Jeg har tidligere gått gjennom FrPs velferdskutt, og da lovet jeg at jeg skulle gjøre en tilsvarende gjennomgang av dette partiets miljøpolitikk, og se hvilke miljøtiltak de vil kutte i, og hvilke miljøskadelige tiltak de vil spytte penger inn i.

Inspirert av de forferdelige meningsmålingene og denne bloggposten finner du det nå her. Det er nødvendigvis noen ting som går igjen både to og tre ganger, fordi de finnes i ulike dokumenter. All informasjon er fra Frps eget nettsted, frp.no. (Oppdatering 11. mai 2009: Denne Dagblad-artikkelen gjør denne bloggposten enda mer relevant.)

Jeg har tatt for meg de miljøskadelige delene av deres politikk. De har enkelte positive miljøtiltak og en del symbolske henvisninger til miljøhensyn, men i det store og hele drukner dette i en i beste fall miljøskeptisk og i verste fall direkte miljøfiendtlig politikk.

I følge partiets alternative budsjett for 2009, vil de gjøre det følgende (jeg tar her med potensielt miljøskadelige kutt og tilleggsbevilgninger – de har noen forslag om økte bevilgninger til miljøtiltak, for eksempel til aktivt artsvern og teknologiutvikling som er bagatellmessige i forhold):

- Gi 2 milliarder til Forsvaret – Mye av Forsvarets aktivitet er miljøskadelig, særlig bruk av ammunisjon.

- 1 million til Svalbard Reiseliv – Økt turisme på Svalbard er problematisk i en sårbar natur

- 8 165 millioner til økte investeringer i riksveier

- 10 milliarder i skattelettelser som finanskrisetiltak vil øke privat forbruk dramatisk, noe som vil ha miljøskadelige konsekvenser når det ikke er knyttet til økte miljøavgifter på miljøskadelig atferd.  Samtidig kutter de 8,7 milliarder i offentlig forbruk, noe som kanskje nuller ut denne effekten av ekstra tiltak for finanskrisen. Totalt kutter de imidlertid 30,638 milliarder i offentlige inntekter, som hovedsakelig går til økt privat forbruk.

- Bensinavgiften reduseres med 1 549 millioner (1,25 kr/l)

- Dieselavgiften reduseres med 2 267 millioner (1,25 kr/l)

- Engangsavgiften reduseres med 1,2 milliarder (10%)

- El-avgiften reduseres med 880 millioner (2 øre/kWh)

- 1 milliard til markedsføring av Norge som vinternasjon = økt turisme og belastning på klima og natur

- 38 millioner til ikke øremerkede Nordområdetiltak for økt ressursutnyttelse i samarbeid med Russland

- Ber Regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.

- Ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår for å få vekst.

- Fremskrittspartiet legger i budsjettet vekt på å stimulere til økt kraftproduksjon.

- Fremskrittspartiet vil legge til rette for bygging av gasskraftverk “med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU”.

- “Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet, da inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Fremskrittspartiet vil styrke næringslivets miljøinnsats ved å samarbeide med industrien om miljøtiltak, fremfor å tømme næringslivet for kapital og svekke
konkurranseevnen gjennom høye miljøavgifter. Klimakvoteloven må endres slik at den gir rammevilkår på linje med EU, også etter 2012.”

- “Næringslivet har vist vilje og evne til å kutte uønskede utslipp, og bør stimuleres til videre aktivitet i Norge gjennom konkurransedyktige rammevilkår. Avgifter og restriksjoner som medfører karbonlekkasje må unngås.”

- “Fremskrittspartiet er skeptisk til omfattende, passivt arealvern”.

- “Fremskrittspartiet ønsker derfor en vernepause og vil prioritere ressursene til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede
vernede områder. Fremskrittspartiet kutter derfor i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.”

- Partiet setter av 60 milliarder til økte infrastrukturbevilginger, og spesifiserer andel av avkastningen til bane til 25%, vei 70% og IKT/Bredbånd 5%. De skriver:

“Fremskrittspartiet prioriterer følgende hovedgrep:
• Kraftig økning i veiinvestering og vegvedlikehold i tråd med Fremskrittspartiets primærforslag ved behandlingen av Nasjonal Transportplan for perioden 2006-2015.
• Ekstra innsats innenfor vedlikehold.
• Etablering av et infrastrukturfond med en første avsetning på 60 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes realinvesteringer i infrastruktur fordelt til vei, kollektiv-/jernbaneinfrastruktur og til IKT/bredbåndsinfrastruktur.”

- De fjerner bompengefinansiering.

