger lever utenfor sin opprinnelsesregion. Bare to land i Europa er med på topp ti-listen over antall flyktninger de er vertskap for: Tyskland med 582 700, og Storbritannia med 292 100.Tar vi hensyn til hvor mange flyktninger land har per dollar BNP per innbygger, er det ingen europeiske land på topp ti-lista i det hele tatt.UNHCRs statistiske befolkningsdatabase viser at Norge i 2008 hadde ca 36 000 flyktninger (tallet kan være noe lavere pga kommafeil i materialet) eller personer i flyktninglignende situasjoner. Med andre ord har vi tatt ca 0,35 % av verdens flyktninger eller personer i flyktninglignende situasjoner.

Når det gjelder tallet på asylsøkere, var det i 2008 838 900 asylsøkere i verden totalt. Norge er ikke på topp ti-listen over mottakere av asylsøkere, selv om Aftenpostens oppslag kan gi følelsen av det. De europeiske landene på listen er Frankrike, Storbritannia, Italia, Sverige og Tyskland. Fra januar til mai 2009 rapporterer UNHCR at Norge har mottatt 6574 asylsøknader av totalt 124 006 i 44 utvalgte land i Nord-Amerika, Europa, Oseania og Asia. Dette tilsvarer 5,3% av alle asylsøknadene i denne perioden. UNHCRs oversikt over asyltrender i industrialiserte land 2008 viser et annet interessant faktum: Selv om Norge ligger på noen av topplistene over asylsøkere mottatt, så ligger vi mye lengre nede på listen over antallet asylsøkere vi mottar per dollar BNP per hode – på 16. plass av 44. Selv om vi mottok 4% av disse 44 landenes asylsøkere i 2008, mottok vi bare 2% i perioden 2004-2008, og for denne perioden ligger vi på 19. plass over antallet mottat per dollar BNP per hode (og husk at dette ikke er asylsøknader innvilget, men mottatt).

Så hva sier dette oss? Jo, Frp (og i dette tilfellet Høyre) vet mye om tall og fakta på området – det er det ingen tvil om. Men Per-Willy Amundsen venter seg mer stemmer av å appellere til menneskers frykt, egoisme og navle enn deres godhet. Han velter seg i brun retorikk om en kaotisk og skremmende situasjon. Hva sier det om Per-Willy Amundsen og om de som kjøper retorikken hans? Jo, mennesker i nød betyr ingenting for Frp. La oss bruke de menneskene som er i en veldig vanskelig situasjon, som har måttet rømme fra hjemmene sine, som har måttet se familien bli spredd, som har måttet frykte og lide, for å få økt oppslutning – det er hans tankegang.

Problemene i forhold til asylsøkere og flyktninger er virkelige nok, bl.a.:

• Grunnløse asylsøknader tar opp verdifull saksbehandlingstid, bidrar (takket være Frpere og deres medsammensvorne i Høyre og Ap) til mistenkeliggjøring av de med et reelt behov og kan i enkelte tilfelle være ledd i menneskehandel, organisert kriminalitet etc.
• Folk med alvorlige traumer blir sperret inne på asylmottak i gudsforlatte deler av landet i årevis, uten hjelp, støtte og opplæring
• Mindreårige asylsøkere behandles ikke som barn, men som voksne.

Disse problemene velger Frp å vrenge på: Grunnløse asylsøknader blir utgitt for å være et massivt problem som vil føre til drap, voldtekter og vinningskriminalitet på hver øy og hvert nes over det ganske land, og asylsøkere og flyktninger er grunnleggende farlige individer som bør sperres inne mer.

Statistikken fra UNHCR viser at vi bare såvidt tar det ansvaret vi burde ta, og er i stand til å ta – og i tillegg syter og klager vi altså noe vanvittig når vi gjør det. Frp prøver å sukre pillen med retorikk om “la oss hjelpe dem der de er”, men i neste vending reduserer de bistandsbudsjettene og støtten til FN – som er det som “kan hjelpe der de er”.

Som jeg har dokumentert her tidligere, vil Frp gjøre massive kutt i viktige velferdsordninger og i viktig miljøarbeid. Dette partiet appellerer til det dårligste i mennesket; til egoisme, fremmedfrykt. De som stemmer på Frp er ikke dumme – de vet hva de gjør. Putter du stemmeseddelen til Frp i urna 13./14. september, er du ikke uvitende – du er ond.

