Jeg er trist og opprørt. Israel må ut av Gaza snarest, og Israels politikk gjør meg sint – det har den alltid gjort. Men de folka som knuser Oslo sentrum løper Israels ærend, ikke palestinernes. Jeg oppfordra til motdemonstrasjon mot Siv Jensens appell foran Stortinget sist torsdag i et håp om at nok fredelige demonstranter ville gi liten plass til pøbel. Jeg tok feil, og jeg var dessverre pessimist foran dagens demonstrasjon. Jeg fikk ikke vært der selv, men basert på medierapportene ser jeg at jeg hadde rett i å vente meg det verste. De folka som bråker bruker Gazademoene som påskudd til hærverk. Det er så utrolig kjipt, fordi denne lille gruppa gjør det umulig å demonstrere fredelig. Derfor mener jeg at hardt må settes mot hardt. Det bør ikke være vanskelig å lokalisere de som leda an og åpna slusene for vold. De bør få straff, og straffes så hardt som det er mulig. Ungdommene som gjorde hærverk kunne gjøre det fordi de fikk signaler fra noen om at det var akseptabelt. Disse ungdommene trenger oppfølging i tillegg til den straffa de måtte få, og de som ikke ble tatt må prates med. Lærere og foreldre må ta ansvar og diskutere politisk engasjement, Midtøsten-konflikten og samfunnsansvar med dem. Det får ikke hjelpe om det ikke er samfunnsfagtime på skolen. Og det er sikkert mye annet som bør gjøres som jeg ikke klarer å tenke på nå. Jeg syns bare dette er fryktelig triste dager.