- De ber Regjeringen gjennomgå regelverket for mineraloljeavgift med sikte på å vurdere hvorvidt taretrålere også skal fritas for mineraloljeavgift.

- De kutter 256 millioner til fylkesmannsembetene, som er viktige tilsynsmyndigheter på miljøfeltet

- I UDs budsjett kutter de 449 millioner til miljø- og klimaarbeidet, fordelt slik: 6,25 mill i driftsutgifter, 2,449 mill i ymse tilskudd, 9,75 millioner i internasjonale prosesser og konvensjoner mv., 62 mill i internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, og 368,75 mill i klima- og skogsatsingen; i tillegg kutter de 126 av 168 mill til ulike FN-organisasjoner, herunder UNEP (FNs miljøprogram)

- I Landbruks- og matdepartementets budsjett kutter de til 20 mill i kunnskapsutvikling og beredskap på matområdet, og 34 mill i kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruke5, 5 mill i miljørettet prosjektarbeid m.m. under ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket.

- I Olje- og energidepartementets budsjett overfører de 200 mill til Energifondet for forskning, men kutter ellers 344,4 mill i forskning, og kutter 380 mill til CO2-håndtering.

- Til Miljøverndepartementet kutter de:

18,5 mill i driftsutgifter,

7,5 mill i grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner,

1,5 mill i tilskudd til internasjonale organisasjoner,

5 mill i tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk,

Alt tilskudd (26 mill) til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn.

De kutter 12 mill til Statens Naturoppsyn.

Direktoratet for Naturforvaltning får redusert bevilgningen med netto 111 mill til direkte miljøformål: 6 mill til driftsutgifter, 10 mill i statlig erverv for båndlegging av friluftsområder, 8 mill i statlige erverv til nasjonalparker, 70 mill i kutt i statlig erverv til skogvern, økning på 7 mill til kalking av vassdrag.

Statens Forurensingstilsyn kuttes med 18,5 mill,

Miljøhensyn i offentlige innkjøp kuttes med 3 mill og

Norsk Polarinstitutt kuttes med 7 millioner.

- I Samferdselsdepartementets budsjett kuttes tilskudd til kollektivtransporten med netto 153,4 mill og kjøp av persontransport med tog kuttes med 200 mill.

- I Finansdepartementets budsjett kuttes kjøp av klimakvoter med 16,4 mill.

- Produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer kuttes med 550 mill, noe som vil øke forbruket av disse, som ofte inneholder mye kunstige tilsettingsstoffer.

I partiprogrammet for inneværende periode mener de det følgende:

- Arbeide for et system der folket gjennom folkeavstemninger får direkte beslutningsrett, samt vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske organer. (Noe som vil innebære at upopulære men nødvendige klimatiltak kan stanses.)

- Kommunene bør kunne fatte endelige vedtak i plan- og reguleringssaker, uten inngripen fra overordnede myndigheter. (Dette vil kunne hindre statlig miljøbegrunnet inngripen.)

- Forenkle og liberalisere plan- og bygningsloven.

- Endre plan- og bygningsloven slik at bønder lettere kan selge eller leie ut uproduktiv grunn, selv om denne grenser til sjø.

- Ha økt uttak av bestandene av sel og hval.

- “Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Det legges vekt på at myndighetene inntar en dynamisk forvalterrolle, og ikke fremstår som en museumsvokter.” (Min utheving.)

- Fremskrittspartiet kan tenke seg ordninger der offentlige naturparker settes bort til forvaltning av private interesser innen turistnæringen.

- Fremskrittspartiet vil foreta en kritisk gjennomgang av nivået på, og systemet med offentlige avgifter på jakt og fiske.

- Fremskrittspartiet vil arbeide for at det skal bli enklere å få fellingstillatelser på rovdyr, samt at rovdyrforvaltningen legges til folkevalgte organer på kommunalt/regionalt nivå.

-Se positivt på naturreservater, men foretrekker at disse blir opprettet på statens grunn.

- At det ved båndlegging og innløsing/ekspropriasjon må det gis full kompensasjon for fremtidig tapt inntekt.

- Gi økonomisk kompensasjon til grunneiere av områder der staten vedtar at disse skal inngå i kjerneområdene for rovdyr.

