I en kommentar til “Fremskrittspartiets grove løgner”, skriver Ann Cecilie Klaunes: “La dem prøve seg i en periode, hvor stor skade kan de få gjort på fire år?”

Svogeren min sa det samme i en familiemiddag i går (han er for øvrig en intelligent fyr), og jeg hører stadig flere som trekker fram det samme poenget. “Nå er det vel på tide at de får prøve seg også.” “Alle andre har fått prøve seg – hvorfor ikke dem?”

Dette er en livsfarlig likegyldig holdning til politikk. Om det er politikerne eller velgerne eller mediene som har skylda for holdningen bryr jeg meg ikke om. Men jeg vil advare mot å godta den. Politikk handler ikke om hvem sin tur det er. Det prøvde de i Athen for over 2000 år siden, og siden har ingen andre prøvd. Det er det en grunn til. Politikk handler nemlig om hvilke verdier vi vil at landet skal styres etter – hva slags løsninger ønsker vi å få? De som tenker at Frp må få prøve seg bruker det enten som vikarierende motiv for å stemme på dem, eller så veit de ikke hva Frp ønsker å få til.

I nevnte post har jeg tatt for meg Frps alternative budsjett og stortingsvalgsprogram for inneværende periode, og sett på hva de vil kutte innen velferdsordninger (i vid forstand). Arbeidsledighets- og uføretrygden vil få lide, og alle som er med i fagforeninger vil miste skattefradraget for den kontingenten. Ille er det også at Frp vil fjerne det meste av ordninger som støtter opp under minoriteter og urbefolkningen i Norge, både innvandrere og asylsøkere, minoritetsspråklige, homser og lesber og bifile og samer. Om kronebeløpene her og der er små, så sier det noe om hva slags samfunn de vil ha. De sterkestes rett vil bli viktigere. Bare så synd at folk flest ikke er i den gruppen som er sterkest i Frp-samfunnet…

Det jeg ikke skrev noe om, og som jeg satser på å gjøre en gjennomgang av snart, er hva slags kutt de vil gjøre i miljøvern, og hvordan de vil kutte i støtten til alle som kan være uenige med dem. For Frp betyr miljøet lite når vår komfort og bedagelighet møter klimaproblemene. Og det å stimulere til en fri samfunnsdebatt kan være farlig for Frps rolle i norsk politikk.

Riktignok verner Frp om deler av velferdsstaten – helse, eldre og skole, først og fremst – men deres syn på velferdsordninger og staten er i bunn og grunn liberalistisk. Mange Frpere trykker Ayn Rand (se også her) til sitt bryst. Se f.eks. her, her, her, her og ikke minst her. Dette tankegodset handler om å fjerne mest mulig av statens “innblanding”, og overlate folk til seg selv. Alt som smaker av fellesskap er fy.

Frp vil riktignok neppe få rent flertall, og vil kanskje bli moderert av Høyre. Men også i Høyre finnes det liberalister og innvandrerskeptikere, og denne fløyen der vil kunne få mer å si. Men hvis Frp og Høyre aleine får flertall, vil Frp være så store at Høyre blir nødt til å bøye seg i mange spørsmål, eller bli nødt til å innsette en Ap-regjering.

Siv Jensen har antakeligvis en drøm om å være Norges Margareth Thatcher – en nyliberalistisk reformator som setter i verk flest mulig reformer som det er vanskelig å skru tilbake. Fire år med henne kan gjøre såpass mye skade at det vil ta mye mer enn fire år å rette det opp igjen. Så vær så snill – slutt å si “La dem prøve seg”! Det fører til sånne meningsmålinger som dette.