Neste gang du hører noen basere et argument på “sunn fornuft”, eller si at “det er jo bare å bruke sunn fornuft”, bør du rygge sakte unna. Du har kommet inn i Den Klamme Sonen, og den eneste medisinen er umiddelbar distansering. Hvis du er modig, kan du prøve å helbrede den infiserte som utstråler Den Klamme Sonen, men det skjer i så fall på egen risiko.

Hvorfor er det behov for denne helseadvarselen? Jo, “sunn fornuft”-viruset (heretter SFV) griper om seg. Hvorenn du går (gjerne i nærheten av en Frp-stand, men også andre, inkludert meg selv, faller av og til i fella) kan du høre det: “Sunn fornuft tilsier at…”, “hvis folk bare hadde brukt litt sunn fornuft…” og så videre. Men hva er egentlig “sunn fornuft” – i motsetning til andre typer fornuft?

“Sunn fornuft” er et begrep vi bruker når vi egentlig mener noe helt annet enn fornuft, i hvert fall i den logiske, vitenskapelige forstanden. “Sunn fornuft” heter på engelsk “common sense”, og betyr egentlig at vi skal handle eller vurdere basert på hva som føles riktig – ikke på omstendelige veininger av argumenter og hensyn for og mot hverandre. Egentlig er det ganske rasjonelt å bruke denne “sunne fornuften” i mange sammenhenger. Vi har begrensa med tid og informasjon til rådighet, så ofte må vi ta beslutninger på stående fot, uten annet å støtte oss til enn magefølelsen. Hadde vi ikke brukt litt “sunn fornuft” i hverdagen, hadde vi sunket ned i en myr av beslutningsvegring.

Denne “sunne fornuften” kan imidlertid fort bli usunn, når vi skyver den foran oss for å unngå å ta veloverveide beslutninger. Innen politikk, jus og samfunnsliv – hver gang vi tar beslutninger som har store konsekvenser for andre – skal vi være forsiktige med å bruke magefølelsen til erstatning for et forsøk på å tenke gjennom det vi gjør. “Sunn fornuft” er basert på våre erfaringer og vår sosialisering – men i sin røffeste, uferdige og mest instinktive form. Den “sunne fornuften” sagt med andre ord er våre fordommer; våre forutinntatte holdninger til hvordan verden fungerer. Disse forutinntatte holdningene kan altså være erfaringsbaserte, med alle de problemene som følger med vår selektive hukommelse, men de kan også være basert på hva vi har fått høre av andre. Og hva vi har fått høre av andre kan ofte være et resultat av hva andre vil vi skal høre. Du har aldri tilgang på fri, uhildet informasjon. Den informasjonen du mottar er formet av noen, for helt bestemte formål. Det er ingen grunn til å bli konspiratorisk nå, altså, men det å være kritisk og skeptisk til det du hører, og søke informasjon fra flere kilder er en sunn strategi for å være i stand til å ta dine egne, selvstendige valg i størst mulig grad.

Hvis du tenker deg om, så vil du fort innse at du bærer på holdninger og tanker som andre har gitt deg som det kan være grunnlag for å være kritisk til. I et hvert samfunn finner vi ulike dominerende ideologier; sett av verdier og holdninger. De trenger ikke ha monopol på tankene våre – flere ideologier kjemper gjerne om hegemoniet - å dominere de andre. Når du analyserer hva din “sunne fornuft” faktisk består i, så kan du fort finne ut at “sunn fornuft” er et uttrykk for den ideologien som har fått prege ditt liv, dine omgivelser og deg selv. Du kan oppdage at “sunn fornuft” for deg innebærer å være instinktivt for eller mot innvandring, for eller mot skatt, for eller mot Gud.

“Sunn fornuft” er altså et tomt, men positivt ladet begrep – på samme måten som f.eks. “rettferdighet”, “frihet”, “likhet”, “trygghet” er det. Når disse begrepene brukes uten noen utdyping er de farlige, fordi de misbrukes til å skape positive assosiasjoner til bestemte handlinger eller holdninger, uten samtidig å utfordre deg til å reflektere over dem. Politikere og markedsførere bruker disse begrepene hele tida – det er en del av jobben deres. Men ikke la deg lure – da blir du fort en SFV-pasient! Er du rammet allerede? Da anbefaler jeg en god dose kritisk gjennomtenking, og spørsmålslista jeg har lagd nedenfor kan kanskje være med på å gi deg noen gode verktøy å begynne med:

  1. Hva er de(t) helt konkrete forslaget/forslagene det argumenteres for?
  2. Hva innebærer forslaget for meg og mine, og hva innebærer det for andre?
  3. Hvem tjener på forslaget, og hvem taper på det?
  4. Hvordan henger dette forslaget sammen med andre forslag? Fører andre ting (økonomi, fordeling, miljøhensyn, egoisme, byråkrati f.eks.) til at forslaget får andre konsekvenser enn det var ment å ha?
  5. Hvis jeg støtter dette forslaget, eller velger å stemme på X for å få det gjennom – hva slags andre forslag ender jeg opp med å støtte også?
  6. Hva ville jeg valgt å gå inn for, hvis det var helt tilfeldig hvem jeg kunne endt opp med å være i samfunnet vårt

Det er sikkert andre gode spørsmål du kan stille deg også – kom gjerne med forslag til tillegg, endringer og strykninger i kommentarfeltet!