- “Fremskrittspartiet mener at prinsippet om at forurenseren skal betale, skal være gjeldende. Det er oftest forurenseren selv som har økonomisk fordel av den skadevoldende virksomheten, enten denne er lovlig eller ulovlig. Prinsippet er således et økonomisk konsept som skal føre til at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene. Samtidig er det viktig at norsk næringsliv ikke påføres sterke konkurransemessige restriksjoner som medfører utflagging av norsk industri.” (Min utheving)

- “Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle forurensningsbestemmelser etterleves. Økokrim bør videreutvikle sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale politikamre, og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil således jobbe for å redusere overflødig byråkrati i Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i kommunene.” (Min utheving)

- “For å unngå konkurransevridning som følge av gitte utslippstillatelser, vil Fremskrittspartiet forandre forurensningsloven slik at all virksomhet innenfor samme bransje/bedriftstype får mest mulig like utslippstillatelser, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dette må spesielt gjelde i saker med et “globalt” miljøperspektiv. Utslippstillatelsene må gis uavhengig av bedriftens lokalisering eller økonomiske bæreevne.” (Dette differensierer ikke bedriftene etter installert renseteknologi etc.)

- At miljøavgifter øremerkes.

- At norske miljøkrav ikke skal være så strenge at norsk næringsliv ser seg tjent med å flytte virksomheten ut av landet.

- Avsnittet om klimapolitikk i sin helhet:

“Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling og har pågått til alle tider. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er svært omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at FNs klimapanel har funnet svaret.

Utslipp av de såkalte klimagassene er et internasjonalt anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store forpliktelser for å redusere utslippene. På grunn av kompleksiteten i problemstillingene, uenigheten i fagmiljøene og omfanget av tiltak som problemstillingen innebærer, er det av vesentlig betydning at man ikke tar forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer og så videre. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av, å gjennomføre slike hastetiltak som Norge nå forplikter seg til.

Klimapolitikken, som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler fortsatt på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingningene i klimaet som har vært i tidligere tider. Det er fortsatt betydelig usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 % av utslippene av de totale globale CO2 -utslippene.

Fremskrittspartiet mener det fortsatt er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende en eventuell global oppvarming, og at miljøtiltak må settes inn der de gir best resultat. Man bør derfor unngå å sløse knappe ressurser på å sette i verk en rekke symbolske tiltak mot CO2 -utslipp uten at det vil ha noen påviselig effekt.

Fremskrittspartiet vil derfor prioritere midler til forskning og utvikling, og vil avvente implementeringen av tiltak til man har kostnadseffektive løsninger som faktisk har en reell effekt.

Fremskrittspartiet mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres:

  • gjennom frivillige avtaler, kvotehandel og felles gjennomføring i et internasjonalt perspektiv
  • gjennom langsiktig satsing i næringslivet med sikte på å utvikle teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, som for eksempel rensing av CO2, utnytting av hydrogen som energibærer, og utvikling av mer konkurransedyktige fornybare alternativer. En slik satsing kan også utvikle lønnsomme produkter hvor klimagassene brukes som en innsatsfaktor
  • gjennom tilrettelegging for en velfungerende og effektiv økonomi. Fremskrittspartiet vil arbeide for at miljøavgiftene blir internasjonalt harmonisert, slik at konkurransevridning unngås

Fremskrittspartiet vil:

  1. Åpne opp for en åpen og fordomsfri debatt vedrørende premissene fra FNs klimapanel og de antagelsene man i dag legger til grunn for tiltak innen området.
  2. Arbeide for at også forskere som har motforestillinger til dagens klimapolitikk får forskningsmidler, for derved å fremskaffe et bredere grunnlag for politiske beslutninger.
  3. Kreve at skader som resultat av eventuelle klimaendringer, skal kunne måles eller kvantifiseres ved risikoanalytiske metoder, og ikke bare antas ut fra hypotetiske teorier.
  4. Kreve at miljøavgifter skal være øremerket for miljøforbedring eller utvikling av miljøteknologi, og ikke bare være en fiskal avgift for inntekt til staten. “

- Det bør (…) i stor grad overlates til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.

- Redusere avgiften på avfall som forbrennes. (Dette kan øke produksjonen av avfall.)

- Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av gasskraftverk der dette gir best mulig avkastning i form av energi og økonomi.

- Bruk av naturgass skal ikke ha strengere miljøkrav i Norge enn i EU.

- Fremskrittspartiet tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi.

- Oppheve styring av elektrisitetsforbruket ved hjelp av avgifter.

- Fjerne elektrisitets- og mineraloljeavgiften.

- Legge forholdene til rette for bruk av gass til kraftproduksjon og økt bruk av gass innenlands.

- “Økt globalisering krever at Norge har samme kvalitet og effektivitet på veinettet og samme rammebetingelser og avgiftsnivå som resten av Europa, dersom vi skal ha en likeverdig konkurranse for vårt næringsliv og persontransporten.”