Etter oppslag i Utdanning, meldte en rekke medier (bl.a. NRK, VG, Stavanger Aftenblad) på søndag 5. juli at elever fra vestkanten i Oslo skaffer seg legeattest for å unngå å havne på skoler på grunn av “alle innvandrerne ved skolen”. Som Twingly viser på VG-oppslaget har dette engasjert mange bloggere også: Jan Simonsen videreformidler et innlegg fra en av NorgesPatriotene, Målmannen forstår vestkantungdommen godt ut fra tankegangen om at like barn leker best (huff) og Ukorrigerte meninger mener det må være greit å bytte skole av mistrivselsgrunner. Av de 10 bloggene VG linker til er imidlertid de som ikke liker situasjonen i klart flertall, men velger ulike løsninger. Angiverstaten toer sine hender og unnskylder seg med friheten til å velge, selv om forfatteren synes situasjonen er forkastelig. DLF lirer av seg noe vås om at skolene skal organiseres på “frivillig og fredelig vis”, og tror det løser problemet. Nedskrevet er bekymret for ghettotendenser, og tror situasjonen på de videregående skolene har med bomiljøene å gjøre. Hansen ner i gaten avviser hele debatten som agurk-oppslag som blåses opp av media, selv om forfatteren virker å synes problemstillingen er kjip hvis den er reell. Lille rød påpeker at dette er et problem skapt av Høyreskolen.

Jeg tror Lille rød har mye rett, og jeg tror Nedskrevet bommer litt. Jeg tror ulike barn leker best – altså at et miljø hvor skoleungdom møter andre ungdommer med ulike bakgrunner, interesser, faglig nivå og fagkrets både skaper et bedre samfunn og bedre læring. Å nyttiggjøre seg kunnskap handler i mange tilfelle om å kunne se på det man kan med nye øyne, og sjansen for at du klarer det er større når du må omgås de som er ulike deg selv og få freshe perspektiver.

Osloskolen har blitt mer og mer segregert opp gjennom årene, etter hvert som vi har hatt det såkalte “frie skolevalget” på videregående. Jeg så det da jeg jobba som lærer selv, og ikke minst da jeg jobba som elevombud i Oslo kommune. Jeg hørte aldri om legeattestproblematikken, og jeg vet ærlig talt ikke hvor omfattende fenomenet er. Men jeg så det omvendte – på flere av de “hvite” vestkantskolene jeg besøkte kunne skoleledelsen fortelle meg at de opplevde at de få elevene med minoritetsbakgrunn de hadde slutta etter kort tid. Grunnen var utfrysing, mobbing, manglende sosial inkludering.

Vi kan snu ghettoproblematikken Nedskrevet tar opp på hodet – vi har hvite ghettoer i Oslo – områder hvor hvit ungdom rotter seg sammen, kler seg likt, snakker likt og begynner å drikke på likt. I disse hvite ghettoene er ensrettinga og segregeringa langt sterkere enn i “innvandrerghettoene”. Du skal lete lenge for å finne en ren pakistanerghetto eller ren vietnameser- eller somalierghetto i Oslo. Men for å finne en sosial situasjon som er langt jævligere å komme seg inn i, trenger du ikke gå lenger enn til enkelte nabolag eller bydeler i Oslo vest. Forskjellen er at elevene som mistrives der, ikke betaler en lege dyrt for å skrive legeattest og bytte skole – de bare slutter.

Det “frie skolevalget” bidrar til å forsterke segregeringsprosesser der hvor du har “hvite” eller “brune” ghettoer. For de skolene som blir “brune” ghettoskoler er veien vanskelig å gå for å endre image, rett og slett fordi de får mindre penger jo færre elever de har, og jo mindre penger de får, jo mindre status har de, og jo mindre status de har, jo flere minoritetsungdommer vil havne der, rett og slett fordi minoritetsungdom i flere tilfeller har en klassebakgrunn som tilsier at de har dårligere skoleresultater og dermed færre valgmuligheter.

Samtidig er det ikke bra i en by med så klare hvite ghetto-tendenser å sementere skolevalget fullstendig. Derfor er jeg tilhenger av en blanding av karakterbasert opptak og regionsopptak, som var kompromissordningen i Oslo inntil Høyre, Frp og Venstre tvang gjennom rent karakterbasert opptak på studieforberedende. (Merk at på alle andre fag har det alltid vært karakterbasert opptak.) Og så bør folka i de hvite ghettoene ta et ansvar og begynne å integrere seg selv litt bedre.