Etter oppslag i Utdanning, meldte en rekke medier (bl.a. NRK, VG, Stavanger Aftenblad) på søndag 5. juli at elever fra vestkanten i Oslo skaffer seg legeattest for å unngå å havne på skoler på grunn av “alle innvandrerne ved skolen”. Som Twingly viser på VG-oppslaget har dette engasjert mange bloggere også: Jan Simonsen videreformidler et innlegg fra en av NorgesPatriotene, Målmannen forstår vestkantungdommen godt ut fra tankegangen om at like barn leker best (huff) og Ukorrigerte meninger mener det må være greit å bytte skole av mistrivselsgrunner. Av de 10 bloggene VG linker til er imidlertid de som ikke liker situasjonen i klart flertall, men velger ulike løsninger. Angiverstaten toer sine hender og unnskylder seg med friheten til å velge, selv om forfatteren synes situasjonen er forkastelig. DLF lirer av seg noe vås om at skolene skal organiseres på “frivillig og fredelig vis”, og tror det løser problemet. Nedskrevet er bekymret for ghettotendenser, og tror situasjonen på de videregående skolene har med bomiljøene å gjøre. Hansen ner i gaten avviser hele debatten som agurk-oppslag som blåses opp av media, selv om forfatteren virker å synes problemstillingen er kjip hvis den er reell. Lille rød påpeker at dette er et problem skapt av Høyreskolen.

Jeg tror Lille rød har mye rett, og jeg tror Nedskrevet bommer litt. Jeg tror ulike barn leker best – altså at et miljø hvor skoleungdom møter andre ungdommer med ulike bakgrunner, interesser, faglig nivå og fagkrets både skaper et bedre samfunn og bedre læring. Å nyttiggjøre seg kunnskap handler i mange tilfelle om å kunne se på det man kan med nye øyne, og sjansen for at du klarer det er større når du må omgås de som er ulike deg selv og få freshe perspektiver.

Osloskolen har blitt mer og mer segregert opp gjennom årene, etter hvert som vi har hatt det såkalte “frie skolevalget” på videregående. Jeg så det da jeg jobba som lærer selv, og ikke minst da jeg jobba som elevombud i Oslo kommune. Jeg hørte aldri om legeattestproblematikken, og jeg vet ærlig talt ikke hvor omfattende fenomenet er. Men jeg så det omvendte – på flere av de “hvite” vestkantskolene jeg besøkte kunne skoleledelsen fortelle meg at de opplevde at de få elevene med minoritetsbakgrunn de hadde slutta etter kort tid. Grunnen var utfrysing, mobbing, manglende sosial inkludering.

Vi kan snu ghettoproblematikken Nedskrevet tar opp på hodet – vi har hvite ghettoer i Oslo – områder hvor hvit ungdom rotter seg sammen, kler seg likt, snakker likt og begynner å drikke på likt. I disse hvite ghettoene er ensrettinga og segregeringa langt sterkere enn i “innvandrerghettoene”. Du skal lete lenge for å finne en ren pakistanerghetto eller ren vietnameser- eller somalierghetto i Oslo. Men for å finne en sosial situasjon som er langt jævligere å komme seg inn i, trenger du ikke gå lenger enn til enkelte nabolag eller bydeler i Oslo vest. Forskjellen er at elevene som mistrives der, ikke betaler en lege dyrt for å skrive legeattest og bytte skole – de bare slutter.

Det “frie skolevalget” bidrar til å forsterke segregeringsprosesser der hvor du har “hvite” eller “brune” ghettoer. For de skolene som blir “brune” ghettoskoler er veien vanskelig å gå for å endre image, rett og slett fordi de får mindre penger jo færre elever de har, og jo mindre penger de får, jo mindre status har de, og jo mindre status de har, jo flere minoritetsungdommer vil havne der, rett og slett fordi minoritetsungdom i flere tilfeller har en klassebakgrunn som tilsier at de har dårligere skoleresultater og dermed færre valgmuligheter.

Samtidig er det ikke bra i en by med så klare hvite ghetto-tendenser å sementere skolevalget fullstendig. Derfor er jeg tilhenger av en blanding av karakterbasert opptak og regionsopptak, som var kompromissordningen i Oslo inntil Høyre, Frp og Venstre tvang gjennom rent karakterbasert opptak på studieforberedende. (Merk at på alle andre fag har det alltid vært karakterbasert opptak.) Og så bør folka i de hvite ghettoene ta et ansvar og begynne å integrere seg selv litt bedre.