- For å øke transporteffektiviteten og sikkerheten, må det i større grad enn i dag satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene.

- Kommunale veier skal utbygges og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn.

- At det skal foretas en kraftig utbygging av riks- og stamveinettet i Norge.

- At riksveiene oppgraderes med hensyn til krabbefelt og forbikjøringsmuligheter.

- At det åpnes for modulvogntog på 25,25 m med 60 tonns totalvekt på våre stamveier.

- At fartsgrensene på motorvei klasse A kan settes til 120 km/t og at fartsgrensene på vanlige riksveier normalt bør settes mellom 80 og 100 km/t. (Økt hastighet betyr økte utslipp.)

- Fremskrittspartiet vil redusere og fjerne avgifter og skattlegging av transport som ikke er relatert til betaling for bruk av infrastruktur eller faktisk utførte tjenester:

  • engangsavgift
  • årsavgift
  • registreringsavgift

- Gradvis redusere engangsavgiften på motorkjøretøy.

- Gradvis redusere årsavgiften på motorkjøretøy.

- Redusere registreringsavgiften til selvkost for å dekke faktiske kostnader ved registrering/ omregistrering av kjøretøy.

- Arbeide for at person- og lastebiler som er godkjent i et land med tilnærmelsesvis likt godkjenningssystem, automatisk skal godkjennes for bruk i Norge.

- Liberalisere reglene for bruk av snøscooter og overføre forvaltningsansvaret til lokale myndigheter.

- At all fergetransport på riks- og europaveier innenlands skal være kostnadsfri for bruker.

- At omfanget av subsidier og overføringer til kollektivtransport reduseres.

I FrPs landsstyres forslag til nytt prinsipprogram, står det følgende:

- Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter for norsk næringsliv, som svekker vår konkurranseevne internasjonalt og setter arbeidsplasser i fare. (Dette står under Miljø og klima)

- En realistisk klimapolitikk må erkjenne at velstandsveksten globalt vil fortsette, noe som både innebærer økt energiforbruk og økt transportbehov.

- (Vetorett gjennom folkeavstemninger er tatt vekk, men består i handlingsprogrammet.)

- Staten skal ha ansvaret for en hensiktsmessig veiutbygging i landet, og all bruk av bompenger, veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere beskatning av trafikantene. / Prinsipielt bør avgifter reduseres og deretter vris over mot forbruk.

- “Dersom det brukes avgifter for å finansiere infrastruktur vil Fremskrittspartiet at det skal være samsvar mellom avgifter og kostnader knyttet til investering, drift og sikkerhetstiltak. Vi avviser bruk av avgift for å regulere bruk av transportformer.”

I FrPs landsstyres innstilling til nytt handlingsprogram for 2009-2013, står følgende:

- “Fremskrittspartiet mener fylkesmannsembetets rolle i dagens forvaltningssystem bør gjennomgås med tanke på avvikling. Deler av embetets oppgaver knyttet til innsigelser etter Plan- og bygningsloven kan utføres av en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til legalitetskontroll.”

- Liberalisere økonomien for å skape større vekst og mer velferd.

- Jobbe for mer frihandel.

- Om bedriftsbeskatning:  “Fremskrittspartiet vil ha et skattesystem som motiverer til investeringer, vekst og nyskaping. Dette forutsetter vesentlig lavere skatte- og avgiftssatser og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår.”

- Om avgifter: “Vi vil ellers ha et så enkelt system som mulig, og finner det nødvendig å tilpasse avgiftssystemet og avgiftsnivået til den internasjonale konkurransen.”

- “Vi erkjenner at Norge er et langstrakt land, hvor bilbruk er en viktig del av infrastrukturen. Bilrelaterte avgifter som engangsavgiften ved kjøp av ny bil, årsavgiften, omregistreringsavgiften og avgifter på drivstoff skal reduseres, og vrakpanten økes.”

- Ha et lavest mulig skatte- og avgiftsnivå

- Sikre bedriftene internasjonalt konkurransedyktige skattebetingelser.

- At avgifter i større grad skal øremerkes til å betale for utgifter den avgiftsbelagte tjenesten/varen påfører samfunnet.

- Redusere bilrelaterte avgifter.

- “Fremskrittspartiet vil bedre rammebetingelsene for [Reiselivsnæringen] blant annet ved merkevarebygging av Norge som reisemål, ivaretakelse av vår kulturarv og natur, ved vern tilrettelagt for bruk.”

- “Fremskrittspartiet mener kjernekraft er en av flere teknologier som [bør] vurderes.”

- “Det må legges til rette for etablering av lønnsomme kull- og gasskraftverk. Slike kraftverk bør ha de samme miljøkrav i Norge som i EU. Dersom det stilles særnorske krav om CO2-rensing, må staten ta ekstrakostnadene ved det. Eierne av gasskraftverk skal i så fall ta CO2-kostnader tilsvarende eventuelle CO2-kvoter på nivå med EU-land. Et CO2-kvotesystem må være integrert med EU, og tildele vederlagsfrie CO2-kvoter til industri og næringsliv på linje med EU.”

- “Siden 2001 har produksjonen av olje på norsk sokkel falt med om lag 30 prosent. Fremskrittspartiet vil føre en offensiv politikk for å motvirke en videre negativ utvikling i produksjonen.”

- Det er viktig å sikre tilgang på nye attraktive letearealer [for olje], også i nordområdene

- Åpne for økt petroleumsvirksomhet i Nord-Norge, herunder områdene Nordland VI og VII, samt Troms II.

- Grunneiers interesser bør sikres bedre når det gjelder allmennhetens grense mot innmark og privat sfære. Det generelle forbudet mot bygging i 100-meters sonen skal fjernes, men det må samtidig sikres at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten.

- Oppheve kjerneområdet for rovdyr

- La lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen.

- At grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen

- At det må pålegges staten å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovviltforvaltning.

- Klimateksten er stort sett beholdt.

- Norske forpliktelser i Kyoto-avtalen bør sikre kostnadseffektivitet og nytte for miljøet, uten å påføre norske interesser alvorlige konsekvenser. (Min utheving)

- “Vi ønsker å legge til rette for at innbyggerne kan være miljøvennlige blant annet gjennom skatte- og avgiftssystemet. Vi mener at forbud, påbud, restriksjoner og økte avgifter vitner om liten tro på enkeltmenneskets vilje og evne til å ta ansvar eller handle miljøvennlig.” (Min utheving)

- “Dette [endring av polhavisen] vil også åpne for en utvikling av havnefasiliteter og tilhørede infrastruktur i nord, også på Svalbard som ligger plassert midt i området. Det vil i den forbindelse bli nødvendig å vurdere om man kan opprettholde de strenge restriksjonene rundt Svalbard, eller om den teknologiske utviklingen gjør at disse kan mykes opp.”

- Åpne nye områder for all aktivitet, også petroleumsaktivitet

- Vurdere økt aktivitet på og rundt Svalbard.

- Øke hastigheten på moped til 60 km/t.

- “Fremskrittspartiet vil bedre sikkerheten og øke kapasiteten på landets veinett, noe som også må omfatte løsninger som leder trafikk unna byene. Det vil således ikke være behov for sterke restriksjoner på veitrafikken. Alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder, noe som innebærer et høyhastighets-veinett som binder byer og regioner sammen på en effektiv, sikker og miljømessig måte.” (Mine uthevinger)

- Bompenger, veiprising eller andre former for direkte brukerbetaling kan derfor [fordi det er beskatning av trafikantene] ikke kreves for bruk av det offentlige veinettet

- Bomstasjoner skal ikke settes på veier som allerede er offentlig finansiert, og det skal finnes relevant omkjøringsvei. Bompenger skal ikke benyttes til å finansiere kollektivformål eller andre formål utenom prosjektet.

- Nedbetale gjelden til bompengeselskapene og dermed fjerne dagens bomstasjoner på offentlige veier.

- Redusere registreringsavgiften til selvkost for å dekke faktiske kostnader ved registrering/omregistrering av kjøretøy.

- Redusere og fjerne avgifter og skattlegging av transport og kjøretøy som ikke er relatert til betaling for bruk av infrastruktur eller faktisk utførte tjenester.

- At det åpnes for modulvogntog med økt lengde, og med økt totalvekt på våre stamveier.

- Overføre forvaltningsansvaret for bruk av snøscooter til lokale myndigheter og tillate personer som har fylt 13 år en begrenset anledning til å kjøre snøscooter under oppsyn.

- Kryssubsidiering av transportsystemer er uheldig og kan føre til overdreven satsing på kollektivtransport som ikke er kostnadseffektiv. Fremskrittspartiet støtter prinsippet om rett transportmiddel på rett sted i det samlede transportapparatet.

- Avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk.

Det var det. Ganske groteskt, spør du meg – en fullstendig rasering av viktige hjørnesteiner i norsk miljøpolitikk. Forhåpentligvis får jeg snart tid til å se på deres politikk i forhold til menneskerettighetene.